Rektor sier hun ikke tror en høgskolefusjon mellom HiO og HiAk er i konflikt med ambisjonene om å utvikle et profesjonsuniversitet. Hun tar feil. For hva innebærer universitetsambisjonene? De innebærer ikke bare at vi må utvikle det antall doktorgrader – fire – som kreves for å kunne sende en søknad. Den oppgaven kunne vi muligens klare ved å overlate den til et relativt begrenset antall fagpersoner ved de aktuelle avdelingene. Men det ville være en utvendig og overfladisk prosess. Det som særpreger Høgskolen i Oslo er at vi har ansvaret for profesjonsutdanninger som i Norge har svake forskningstradisjoner. Utviklingen mot universitet innebærer at det er disse fagmiljøene som helhet som skal utvikles, løftes og gis en forskningsforankring. Kanskje kan vi beskrive den prosessen vi nå legger ut på som profesjonsfagenes akademiske dannelsesreise. Den reisen vil være krevende. Om vi samtidig skal fusjonere de to høgskolene som høgskoler, er faren stor for at vi ikke får kastet fortøyningen.
Jeg understreker at det er høgskolefusjonen som står i veien for den dannelsesprosessen universitetsambisjonene forutsetter. Det vil være noe helt annet dersom Sissel Østberg går til Jan Grund og sier følgende: La oss nå legge den småskårne ideen om en høgskolefusjon til side og la oss gå sammen om et prosjekt som har dimensjoner over seg – det å heve de profesjonsfagene som dominerer på begge våre skoler opp til universitetsnivå. La oss sammen legge grunnlaget for det profesjonsuniversitetet som Norge – ikke bare Osloregionen – trenger.

For det er vi som er kritiske til høgskolefusjonen som tar samfunnsoppdraget på alvor. Det samfunnsoppdraget som ligger til grunn for våre universitetsambisjoner, er ikke regionalt begrenset. Et framtidig innlandsuniversitet eller et universitet i Bodø har kanskje først og fremst regionpolitiske begrunnelser. Derimot er det langt fra sikkert at kunnskapsnasjonen Norge har bruk for nye universitet som gir utdanning og driver forskning i fag som alt har solid forankring på de etablerte universitetene. Det er ikke sikkert kunnskapsnasjonen Norge har et brennende behov for nye doktorgradsprogrammer i litteraturvitenskap og sosiologi i tillegg til det som universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø allerede kan tilby. Med de profesjonsfagene vi har ansvaret for forholder det seg annerledes. Historiske tilfeldigheter har gjort at de – i motsetning til hva som er tilfellet i mange andre land – er blitt plassert på skoler som ikke har vært forskningsinstitusjoner. Derfor har Norge hatt en svak kobling til de internasjonale forskningsmiljøene som fins i disse fagene. Våre universitetsambisjoner er knyttet til å gi profesjonsfagene den forskningsplattformen de trenger om skal kunne løse samfunnsoppdraget sitt framover. Det er en nasjonal oppgave. Det er viktig for kunnskapsnasjonen Norge at vi kobles til de internasjonale forskningsmiljøene på de ulike profesjonsfeltene. Det er viktig for det norske velferdssamfunnet at det i profesjonsfagene utvikles forskningsbasert kunnskap som setter disse fagene i stand til å løse oppgavene sine i et samfunn i rask endring. Høgskolen i Oslo er den desidert tyngste utdanningsinstitusjonen i landet på det profesjonsfaglige feltet. Sannsynligvis er det bare vi som har kraft til å være nasjonalt lokomotiv når profesjonsfagene skal gis en slik forskningsforankring. Universitetene kan det ikke. På mange av våre felt vil de måtte starte fra scratch. De andre høgskolene er sannsynligvis for små.

Det er denne nasjonale oppgaven som må være utgangspunktet for vår universitetsambisjon og visjon. Den er både for viktig og for krevende til å druknes i regionale petitesser.

