Mange meninger om utredning
– Dette er begynnelsen på en høringsprosess på HiO, sa rektor Sissel Østberg da hun åpnet allmøtet i et nesten fullsatt auditorium 3 i P52.
– Jeg vil bestrebe meg på å lytte mest mulig. Jeg kommer til å bevisst være mer lyttende enn argumenterende.

Innlederne: Nina Waaler Loland, Anna Wergeland, Mette Tollefsrud, Erik Grønvold og Ragnar Audunson.
– Stort potensial
Dekan Nina Waaler Loland ved Avdeling for helsefag la vekt på begrepet kvalitet.
– Spørsmålet er: Hvordan vil en sammenslåing føre til økt kvalitet innen utdanning og forskning?
– På flere variabler er HiO og HiAk nokså like. Og noe av det mest interessante slik jeg ser det er at det er lite overlapping. Jeg tror at det her er et stort potensial, sa hun.
Men hun understreket at et ikke er noen linjær sammenheng mellom kvalitet og størrelse.
– Og hevingen av kvalitet ved en sammenslåing kommer ikke av seg selv, det må hard jobbing til.
Waaler Loland la vekt på viktigheten av lignende møter i avdelingene. Et slikt møte er allerede planlagt på Avdeling for helsefag.
– Starter i gal ende
Professor Ragnar Andreas Audunson ved Avdeling for Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag mente at utredningen starter i gal ende.
– Min viktigste innvending er at det organisatoriske ved en fusjon gjør at man starter med det administrative. Man bør starte med det faglige, mener Audunsson.
– Derette kan man se på hvilke organisatoriske strukturer dette fører til.
Han mente at en svakhet ved utredningen er at fordelene ved fusjon ikke er godt nok dokumentert.
– Ja til samarbeid om faglige prosjekter, men ikke start med det organisatoriske, sa Audunson.
– Betinget ja
– Jeg gir en betinget positiv ja til fusjon, sa høgskolelektor Mette Tollefsrud ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI).
– Oslo og Akershus sees på som én region. Det er regionalt samarbeid på andre områder og det er en sterk befolkningsvekst. Dette bildet må vi som utdanningsinstitusjon forholde oss til. Hvordan skal HiO klare dette på egenhånd?
Hun nevne også at høgskolene utfyller hverandre.
– De er like, men også forskjellige. En sammenslåing vil kanskje gjøre oss bedre rustet til å møte et samfunn i endring, mente hun.
Etterlyser scenarier
Leder av Forskerforbundet på HiO Erik Grønvold uttrykte bekymring rundt det å få til en debatt.
– I utvalget endte jeg opp med å få inn en dissens, sa han.
– Hva kan vi gjøre framover? Det er absolutt nødvendig å få tilleggsmateriale på bordet.
– Det som blir mine hovedpunkter i dissensen er at det ikke foreligger noen scenarier. Det mener jeg hadde vært mulig å få til. I tillegg mener jeg at det burde ha vært mer vekt på utdanning og forskning.
Et annet forhold som Grønvold å på som problematisk, er forskjellene mellom HiO og HiAk.
– Studiekvalitet det aller viktigste
Leder av Studentparlamentet Anna Wergeland la vekt på studentdemokrati.
– En av våre største skepsiser er muligheten til å nå ut til studentene både ved en to- og trecampusmodell, sa Wergeland.
– Utdanningskvaliteten på bachelor bør ikke forringes. Dette gjelder både ved sammenslåing og på vei til universitet.
Hun understreket at det i tillegg pågår andre prosesser som er viktig. For det første er ny nasjonal studentorganisasjon er på trappen.
– Det er positivt, men vil selvfølgelig påvirke studentene, mente Wergeland.
I tillegg er det aktuelt å slå sammen studentsamskipnadene OAS og SiO.
– Men det er studiekvaliteten som er det aller viktigste.

Det var stort oppmøte og engasjement under allmøtet, men få studenter kom.
Organisatorisk grunnmur
Etter innlederne hadde sagt sitt var ordet fritt.
Førsteamanuensis Theo Koritzinsky ved Avd. LUI tror høgskolene vil fusjonere.
– Om fire-fem år vil vi ha en felles høgskole. Grunnmuren for blant annet Erik og Rangnvald er det faglige. I utredningen er det derimot det organisatoriske som er grunnmuren, understreket han.
