Hjem / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte nyheter / 2009 / 03 / – Ikke nødvendig å bli universitet først

– Ikke nødvendig å bli universitet først

Rektor Sissel Østberg mener en eventuell fusjon ikke vil påvirke prosessen fram til profesjonsuniversitet.
Print artikkel i utskriftsvennlig format
Kommenter artikkelen

Fagforeningene på HiO inviterte tirsdag til åpent møte om arbeidet med en mulig sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. Møtet ble ledet av internasjonal koordinator/høgskolelektor Vera Berg (Avd. LUI) på vegne av Forskerforbundet.

Flere møtedeltakere uttrykte bekymring for at en eventuell fusjon vil gjøre prosessen fram til universitet vanskeligere, blant annet professor Ragnar Audunsson (Avd. JBI) og rådgiver Thove Hov Eggen (Avd. EST).

– Fusjonen vil kreve så mye ressurser at det som blir igjen til profesjonsuniversitetet vil gå tapt. Derfor vil jeg snu på rekkefølgen, sa Audunsson.

– Hvordan skal dette gå i praksis? Hva vil det koste, og hva vil vi vinne? sa professor Frank Meyer (Avd. SAM).

Tilhørere

For første gang på HiO var det anledning til å diskutere saken i et større forum.

Villet og diskutert

– HiAk vil neppe vente hvis vi venter, svarte rektør Sissel Østberg. Hun understreket betydningen av dialog.

– Jeg vil gjerne at dette er noe som er villet og diskutert, sa Østberg om fusjonsplanene.

Hun mener at man først må sette igang når avgjørelsen eventuelt er besluttet. Men Østberg legger ikke skjul på at det vil kreve ressurser.

– Én kostnad er arbeidstid, sa hun.

Østberg understreket at HiO ikke skal kutte, men skal vokse.

– Nå har vi en sjanse til å skape noe spennende, la hun til. – Men jeg er helt enig med dem som har sagt at det har vært lite debatt.

Alternativer

I innledningen tok Østberg opp spørsmål som Hvor står vi? Hva er besluttet? Hvilke alternativer finnes?

Sissel Østberg

– Nå har vi en sjanse til å skape noe spennende, sa rektor Sissel Østberg.

– Vi må forholde oss til UiO, men en fusjon er uaktuelt, sa hun om det siste spørsmålet. Heller ikke med UMB.

– Jeg mener det absolutt er grunn til å fortsette samarbeidet. Men UMB er ikke klar for fusjon, og det er ikke aktuelt for oss, mente Østberg. Heller ikke samarbeidsparnerne i Oslofjordalliansen er aktuelle fusjonspartnere.

Begge kan vokse

Når det gjelder en eventuell sammenslåing av HiO og HiAk dro Østberg fram to argumentasjonsrekker. Den ene er at det er snakk om å slå sammen slik at begge kan vokse.

– HiO og HiAk vil ha 20 000 studenter om ganske kort tid, sa hun.

Den andre argumentasjonsrekken hun tok opp var veien til profesjonsuniversitet.

– HiO og HiAk har bare sykepleierutdanningen til felles, men ingenting tyder på en reduksjon i sykepleierfeltet.

Østberg understreket at de andre fagene HiAk har, er supplerende.

– Sammen vil vi ha så å si alle typer lærerutdanning.

Utelukker ikke hverandre

Prosessen fram mot profesjonsuniversitet og fusjonsplanene utelukker ikke hverandre, mente Østberg.

– En eventuell sammenslåing vil ikke påvirke prosessen fram til universitet. Jeg kan ikke se at den ene prosessen vil forsinke den andre.

– Men jeg er åpen for alle mulige innvendinger, avsluttet hun.

Erfaringer fra Tromsø

Øyvin Ytreberg, tidligere hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Høgskolen i Tromsø fortalte om erfaringer fra sammenslåingsprosessen i Tromsø mellom universitetet og høgskolen.

Han betegner seg som pragmatisk i forhold til fusjonen.

Øyvin Ytreberg

Øyvin Ytreberg fra Universitetet i Tromsø understreket betydningen av et fusjonssekretariat.

– Forskerforbundet har ligget veldig lavt, og de har ikke tatt stilling til fusjonen, sa Ytreberg.

Innlemmet i universitetet

Per i dag har institusjonene felles styre og rektor. I august vil siste del av fusjonen gjennomføres ved at faktultetsstrukturen endres.

– Juridisk er høgskolen innlemmet i universitetet, derfor er alle universitetets tidligere styrevedtak gyldige, forklarte Ytreberg.