Kjære Sissel,

i intervjuet med Oslostudenten, 6, 2009, s. 4, uttaler du at du valgte bevisst å ikke utrede de økonomiske sidene ved fusjonen som du ønsker å få til. Det var også, ifølge artikkelen, et bevisst valg å ikke utrede scenarier for en ny avdelingsstruktur ved den nye høgskolen.

Som begrunnelse anfører du: "All erfaring tilsier at dersom du skal ha alt utredet før du tar et standpunkt, så får du aldri tatt et standpunkt".

DU MANGLER GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP OM OMSTILLINGSPROSESSER
Jeg vil anbefale deg i all vennlighet at du straks setter deg ned og inn i den omfattende litteraturen om evaluering av tidligere fusjoner og omstillinger. Jeg nekter å tro at du kan ha kjennskap til denne. Om ikke administrasjonen har en egen hylle med slike evalueringer, kan du spørre hovedvernombudet, arbeidstilsynet eller AFI om noen eksemplarer.

Prosedyren som du har valgt, å ta standpunkt for en omorganisering, før de vesentlige sakene er utredet, har tidligere som regel ført til organisatoriske katastrofer (for eksempel forverring av studiekvaliteten; se også lederen "Fusjonssyken" i Oslostudenten). Det gjelder nettopp å skape trygghet for de ansatte og studentene i prosessen for å lykkes med en omstilling.

Som organisasjonens leder har du et spesielt ansvar, og jeg oppfordrer deg til å handle evidensbasert og ansvarlig.

SIER DU AT HØRINGEN VAR EN SKINNDEBATT?
Utsagnet som er referert overfor nærlegger også at du aldri har vært interessert i å høre hva vi ansatte mente - enten på nettet eller i høringene. For vi skulle ikke snakke om de vesentlige og vanskelige tingene. Som du sier i intervjuet: "Det å se hvordan avdelingene skal se ut er det vanskeligste og det er det som engasjerer folk mest." Ville du ikke ha engasjement i debatten om fusjonen? Ville du bevisst avpolitisere debatten ved å fjerne det som er relevant å drøfte for de tilsatte? Var din plan å føre de ansatte bak lyset ved å rose dem gull og grønne skoger?

Dette er - som Vera Berg sa - svært pinlig. En slik holdning forverrer arbeidsmiljøet betydelig og skaper utrygghet på lang sikt.

Kjære Sissel, sett nå en stopper for denne uverdige prosessen og utsett fusjonen - gå gjerne inn for et tettere samarbeid med HiAK - slik som du sier i Oslostudenten - og dessuten for en ny og grundigere utredning. Som rektor vil du på denne måten gå styrket ut av prosessen.

Vennlig hilsen

Frank

I forbindelse med Erik Grønvolds regnestykke kan det også være på sin plass å fortelle om hva høgskoledirektøren sa på fellesmøtet mellom avdelingenes lokale og HiOs sentrale arbeidsmiljøutvalg 10. og 11. september 2009.

Det var omstillingsprosesser som ble drøftet på seminaret, og vi snakket blant annet om det ville være klokt av en ledelse å gå i mot det et flertall av de ansatte ønsker. Åsulv Frøysnes sa da foran en samlet vernetjeneste at dette ikke ville være klokt og at slikt ikke ville skje.

Jeg har kjent deg, Åsulv, som en leder som vi kan stole på. Du kommer til å forberede saken til HiO-styret, og jeg håper at ditt ord står ved lag.

Vennlig hilsen

Frank

(om å lese høringsuttalelser)

Høringsuttalelsene er liksom fusjonsprosesser mangfoldige. Rektor leser alle (sjølsagt) og Bennedichte Olsen og andre stiller spørsmål om vektlegging av de ulike uttalelsene. Det er mange momenter. Svært summarisk kunne man forenkle mangfoldet ved å si at høringsuttalelsene gir til kjenne tre ulike ståsteder.