– Ikke god nok
– Det store problemet med rapporten er at den ikke holder mål, mente professor Frank Meyer ved Avdeling for samfunnsfag.
– Rapporten skulle gi oss svar, men holder ikke helt faglig sett. Store deler er deskriptive. Så er konklusjonen "ja". Det som mangler er det argumentative leddet som fører til konklusjonen. Dette er ikke godt nok bearbeidet, derfor er ikke kvaliteten god nok.
– Og jeg mener at rapporten er spesielt dårlig utredet til hvordan en fusjon vil påvirke studentene. Fusjonen vil dessuten bli dyr, sa Meyer.
– Kostnadene må avklares
Høgskolelektor Riccarda Pfeiffer minnet om at hun på forrige allmøte kom med økonomiske betenkeligheter.
– Jeg mener kostnadene må avklares. Hva skal nedprioriteres? Jeg er ikke prinsipielt imot en sammenslåing, men det skal økonomisk ikke gå utover veiledning og undervisning av studentene.
HiAk bør ikke bygge opp med våre ressurser for å komme opp på vårt nivå. Jeg er enig med Frank, send utredningen tilbake.
– Har ikke klart å gi grunnlag
Førsteamanuensis Bennedichte C. R. Olsen fra Sosialforsk har sittet i styringsgruppen.
– Den skulle sikre kvaliteten på rapporten og gi et grunnlag for å ta en beslutning. Jeg er lei meg for å ha sittet i en gruppe som ikke har klart å gi det grunnlaget som er nødvendig, sa hun.
– Er det noen jeg kan leke med?
Jeg er redd Theos spådommer er riktige, sa professor Rune Ottosen ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag.
– Jeg må si jeg gruer meg. Jeg har sett på hjemmesidene til HiAk, og da spør jeg meg: Er det noen jeg kan leke med?
Ottosen er sikker på at HiO vil bli profesjonsuniversitet.
– Men jeg vil spørre ledelsen: Har vi ressurser til å holde på med to prosesser samtidig?
Etterlyste faglige argumenter
Avdelingsdirektør Lars Albertsen ved Avdeling for sykepleierutdanning spurte hvorfor alle faglige bare snakker om administrative forhlold.
– Det hadde heller vært interessant å høre faglige argumenter. La dette være en prosess, det er begynnelsen på en prosess der det faglige skal være styrende.
– Det faglige skal være styrende
– Jeg gjentar at det er det faglige som skal være styrende, la Nina Waaler Loland til.
– Jeg er enig i at utredningen er en kartlegging av eksisterende virksomhet, sa hun. – Og en sammenslåing ikke skal gå utover kvaliteten.
– Vi er i starten
– I forhold til studentenes situasjon tror det er viktig å vise studentene resultatene av studentevalueringene, sa Anna Wergeland.
– Jeg tror det er viktig å vise studentene hva som skjer: Disse tiltakene har vi satt i verk, dette er grunner til at vi ikke har satt i verk andre. Dette vil bedre studiekvaliteten.
Hun sa seg enig i påstandedene som er kommet om at at rapporten er dårlig på å utrede studentenes situasjon.
– Ja, kan være enig, men vi er i starten, det er noe som kan komme etter hvert.
Prosess
– Uansett så må det være en prosess, mente Mette Tollefsrud.
– Det er ikke sikkert at det er naturlig for deg, Rune, å leke med noen på HiAk. Det må utgå fra behov.
– Jeg vil støtte Lars på at vi starter de faglige diskusjonene, la Erik Grønvold til.
– Jeg tror mange drømmer seg tilbake da vi var mindre og flere, men ingen vil tilbake, sa studieleder og Dag Karterud ved Avdeling for sykepleierutdanning.
Regional slagkraft
– Det er HiO i regionen vi må se på, mente høgskoledirektør Åsulv Frøysnes.
– Det er et viktig grunnlag. HiO har svak politisk slagkraft, men HiO-HiAk vil ha en helt annen slagkraft. Og UiO vil uansett være en viktig faglig samarbeidspartner. Det grunnlaget som nå er lagt bør være grunnlag for diskusjon videre.
– Hva er viktig institusjonelt?