Fusjonsprosessen går tilbake til 1997 da det første rektorinitiativet kom.

– I 2007 begynte man med møter slik som dette, men da hadde de gjort flere vedtak, sa Ytreberg.

Fusjonssekretariat

Ytreberg understreket betydningen av et fusjonssekretariat.

– Det er viktig å ha dyktige folk der.

Videre fortalte han om at det var opprettet 80-100 arbeidsgrupper.

– Vi hadde gode fagforeningsrepresentanter i disse gruppene. Her gikk det med 50-80 årsverk. Det er derfor en viss fare for at man får et viss produktivitetstap.

– Og når det gjelder økonomi har det ikke kommet ekstra penger. Jeg tror det også vil gjelde andre, mente han.

– Hvem blir min sjef?

– Ikke mange måtte gå, men noen har fått andre arbeidsoppgaver. Og spørsmålet som mange har vært opptatt av er. Hvem blir min sjef?

[Tekst og foto: Erik Stewart]

Les mer


Leserkommentarer til artikkelen

Hvor tar vi det fra?

Det er flott at rektor nå er åpen for å identifisere ’omkostningene’ som vil knytte seg til HiO-HiAk-prosjektet. I en fusjoneringsprosess er det lett å se for seg at andre prosjekter kan komme ’på vent’, og som man erfarte i Tromsø, så vil det være nødvendig i perioder å ’fryse’ andre prosesser for i det hele tatt å få tatt beslutninger. Det er å håpe at dr. gradsetableringene i HiO og andre universitetsretta aktiviteter ikke blir for hardt ramma. Like farlig er det å la blikket forsvinne fra undervisninga. Før vi da vet ordet av det, kan vi risikere at studiepoengene fordamper og millioner av kroner blir liggende tilbake i Finansdepartementet. At økonomirapporten på HiO for 2008 viser oss at SU, LUI og administrasjonen har store underskudd demper også optimismen. Vi kan vel ikke regne med at IU donorer sitt overskudd til å smøre fusjoneringsprosessen?

Hva med den økonomiske situasjonen på Kjeller? Signalene derfra er tvetydige. De ber oss ut på teater. Det lover bra. Valg av stykke - Les Misérables – er dog urovekkende.



Erik Grønvold (28. mars 2009)

Fusjonen koster

I innlegget til Øyvin Ytreberg om erfaringene med fusjonen i Tromsø (universitetet og høgskolen) kom det tydelig fram at fusjonen koster betydelige midler. Jeg mener å huske at han nevnte 65 årsverk. Det må være legitimt å spørre hvor skal disse midlene komme fra? Eller - hvor skal midlene tas fra?

Ytreberg gjorde det også klart at det heller ikke ble gitt ekstra midler til fusjonen i Tromsø, og så langt er det ingen grunn til å tro at dette vil skje i hovedstaden, når det ikke skjer i distriktet.

Rektor er fortsatt svar skyldig hvor midlene skal tas fra. Hvilke deler av virksomheten skal vi redusere, når vi trenger et titalls årsverk på fusjonen.



Frank Meyer, medlem av AMU og professor ved SAM (25. mars 2009)
Antall Svar( 1 )   [vis/skjul]

RE:Fusjonen koster

Ledelsens plan for å dekke kostnadene ved en eventuell fusjon kan oppsummeres på følgende måte.
1. Prosjektgruppa vil legge fram en oversikt over spesielle kostnadsområder. Dette vil danne grunnlaget for saken som legges fram for styret i oktober. Vedtaket om en eventuell fusjon vil med andre ord også baseres på en kostnadsberegning.
2. Det vil for budsjettåret 2010 bli satt av strategimidler som bl.a. kan brukes til å frikjøpe folk fra andre arbeidsoppgaver.
3. Alle på HiO må regne med å bruke mye av sin tildelte ressurs til administrasjon og møter til denne saken i 09/10.
4. Noen vil også se samarbeidet med HiAk som en del av sitt faglige fornyingsarbeid.
5. Det er for en eventuell fusjon HiO-HiAk ikke snakk om å bruke den samme mengde årsverk som FF i Tromsø har beregnet for sin fusjon. Øivind Ytterberg nevnte selv at han anså en eventuell HiO-HiAk-fusjon som mye enklere og mindre kostnadskrevende enn den de har gjennomført i Tromsø.
6. Vi kommer sikkert til å søke KD om støtte til en eventuell fusjon, men erfaringen fra andre steder tilsier at vi ikke kan forvente store beløp. Det vil bety langt mer positivt for vår økonomi om vi blir tildelt flere fullfinansierte studieplasser. Dette arbeides det aktivt for.