1: Stopp prosjektet – det er ingen god ide
2: Utsett og utred – vi må vite mer for å kunne ta stilling
3: Vedta og sett i gang – vi ser mulighetene

Selv om vi her får en tredeling, er det pr. i dag mest nærliggende å se for seg at hovedspørsmålet i høgskolestyremøtet den 28. oktober er todelt, nemlig ”for” og ”imot” utsettelse av vedtak om fusjon.

Hvis vi tenker oss - at de som i høringene har uttalt seg overveiende positivt til fusjon - også ønsker et fusjonsvedtak den 28. oktober, da ser vi …...

A: At det er 3,5 ganger så mange ansatte ’bak’ de enhetene som er FOR utsettelse enn dem som er IMOT

….og hvis vi tar for oss hovedaktiviteten på HiO, nemlig undervisninga, da ser vi ….

B: At det er 4,4 ganger så mange studenter knytta til de enhetene som er FOR utsettelse enn dem som er IMOT


Mange har sagt i høringene at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom størrelse og faglig tyngde. Men kan det være rimelig at tall her forteller om ting som bør telle?

HiO-HiAk-prosjektet ble i utgangspunktet presentert som et åpent og uavhengig rektor-initiativ, som et mulighetsprosjekt. Rektorene la vekt på at prosjektets videre skjebne skulle avgjøres av hvordan ideene ble mottatt og vurdert ute i ansatte-miljøene (”forankret nedenifra”).. I presentasjonsmøtet (Fyr-løs) la ledelsen vekt på at man særlig så fram til å bli gjort kjent med responsen fra undervisnings-og forskningsmiljøene. Vår rektor poengterte også at ”…i arbeidet framover er det viktig at vi ser på styring og ledelse i forhold til demokratisk medinnflytelse for tilsatte og studenter.” (HiO-nytt. 14.nov-08).

Dekan Hanevik viser til avdelingsstyrets vedtak på LUI.

Hvordan avdelingsstyrene skulle handtere nettopp HiO-HiAk- saken har rimeligvis vært noe uklar, ikke minst fordi dette ”mulighetsprosjektet” først og fremst skulle vurderes av grunnplanet (”skal slik samarbeid lykkes, må fagfolkene på grunnplanet syns det er noe vits å samarbeide” (Grundt, HiO-nytt 24. nov.-08)

Selve handteringen av saken var også tema i avdelingsstyret på SAM. Da styreleder og dekan på ulike vis prøvde å usynliggjøre den til dels sterke skepsis som er blant UF-ansatte på SAM, så våre fire UF-representanter seg nødt til å tydeliggjøre sitt ståsted ved å votere for ”å avbryte prosessen nå”. Jeg vil tru at mange hos oss likevel er åpne for å se nærmere på mulighetene ved en utsetting av fusjonsbehandlingen og en forbedret utredning som blant annet gjennom scenarie-skisser gir oss innblikk hva som er mulige utfall av en fusjon.

Det heter seg dessuten at det var et flertall (fem mot fire) i avdelingsstyret på SAM som var åpne for en fortsatt prosess, men rent faktisk var det to blant de fem i ’flertallet’ som FORUTSATTE for sin votering at HELE den nye institusjonen skulle samles sentralt i Oslo. Hvis man ser på dette som et urealistisk scenarium (og brudd på intensjonsavtalen), så var det bare TRE som voterte FOR fortsatt prosess.

Jeg vil likevel ut fra kjennskap til representantene - i rettferdighetens navn – gjøre det klart at i alle fall én av disse to nok ønsker fortsatt prosess. Begivenhetene illustrerer dog at avdelingsstyrenes behandling ikke burde tilsløre synspunktene i avdelingsmiljøene. Dersom dette har skjedd, er det i alle fall ikke i pakt med det som i utgangspunktet ble etterlyst fra rektorene.