Dekan Dag Jenssen ved Avdeling for samfunnsfag støttet hensynet til Oslo og Akershus som en region.
– Hvorfor er det slik at 95 prosent av de på HiAk er positive? la han til. – Om 10-15 år: Hvordan ser landskapet ut da? Alle på HiO bør tenke: Hva er viktig institusjonelt?
– Har ikke vedtatt noe
– Husk at det nå kommer en høringrunde, sa Sissel Østberg. – Det er ikke slik at styret bare skal se på rapporten i oktober.
Hun understreket at styringsgruppen ikke har vedtatt noe.
– Det er styret som skal vedta.
– Min visjon er å til profesjonsunivesitet, fortsatte Østberg, men det skal være et litt annerledes universitet. Det skal gå på yrkesnærhet, ta samfunnsansvar og forholde seg til regionen. Men det skal også være nasjonalt, og ta innover seg de flerkulutrelle utfordringer.
– Så er spørsmålet: Er vi tjent – er samfunnet tjent – med å ha HiAk med på dette, eller er vi tjent med å gå veien alene? avsluttet rektor Sissel Østberg.
[Tekst og foto: Erik Stewart]
Les mer
Leserkommentarer til artikkelen
HiO og HiAk: Journalistikk og atferdsvitenskap
Mitt navn er Per Holth. Jeg er professor i atferdsanalyse ved Avdeling for atferdsvitenskap, HiAk. Referatet fra allmøtet ved HiO i forbindelse med en mulig sammenslåing av Høgskolene i Oslo og Akershus gjengir en del kritiske bemerkninger fra ansatte ved HiO. Jeg registrerer bl.a. at professor i journalistikk, Rune Ottosen skal ha sagt: ”Jeg har sett på hjemmesidene til HiAk, og da spør jeg meg: Er det noen jeg kan leke med?” Referatet gir ikke svar på om Ottosen fant noen potensielle lekekamerater, men lite tyder på at han fant noen, siden han (ifølge referatet) startet med å si: ”Jeg gruer meg.”
Jeg må innrømme at jeg har sett på HiOs nettsider og tenkt omtrent på samme måte – inntil jeg så Ottosen’s kommentar i dette referatet. Kort fortalt har jeg faktisk lenge gått med vage planer for en artikkel om ”journalistikk og atferdsanalyse”. Ottosens kommentar var en påminnelse. Jeg tror at atferdsanalyse kan ha noen viktige bidrag til journalistfaget, og jeg er overbevist om at journalistfaget kan ha betydelige bidrag til alle oss som har eller bør ha formidling av atferdsvitenskap som en viktig del av vår virke.
Kanskje vi allikevel kan vurdere å leke sammen, Ottosen?
Per Holth (08. mai 2009)
Utfordringene i tida fram til vedtak: dokument, debatt. demokrati
Det er en interessant prosess vi har foran oss. De ulike enhetene skal løfte fram en rekke problemstillinger, og kanskje vil mange sågar tore å stille følgende spørsmål: På hvilken måte tjener min avdeling og våre utdanninger på en framtidig fusjon med HiAK? Høringsprosessen står overfor flere utfordringer, la meg kort nevne tre ved hjelp av stikkorda dokument, debatt, demokrati.
Dokument: Vi har fått en utredningsrapport som ikke svarer på de spørsmåla som lå i prosjektgruppas mandat: Vil en eventuell fusjon føre til bedre kvalitet i studiene, og vil den lede til bedre og mer forskning? (For kun å nevne to sentrale spørsmål.) Vi har fått en rapport som evner å presentere utfordringene i sektoren som sådan, men som kun i begrenset grad klarer å tydeligere utfordringene ved henholdsvis HiO og HiAK. Vi har fått en rapport som ikke godt nok får fram forskjellene mellom de to høgskolene, som får dem til å framstå som like langs en rekke variabler, noe som i beste fall tilslører realitetene. Selvfølgelig: Det ligger mye informasjon i rapporten og all honnør til Tor Inge Dovland som åpenbart har gjort det aller meste. Men hvilken plass har det kritiske blikket hatt i prosjektgruppa? Hvorfor velger utvalget å presentere en mengde data uten at disse sammenstilles på en måte som gjør dem interessante, og som kunne gjøre det mulig å se helheten? Et eksempel: Hvilken kompetanse er det på de ulike studiene ved HiAK? Hva er kompetansen på HiAKs yrkesfaglærerutdanning, og på hvilken måte vil denne utdanninga som består av en rekke mindre studier, bidra til at vår egen lærerutdanning blir bedre? Er det faglige og økonomiske utfordringer knytta til ulike studier ved de to høgskolene?
