Mandag 27.april er det HiO-allmøte om HiO-HiAk-rapporten "Én region-to høgskoler". Som leder for Forskerforbundet og med dissens i rapporten vil jeg være en av innlederne på møtet. Da kommer jeg blant annet å sette fokus på følgende:


1. Å begi seg inn i en fusjonering er risikofylt. Det har vært betydelige frustrasjoner knytta til fusjoneringsprosjektene i Norge.

2. Vår rektor tenker seg at vi skal gjøre dette på en litt ’enkel’ måte. Teori og erfaringskunnskap forteller oss derimot at det er vanskelig å avgrense slike prosesser.

3. Det ligger et omfattende arbeid bak den foreliggende utredningen, men det viste seg vanskelig for prosjektgruppa å foreta avklarende analyser i løpet av de knapt fire månedene som gruppa har vært i arbeid. En rimelig konsekvensanalyse må derfor gjøres og bekjentgjøres som en del av høringsprosessen. Du som studieleder og en del andre enhetsledere bør se at det er dere som nå er krumtappene i det videre arbeidet. Det er du og dine medarbeidere som kjenner materien og som kan se for seg hvordan fusjoneringen vil virke inn i hverdagen. ER DERE KLARE TIL Å TA DETTE ANSVARET?

4. Mange på HiAk – og muligens en del på HiO - er forventningsfulle til en fusjonering. Kolleger jeg har møtt på HiO har ofte vært redde for at fusjoneringsprosessen vil bety at en del andre ting vil bli stilt i bero. Andre sier: ”Det er allerede bestemt, så det får gå som det går.” Jeg har lurt en del på om det siste utsagnet er et uttrykk for en kritikk mot manglende mulighet for medvirkning eller om det forteller om en (muligens overflatisk/umiddelbar) positiv forventning til fusjonering – en fusjonering som man er villig til å gå om bord i uten å forlange problematiserende analyser.

Jeg har hørt påstandene. Nå kunne jeg tenke meg grundigere begrunnelser. Det virker som om argumentene for sammenslåing er basert på antagelser. En av dem er at "bigger is better." Empirien fra næringslivet viser at vel 50% av sammenslåingene oppnår lite eller ingen synergi. Jeg savner en analyse av konsekvensene, spesifikt en avregning av koordinerings- og kontrollkostnader i forhold til skalafordeler. I vår sektor er det vanskelig å finne skalafordeler og det kan også være tilfellet i andre sektorer. Det må grundig undersøkes.
Det refereres til en av Stjernøs konklusjoner : "Høgskolene ønsker derfor å øke kvalitet og omfang på undervisning, forskning, formidling og kunstnerisk utviklingsarbeid slik at det holder et høyt internasjonalt nivå," som er et uttrykt mål. En ting er å ha et mål, enn annen ting er å bevise at sammenslåingen kommer til å føre frem til målet. Andre argumenter er at sammenslåingen vil føre til en bedre mulighet til å vinne fram i konkurransen om forskningsmidler og å bedre internasjonalisering. Det første er ikke underbygd og det siste nevnte er ikke underbygd. Videre står det at det er en trend i retning av sammenslåinger uten å bevise at det fører til bedre resultater. Mye av rapporten er en situasjonsbeskrivelse (befolkningsvekst, behov for flere studieplasser og manglende samarbeid med regionale samfunns – og næringsliv) uten å underbygge hvordan sammenslåingen vil virke inn på disse situasjoner. Og når en kollega fra HiAK spør meg uforstående ”what’s in it for you? ”er jeg nødt til å spørre det samme og etterlyser mer empiri og analyse.

Mens jeg sitter med radioen på og skriver svar til Thor Halse, hører jeg i nyhetene i NRK at HiO-HiAk-utvalget anbefaler fusjonering. Der hevdes det at en av hovedgrunnene for dette er at sammenslåing skal bidra til effektivisering. Effektivisering kan vel være bra, men jeg kan ikke som medlem i utredningsutvalget huske at dette er tillagt vekt. Skyldes det kreativitet i NRK eller...?

Den nye felles institusjonen vil få en meget stor tyngde både tallmessig, faglig og ikke minst politisk, vi dekker da hele Oslo-regionen. Vi på HiO som kjenner HiAk-ansatte og tidligere HiAk-ansatte vet at vi har mye å tilføre hverandre både faglig og organisatorisk. Jeg ønsker lykke til med prosessen videre.
Thor E. Hasle
studieleder IU