Liksom Vera Berg, vil jeg takke dekan Hanevik for at han har klargjort den knappe uttalelsen fra seminaret, og innsett at det Vera Berg har observert om at det er store deler av personalet ved avdeling LUI som er skeptisk til vedtak om sammenslåing i styremøtet 28 oktober, er svært godt fundert.

I referatet på HiO nytt står det at jeg som dekan ved LUI sa "..avdelingen er positiv til fusjon, men betenkt. Det er en del viktige premisser som må avklares." Det fremgår også av referatet at avdelingsstyret først hadde saken oppe til drøfting like i etterkant av det åpne styreseminaret.

Når tillitsvalgt Vera Berg går gjennom de ulike høringsuttalelsene fra organisasjonene ved avdelingen og gjengir innlegg fra personalmøtene, kommer det klart fram at store deler av personalet ved avdelingen er skeptisk til vedtak om sammenslåing i styremøtet 28 oktober. Samtidig kommer det fram at personalet ved LUI i mindre grad uttrykker motstand mot selve tanken om fusjon mellom de to institusjonene. Slik jeg har hørt debatten ved LUI er det flere som støtter denne ideen. Det er dette jeg forsøker å få fram i formuleringen "positiv, men betenkt". Tidsaspektet og tid til avklaringer er imidlertid viktig for personalet.

Avdelingsstyret ved LUI gjorde i møte på torsdag 17. sept vedtak som støttet avdelingsledelsens framlegg til høringsuttalelse med 4 mot 3 stemmer. Konklusjonen i denne høringsuttalelsen støtter min formulering i det åpne styreseminaret. Motforslaget, som ikke fikk flertall, var mer i overensstemmelse med forskerforbundets syn.

Avdelingsstyret avgir høringsuttalelse på vegne av avdelingen. Jeg mener at innlegget mitt på styreseminaret dekker synet til avdeling LUI slik dette kommer til uttrykk i avdelingsstyrets vedtak. Samtidig har jeg stor sans for at vi i avstemmingen fikk gitt uttrykk for at det er flere syn ved avdelingen.

Knut Patrick Hanevik
dekan LUI

Siden januar har jeg sittet som ansattes representant i styringsgruppa. ”Styringsgruppa”, skal ifølge mandatet, ”ha det overordnede ansvar for at utredningsarbeidet tar opp alle relevante sider ved institusjonenes virksomhet.” Som styringsgruppe skulle vi sørge for at utredningen gir ”institusjonenes interne organer et godt grunnlag for å kunne vurdere og avgi uttalelse i saken, samtidig som den skal gi styret et grunnlag for å treffe beslutning om en eventuell sammenslåing av institusjonene” (s.10/11 i utredn.rapporten).

Som medlem av styringsgruppa har jeg hatt mulighet for å følge prosessen på nærmere hold enn flertallet av mine kolleger. På denne bakgrunn vil jeg tillate meg noen kommentarer og spørsmål til rektor.

OM Å LYTTE TIL ANDRE UTTALELSER ENN DE NEGATIVE. Jeg føler meg trygg på at rektor vil lese samtlige uttalelser. Men på hvilket grunnlag vil du som rektor vurdere uttalelsene? Er det enkelte uttalelser du ser som ”bedre” enn andre? Er det eksempelvis en forskjell i kvalitet og poenger mellom uttalelsen fra SPS og JBI? Skal uttalelsene fra SU telle mer enn en uttalelse fra HF eller IU?

Styringsgruppa har hatt 11 medlemmer (inkl. sekretær). Med ett unntak har samtlige hatt en særdeles velvillig innstilling til en mulig fusjon. Sant og si har jeg opplevd at din innstilling har vært positiv på grensen til det ukritiske. Hva kan ellers forklare at du tillot at vi fikk en utredningsrapport som IKKE gir miljøene og styrene det nødvendige beslutningsgrunnlaget? Hva kan ellers forklare at du ikke en eneste gang støttet meg i mine kritiske merknader (skriftlige så vel som muntlige)? Hva så du på som din oppgave i styringsgruppa?