Debatt: At vi har fått en rapport som overlater det meste av arbeidet til debattantene hva gjelder å se de faglige fordeler og ulemper, og hvor leseren selv må vurdere mulige konsekvenser, vil gjøre diskusjonen ytterst vanskelig, og i verste fall vil anbefalingene fra enhetene basere seg på alt fra ren synsing til det som verre er, en på forhånd opptrukket forståelse av at dette er en god ide uavhengig av hva det konkret vil bety for HiO.
Demokrati: Her er vi ved HiOs akilleshæl. Ikke fordi vi mangler demokrati, men fordi mange ansatte allerede nå tror at løpet er kjørt. Er det noen grunn til å bruke krefter på dette når rektorene ved de to høgskolene har bestemt seg og administrasjonen støtter opp under det hele? Mange vil med god grunn spørre seg hvorfor det ble satt ned en prosjektgruppa overhodet. Leser en intervju med Jan Grund - HiAKs rektor og Sissel Østbergs støttespiller - er det ikke mange kritiske anmerkninger. Ifølge Romerike Blad er det nå kun noen små formaliteter igjen før fusjonen er en realitet.
Vilje til demokrati vil komme til syne i hvordan prosessen legges opp fram til styrets møte i oktober. Kanskje tenker vår rektor og administrasjonen at det er viktig å sette i gang med forarbeidet umiddelbart, for å være mer enn godt i gang når det endelige ja kommer? Det skal om jeg har forstått det rett settes ned en rekke tenkegrupper/arbeidsgrupper. Før eller etter styrets vedtak? Vår siste erfaring med slike grupper var i forbindelse med FoU-strategien. Skal vi få det hele gjentatt, at så godt som alle gruppene ledes av folk håndplukket av administrasjonen, hvor de faglig ansatte i beste fall blir statister (som sender inn merknader uten å bli hørt)og i verste fall faglige alibier?
Det viktigste må nå være at avdelingenes anbefalinger og styrets vedtak fattes på et kvalifisert grunnlag, og at arbeidet fram til endelig vedtak legges opp på en måte som skaper tillit slik at den enkelte har lyst til å la sin stemme høre.
Bennedichte C. Rappana Olsen
Ansattes repr. i styringsgruppa
Bennedichte C. Rappana Olsen (29. april 2009)
Je tek alle tre
”Je tek alle tre”…
Jeg ser ikke bort fra at tilnærminga til HiAk – og i særdeleshet vektlegginga av regionhensyn - vil gjøre oss mer nysgjerrige på hva Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås kan representere i ei nær framtid.
Det er mitt inntrykk at HiAk-interessen fra starten av i stor grad var knytta til det som (tilsynelatende) var komplementaritet i fagporteføljen. Etter kort tid ble ”ansvaret for regionen” kronargumentet for fusjonering. Høgskoledirektøren og Mette Tollefsen la hovedtyngden på dette i sine kommentarer på allmøtet… (og vi vet at rektor har samme fokus). Samtidig hørte vi at vi har en utredning som ikke har klart å vise oss hvordan den faglige komplementariteten skal omdannes til faglig kvalitet.
…La oss derfor ta regionsansvaret for Oslo og Akershus på alvor. Da ser vi fort at utredningen burde hatt tittelen ”Én region – to høgskoler og et universitet”. Og samtidig vet vi at Landbrukshøgskolen på Ås hører fortida til, og at vi i dag finner fag på Ås som både er overlappende og komplementære til HiOs og HiAks. At forholdstallet mellom studenter og lærere er 6,1 på UMB, kan jo også virke forlokkende på stressede HiO-lærere uten FoU-tid. (HiAks ansatte har det nok enda strammere enn oss). Mange har jo også vært inne på at kontakt med UMB kan bidra til å skape et gunstig ’universitetssug’ – et sug som kan resultere i et 3-campus-universitet med over 20.000 studenter i 2013?
Erik Grønvold (29. april 2009)