Sissel Østberg (26. mars 2009)

HiAK utfyller HiO

Seminaret var meget informativt. HiAK er ikke en ukjent fugl for oss på Ingeniøravdelingen (IU), de har kompletterende seksjoner til vår virksomhet, f.eks. Produktdesign-seksjonen. På IU har vi ansatt flere dyktige medarbeidere fra HiAK, både forelesere og en studieleder, vi har brukt hverandre for sensurering, leiet inn timelærere fra HiAK og dette semesteret har vi en masterstudent derfra som gjør sin masterthesis her på IU.
Seminaret ga en god bakgrunn til nytten av sammenslåing, som representanten fra Tromsø sa, så ble det noe uro, uro er en mulighet til kreativitet og nytenkning.
Innleggene fra salen kom mest fra de med min hårfarge, nemlig grått, de var redde for endringer. Man kan ha det godt når man sitter stille, men i lengden er det farlig.

Jeg ønsker HiOs ledelse lykke til med å lose denne fusjonen i havn snarest mulig.
Thor E. Hasle



Thor E. Hasle (20. mars 2009)
Antall Svar( 1 )   [vis/skjul]

RE:HiAK utfyller HiO

Det er ikke nok å ønske ”lykke til” til ledelsen Thor. Begge rektorene forutsetter nemlig at det må bli et godt (for)ankret ønske om fusjon blant de ansatte før det blir noe av. Da må du ikke sette deg ned igjen. Få med deg dine på IU og rydd i skjærgården! Det er ureint farvann – og vinden vil nok komme fra flere kanter.



Erik Grønvold (22. mars 2009)

Fusjonering som frigjørende begivenhet

Finanskrisa fører til at økonomer fatter ny interesse for å jobbe i statlige høgskoler. For økonomi- og revisorutdanniga ved SAM kan dette bidra til et faglig løft. Vi på SAM ser at det nå kan bli mulig å få professor-kompetente økonomikolleger, og masterstudier kan etableres innen økonomi (på egen kjøl). Mange studenter har gitt mye penger i kassa i mange år - og flere kan det bli.

Sjøl om HiAk ikke har større økonomimiljø å tilby, kan fusjonering også gjøre økonomiutdanninga større og sterkere. Hvordan kan det skje? - Svaret finner vi i vernepleierutdanninga ved HiAk. Den er stor, og vil ved en fusjonering naturlig samorganiseres med sosialfaga på HiO(velferd inkl.) En økning på nesten 1000 studieplasser på sosialfagsida på SAM vil legge grunnlag for en rein sosialfaglig avdeling, og økonomiutdanninga vil (måtte) søke andre partnere innen økonomi/administrasjon/ingeniørfag og etablere en ny avdeling.

Et fristende scenario - eller skal vi stille spørsmålstegn ved fusjoneringsplanene?



Erik Grønvold - FF-klubbleder ved SAM (19. mars 2009)

Det er ikke størrelsen det kommer an på

men kvaliteten. Og i dette tifelle er det en sammenheng mellom kvalitet og størrelse, det oppdager man hvis man ser saken i et 10års perspektiv. Langsiktig perspektiv er faktisk det eneste gyldige her. Penger og tid som vil gå med for å komme i havn er ikke argument av betydning om 10 år. Tyngde og posisjon nasjonalt og internasjonalt er og vil være av stor betydning for å få forskningsoppdrag og være attraktiv som forskningspartner og utdanningspartnere nasjonalt og internasjonalt. HiO er ikke særlig synlig i dag, det er mange som ikke vil leke med oss. Det er gjerne slik at vi alle ser etter en partner som er litt bedre og mer interessant enn oss selv. HiAK og HiO vil til sammen utgjøre et større fagmiljø, flere forskere og gode lærere, det vil gjøre oss mer attraktive for flere gode fagfolk, studenter og samarbeidspartnere.



Dagrun Kvammen (18. mars 2009)
Antall Svar( 1 )   [vis/skjul]

RE:Det er ikke størrelsen det kommer an på

De fleste ville nok mene at HiO har en tilstrekkelig størrelse for å skape kvalitet (femte største utdanningsinstitusjon i Norge). Hvis JEG hadde vært leder av internasjonalt kontor, med ansvar for administrative sider ved internasjonalisering, ville jeg tenkt at mulighetene ble utvidet i en ENDA større institusjon enn HiO. ”Det er ikke mange som vil leke med oss”, skriver du. Hvilke høgskoler og universiteter i Norge er attraktive for utenlandske studenter og lærere?



Erik Grønvold (18. mars 2009)