OM Å REDUSERE PROBLEMSTILLINGA TIL Å GJELDE STRATEGISKE SPØRSMÅL. Vi er mange som ser i spenning fram til saksframlegget fra administrasjonen. La oss håpe at det ikke blir pinlig å lese. For pinlig blir det om dere a) overser BREDDEN i de kommentarer som har kommet, og b) forsøker å REDUSERE INNSPILLA til å kun å bli et spørsmål om vår universitetssatsning forsinkes eller ikke. Pinlig blir det også om dere c) SKJULER DERES MANGLENDE STØTTE I FAGMILJØENE ved å påstå at ansatte mangler evne til å tenke strategisk. Pinlig, men også særdeles alvorlig, blir det om saksframlegget ikke gir et godt fundert økonomisk overslag. STYRET TRENGER IKKE DEN STORE ØKONOMISKE FORTELLING. Vi trenger vel funderte overslag som har et tidsperspektiv utover åra 2010 og 2011. Og for all del: Ta også med de økonomiske gevinster!

Til slutt: Hva gjør det nødvendig for rektor å komme med sleivspark om at saka ikke avgjøres på HiOs debattsider? Setter ikke rektor pris på ansattes engasjement?

I vennlighet
Bennedichte C. Rappana Olsen

Jeg er på lik linje med Jan Storø en av de mange ansatte som ikke hadde tenkt å engasjere meg aktivt i denne saken. Det som imidlertid har fått meg til å "våkne" er ditt innlegg som du avslutter med å si at saken ikke blir avgjort på debattsidene på HIO nytt, men av styret etter en GRUNDIG behandling. For meg høres denne din kommentar ut som et smekk over fingeren til de de som ønsker å formidle sitt synspunkt.

Slik jeg oppfatter situasjoen er det nettopp bekymringen for at det legges opp til at en avgjørelse blir tatt på et for SVAKT GRUNNLAG som blir formidlet på denne måten. Jeg ber om at du lytter til oss ansatte som har valgt deg som rektor.

Jeg kan forsikre alle tilsatte og studenter at jeg lytter. Men det betyr at jeg forholder meg til alle høringsuttalelsene, ikke bare de som foreslår utsettelse eller er negative til fusjon. Det interessante med høringsuttalelsene er at alle er opptatt av at vi skal virkeliggjøre universitetssatsingen. Det er meget positivt. Motstanden er knyttet til to forhold. For det første at man mener at en sammenslåing med HiAk vil forsinke eller virke negativt inn på våre ambisjoner om å bli universitet. For det andre at man er fornøyd med tingenes tilstand og egentlig ikke ønsker noen forandring. Man ser ingen direkte faglige fordeler for seg selv eller sin utdanning. Jeg har forståelse for det siste argumentet, selv om jeg tror alle forstår at jeg som rektor ikke utelukkende kan tenke slik. Når det gjelder det første argumentet er jeg helt uenig. Jeg mener at en sammenslåing med HiAk nettopp vil fremme våre ambisjoner om å bli universitet. For å bli universitet må vi ikke bare bygge robuste forskningsmiljøer og doktorgrader. Vi må utvikle en universitetsprofil og vi må ha samfunnsmessig og politisk legitimitet. Det er altså en sammenheng mellom en utdanningspolitisk strategi (utenrikspolitikk) og det å bygge en faglig sterk institusjon (innenrikspolitikk). Jeg vil også oppfordre tilsatte på HiO til å løfte blikket noe utover egen institusjon og spørre seg hvilke samfunnsutfordringer vi står overfor. Vi har et samfunnsmandat vi skal fylle. For øvrig vil jeg oppfordre dere alle til å lese sakspapirene fra administrasjonen som blir tilgjengelige i god tid før styremøtet i oktober. Som styreleder skal jeg forholde meg til disse sakspapirene sammenholdt med høringsuttalelsene og det jeg for øvrig vet om utviklingen i sektoren. Denne saken blir avgjort av styret etter en grundig behandling, ikke på debattsidene på HiO-nytt.

