Det er flott at rektor nå er åpen for å identifisere ’omkostningene’ som vil knytte seg til HiO-HiAk-prosjektet. I en fusjoneringsprosess er det lett å se for seg at andre prosjekter kan komme ’på vent’, og som man erfarte i Tromsø, så vil det være nødvendig i perioder å ’fryse’ andre prosesser for i det hele tatt å få tatt beslutninger. Det er å håpe at dr. gradsetableringene i HiO og andre universitetsretta aktiviteter ikke blir for hardt ramma. Like farlig er det å la blikket forsvinne fra undervisninga. Før vi da vet ordet av det, kan vi risikere at studiepoengene fordamper og millioner av kroner blir liggende tilbake i Finansdepartementet. At økonomirapporten på HiO for 2008 viser oss at SU, LUI og administrasjonen har store underskudd demper også optimismen. Vi kan vel ikke regne med at IU donorer sitt overskudd til å smøre fusjoneringsprosessen?

Hva med den økonomiske situasjonen på Kjeller? Signalene derfra er tvetydige. De ber oss ut på teater. Det lover bra. Valg av stykke - Les Misérables – er dog urovekkende.

I innlegget til Øyvin Ytreberg om erfaringene med fusjonen i Tromsø (universitetet og høgskolen) kom det tydelig fram at fusjonen koster betydelige midler. Jeg mener å huske at han nevnte 65 årsverk. Det må være legitimt å spørre hvor skal disse midlene komme fra? Eller - hvor skal midlene tas fra?

Ytreberg gjorde det også klart at det heller ikke ble gitt ekstra midler til fusjonen i Tromsø, og så langt er det ingen grunn til å tro at dette vil skje i hovedstaden, når det ikke skjer i distriktet.

Rektor er fortsatt svar skyldig hvor midlene skal tas fra. Hvilke deler av virksomheten skal vi redusere, når vi trenger et titalls årsverk på fusjonen.

Seminaret var meget informativt. HiAK er ikke en ukjent fugl for oss på Ingeniøravdelingen (IU), de har kompletterende seksjoner til vår virksomhet, f.eks. Produktdesign-seksjonen. På IU har vi ansatt flere dyktige medarbeidere fra HiAK, både forelesere og en studieleder, vi har brukt hverandre for sensurering, leiet inn timelærere fra HiAK og dette semesteret har vi en masterstudent derfra som gjør sin masterthesis her på IU.
Seminaret ga en god bakgrunn til nytten av sammenslåing, som representanten fra Tromsø sa, så ble det noe uro, uro er en mulighet til kreativitet og nytenkning.
Innleggene fra salen kom mest fra de med min hårfarge, nemlig grått, de var redde for endringer. Man kan ha det godt når man sitter stille, men i lengden er det farlig.

Jeg ønsker HiOs ledelse lykke til med å lose denne fusjonen i havn snarest mulig.
Thor E. Hasle

Finanskrisa fører til at økonomer fatter ny interesse for å jobbe i statlige høgskoler. For økonomi- og revisorutdanniga ved SAM kan dette bidra til et faglig løft. Vi på SAM ser at det nå kan bli mulig å få professor-kompetente økonomikolleger, og masterstudier kan etableres innen økonomi (på egen kjøl). Mange studenter har gitt mye penger i kassa i mange år - og flere kan det bli.

Sjøl om HiAk ikke har større økonomimiljø å tilby, kan fusjonering også gjøre økonomiutdanninga større og sterkere. Hvordan kan det skje? - Svaret finner vi i vernepleierutdanninga ved HiAk. Den er stor, og vil ved en fusjonering naturlig samorganiseres med sosialfaga på HiO(velferd inkl.) En økning på nesten 1000 studieplasser på sosialfagsida på SAM vil legge grunnlag for en rein sosialfaglig avdeling, og økonomiutdanninga vil (måtte) søke andre partnere innen økonomi/administrasjon/ingeniørfag og etablere en ny avdeling.

Et fristende scenario - eller skal vi stille spørsmålstegn ved fusjoneringsplanene?

men kvaliteten. Og i dette tifelle er det en sammenheng mellom kvalitet og størrelse, det oppdager man hvis man ser saken i et 10års perspektiv. Langsiktig perspektiv er faktisk det eneste gyldige her. Penger og tid som vil gå med for å komme i havn er ikke argument av betydning om 10 år. Tyngde og posisjon nasjonalt og internasjonalt er og vil være av stor betydning for å få forskningsoppdrag og være attraktiv som forskningspartner og utdanningspartnere nasjonalt og internasjonalt. HiO er ikke særlig synlig i dag, det er mange som ikke vil leke med oss. Det er gjerne slik at vi alle ser etter en partner som er litt bedre og mer interessant enn oss selv. HiAK og HiO vil til sammen utgjøre et større fagmiljø, flere forskere og gode lærere, det vil gjøre oss mer attraktive for flere gode fagfolk, studenter og samarbeidspartnere.