Studieleder Liv Gjestrum sier at søkningen til studiet er god.

Styret har godkjent etablering av bahcelorstudium i arkiv og dokumentbehandling ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag.

– Dette er et godt eksempel på et fagområde som har startet som en årsenhet og så utviklet seg til et bærekraftig bachelorstudium, sier rektor Sissel Østberg.

– Vi er den utdanningsinstitusjonen i Norge som har det mest omfattende studietilbudet innen arkivfag, og vil være den første som tilbyr en full bachelorgrad, sier studieleder Liv Gjestrum.

Avdelingen har drevet arkivutdanning siden 2003. Først en årsenhet, deretter har avdelingen utvidet med tre moduler hver på 15 studiepoeng. Alt har vært på halv tid.

– Ambisjonen vår har helt fra starten av vært å få til en bachelorutdanning. Utdanningen kom i stand etter initiativ fra arkivmiljøet ved Norsk Arkivråd. De ønsket en akademisk utdanning innenfor arkivdanning og spesielt innenfor digitalt arkiv. De eneste som på den tida drev arkivutdanning på akademisk nivå, var UiO. De hadde fokus på arkivet som depot, og rekrutteringen var primært historikere.

Mer profesjonalisert

Gjestrum forteller at arkivyrket de senere år har blitt mer og mer profesjonalisert, og det kreves ekspertise på stadig flere områder som for eksempel kvalitetssikring av saksbehandlingsprosesser, kunnskap om lovverk og regelverk og solid digital kompetanse. Det er en del felles fag- og arbeidsområder for bibliotekarer og arkivarer - lagring, organisering og gjenfinning av informasjon er sentralt for begge, og tradisjonelt har mange bibliotekarer arbeidet i arkiv.

Flere utenlandske utdanningsinstitusjoner + studiet Dokumentvitenskap i Tromsø har felles ABM-utdanning (Arkiv, Bibliotek og Museum). Det har også avdeling JBI vurdert.

– Det er imidlertid mye som er forskjellig, og arkivmiljøet har vært en pådriver for en separat arkivutdanning. Vi mener det har vært et fornuftig og vellykket grep å utvikle en separat arkivutdanning.

Etterspurte kandidater

– Våre kandidater er sterkt etterspurt på arbeidsmarkedet, og mange får seg lederjobber i arkiv med 60 eller 90 studiepoeng fra oss. Norsk Arkivråd er en pådriver for å styrke kompetansen ytterligere. Vi får derfor økonomisk støtte fra dem i en fireårsperiode for å videreutvikle studietilbudet og styrke FoU-biten innen arkivfeltet. En del av disse midlene delfinansierer en professor II stilling i arkiv som nå er besatt av Karen Andersen fra Mittuniversitetet i Härnösand.

Gjestrum sier at søkningen til studiet er god, og målgruppen er de som jobber i både offentlige og private arkvier. Det er 32 halvtidsplasser. – I år var det 75 søkere, i fjor 66 og for to år siden var tallet 94. Studentmassen er sammensatt. Mange studenter har annen utdanning fra tidligere, flere av dem er historikere, og rundt halvparten jobber i arkiv.

Andre som tilbyr studier innen arkiv, er UiO som tilbyr 60 studiepoeng, og Riksarkivet står for undervisningen. Høgskolen på Lillehammer har et deltidsstudium på 60 studiepoeng i Arkiv- og informasjonsforvaltning spesialdesignet for tilsatte i offentlige arkiver.

[Kari Aamli]

Leserkommentarer til artikkelen