Jeg er en av de ansatte som har fulgt saken om sammenslåing med "et halvt øye". Jeg må nok innrømme at jeg er met opptatt av daglig oppgaveløsning i min jobb på barnevernutdanningen, og at saker om utvikling av institusjonen ikke er det jeg bruker mest tid på. Slik sett tror jeg kanskje jeg representerer en taus majoritet.

Og på samme måte som andre jeg snakker med i lunsjen og andre steder man treffes, kjenner jeg en stigende frustrasjon over hvordan saken om fusjonen utvikler seg.

Selv om jeg altså ikke har engasjert meg så mye i saken, har jeg intatt et standpunkt. Jeg tror ikke vil vil få noen spesielle fordeler ved en fusjon, tvert i mot: jeg er redd den vil kunne virke negativt inn på en del av de hovedoppgavene vi bruker arbeidsdagen vår på.

Jeg ser at de argumentene som etterhvert er blitt ført til torgs FOR fusjonen i stor grad handler om hensyn som ikke berører det jeg oppfatter som hovedoppgavene våre; undervisning og forskning. Argumentene FOR ser ut til å være mer av "utenrikspolitisk" karakter enn "innerikspolitiske". Jeg får en følelse av at det er strukturelt orienterte valg som er tatt helt andre steder enn der vi beveger oss i det daglige. (Men slikt foregår vel ikke i denne saken? Her tar jeg vel feil?)

Når jeg har fulgt saken så smått fra sidelinjen har jeg i grunnen stolt på dine tidlige uttalelser om at fusjonen ikke ville bli gjennomført mot de ansatte sin vilje. I de siste par ukene ser jeg mønster av en prosess der noe annet er i ferd med å skje. Jeg får mer og mer inntrykk av en prosess med forhåndsbestemt resultat. Altså det motsatte av en prosess (der et utfall alltid må være åpent). Etter at det gjennomgående bildet er at det er avdekket svært mye motstand og skepsis til fusjonen, og du fremdeles ikke har stoppet den, lurer jeg på hva som lå i dette du på et tidlig tidspunkt forsikret om

Jeg reagerer på dette, og ber deg tenke nøye gjennom konsekvensene av å lukke prosessen og gjøre den om til en adminstrativ sak med forhåndsbestemt utfall.

I hele den tiden jeg har vært knyttet til HIO, har jeg hørt kollegene (og andre) berømme arbeidsmiljø og mulightene for å gjøre gode faglige innsatser. Jeg har selv tatt opp i meg dette synet, og nevner det stadig til andre når jeg blir spurt. Jeg er blitt en ambassadør for HIO. Men hva kommer fusjonssaken til å gjøre med dette? Jeg er redd selve saken, slik den ser ut til å bli kjørt gjennom, har potensiale til å ødelegge mye av vårt gode klima. Og: jeg tror det resultatet det nå ligger an til - en fusjon - på en sterk og tydelig måte vil problematisere vår hverdag, gjøre arbeidet med undervisning og foskning vanskeligere. Ett spørsmål jeg stiller meg er: vil jeg og andre være ambassadører for HIO om to år? Om fem år?

Det jeg prøver å si er at vi i dag har gull i våre rekker. Vi har mange fornøyde medarbeidere som er positive til det de holder på med, til hovedoppgavene våre. Så positive er de at andre får høre om det. Er du villig til å bytte dette mot å få en større institusjon, mot å gå inn i lang fase med svært usikkert utfall når man skal begynne arbeidet med samkjøring i den fusjonerte organisasjonen, der upopulære valg utvilsomt ville måtte tas?

Som du sikkert skjønner har jeg etterhvert beveget meg fra å betrakte fusjonssaken litt fra utsiden, til å følge mer med. Mitt engasjement er begrunnet i et sterkt ønske om at HIO skal ha noe av det samme udelt positive ved seg i årene som kommer.

Jeg vil oppfordre deg til å gjøre ditt for å endre kurs og lytte til de mange stemmer fra dine og mine kolleger som advarer mot den kursen vi er på nå. Jeg vil be deg stoppe fusjonsplanene.

Kjære Sissel,

du har sagt at du vil lytte til fagmiljøene i fusjonssaken. Fagmiljøenes uttalelser er klare - utsett fusjonen og utred den grundig. Står løftet ditt ved lag?

Vennlig hilsen

Frank

HiOs noe over 30 verneombud fra alle høgskolens avdelinger og enheter står samlet bak høringsuttalelsen fra vernetjenesten.

Noen klipp fra uttalelsen:

Verneombudenes oppgave er å se til at endringsprosesser som settes i gang er gjennomdrøftet og godt begrunnede og slik sett godt forankret i organisasjonen, at de gjennomføres med godt lederskap og at de tilføres tilstrekkelige ressurser slik at de tilsattes arbeidssituasjon ikke påvirkes negativt.

Det er enighet blant verneombudene om at utredningsrapporten i liten grad svarer på hovedspørsmålene i høringsbrevet, og den gjør ikke rede for sentrale arbeidsmiljøfaktorer i fusjonsprosesser av den art det her legges opp til.

Utredningsrapporten synes å ha som mål å gjøre de to virksomhetene så like som mulig. Den trekker ikke fram negative sider og utfordrende områder ved en eventuell fusjon. Utredningen er beskrivende, og den presenterer en rekke påstander om hva man tror kan oppnås ved en sammenslåing. Dette er påstander som i liten eller ingen grad er empirisk fundert. Analyser og vurdering av konsekvenser er fraværende.

Som det vil ha framgått av denne høringsuttalelsen, ser vernetjenesten ved HiO med bekymring på en fusjoneringsprosess vedtatt på bakgrunn av den foreliggende utredningsrapporten. En rekke sentrale problemstillinger er ikke belyst i rapporten og flere avgjørende organisatoriske spørsmål er ikke drøftet.

Et vedtak om en fusjon mellom HiO og HiAK bør derfor utsettes.

Fortsatt vil nok kun et mindretall av kollegene ha lest høringsuttalelsene i sin helhet. På møtet 17. september ble det ikke gjort noe forsøk på å summere opp uttalelsene. Det lar seg heller ikke gjøre i en kommentar på veven. Men la meg med fokus på selve utredningsrapporten, trekke fram sentrale trekk ved avdelingenes uttalelser. (De øvrige høringsinstanser lar jeg ligge i denne omgang.)

SAMTLIGE avdelinger har til dels meget kritiske merknader til den foreliggende utredningsrapporten. INGEN mener utredningsrapporten gir et godt beslutningsgrunnlag. Selv de mest positive avdelingene levner rapporten liten ære.

Ved avd. EST framkommer det en gjennomgående positiv innstilling, til samme tid som kun få ansatte har engasjert seg. Det manglende engasjement må ifølge avdelinga sees i sammenheng med en utredningsrapport som ikke har behandler de spørsmåla som ansatte er opptatt av.

SU mener utredningsrapporten på flere områder belyser de utfordringer som samarbeid eller fusjon vil innebære for HiO og HiAK, men legger SAMTIDIG til grunn en enighet med Erik Grønvolds dissens i utredningsutvalget. SU slår fast at rapporten i liten grad gir grunnlag for å anbefale fusjon.

LUI er ifølge oppslaget på veven ”positiv til fusjon, men betenkt”. I avdelingas uttalelse framgår det at ansatte har ”påpekt at det er vesentlige mangler ved utredningsarbeidet”. I konklusjonen heter det blant annet: … ”premissene for en sammenslåing er, etter avdelingens vurdering, ikke klare nok”. LUI mener premissene ”bør gjøres klarere før styret fatter et bindende vedtak om sammenslåing.”

Hva så med min egen avdeling SAM? Oppslaget på veven velger å vektlegge hvordan avdelingsSTYRET delte seg, og sier ellers ikke noe om den MARKANTE skepsis som flertallet av avdelingas mer enn hundre ansatte har ytret gjennom presentasjoner på personalmøter og i egne skriftlige uttalelser fra fagmiljøene.

SAMs uttalelse gjør det tydelig at utredningen ikke gir noe godt grunnlag for å fatte en beslutning. SAM mener utredningen burde gi en analyse av sannsynlige effekter, og få fram hvorfor forbedring vil skje i de to institusjonene som følge av en fusjon. ”Imidlertid bærer den preg av å fremsette påstander om forbedring som ikke er godt underbygget med slike analyser.”

Avdelingene JBI, HF og IU er tydelig i sin skepsis mot en fusjon på dette tidspunkt, og de har alle meget grundige uttalelser. Ifølge JBI gir ikke den foreliggende utredningen en tilfredstillende og entydig analyse av faglige gevinster ved en eventuell fusjon. HF mener utredningen er for lite spesifikk til å kunne tjene som et godt grunnlag for å vurdere sannsynlige gevinster og omkostninger ved en sammenslåing. IU skriver følgende: ”Som det vil framgå av kommentarene våre, mener vi at denne utredningen på langt nær gjør de analysene og vurderingene som er nødvendig for at styret skal ha et tilstrekkelig grunnlag for å fatte en beslutning om fusjon nå.”

Bennedichte C. Rappana Olsen

Forskerforbundet skriver i slutten av høringsuttalelsen sin: ”FF har registrert at rektor i sterkere og sterkere grad i løpet av høringsperioden har vektlagtde regionale og strategiske sidene ved en fusjonering. Dette er imidlertid overflatisk berørt i
rapporten. En gruppe under ledelse av Ragnvald Thilesen arbeider nå med EVO, innovasjon,regionalt samarbeid etc . Denne utredningen skal være ferdig 30. september. Før denneutredningen foreligger, er det vanskelig å diskutere dette området.”

Så vidt jeg forstår, er det enighet om at det var de FAGLIGE sidene ved en fusjon (evnt. samarbeid) som først og fremst ble lagt ut til diskusjon og høring i miljøene. Dette bekreftes forsåvidt ved at arbeidsgrupper, slik som ”Utvalg for utredning av oppdragsvirksomhet og samarbeid med arbeids- og næringslivet i Oslo og Akershus. – Oppdragsutvalget”,ikke leverer sin rapport FØR høringsfristen. (Utvalgets frist er 30. september)

I så måte er det noe overraskende at enkelte høringsuttalelser i denne runden OVERORDNER regionale og strategiske momenter FRAMFOR de faglige. Er det ikke den faglige styrken/kvaliteten som f.eks. skal gi oss ”Større strategisk handlekraft slik at relasjonen til samfunns-og arbeidsliv styrkes” (jf. Høringsbrevet)? Og å ”utøve vårt samfunnsmandat” er vel først og fremst å drive god utdanning og FoU?

- Apropos betydningen av det regionale. – Du, rektor, har uttrykt engstelse for at HiAk finner andre fusjonspartnere hvis HiO sier ”nei , takk”. I denne sammenheng har det vært nevnt høgskoler utafor Oslo og Akershus.

Har da det regionale hensynet falt bort?

Ansatte i overlappende studier som formgivning, kunst (design), håndverk (EST)og sykepleie (SU) ser altså for seg at samordning kan være ønskelig.

Dette bekrefter synspunktet som har kommet fram, nemlig at det er sammenslåing av overlappende/like studier som først og fremst gir potensiale for faglig utvikling. ”Konsentrasjon og spissing” var også budskapet fra Stjernø-utvalget og ”profilering” har vært et slagord for vår rektor.