Nasjonalt ledende, regionalt forankret, internasjonalt orientert
Sissel Østberg (Foto: Erik Stewart)
Styrene ved Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) fattet 28. oktober et prinsippvedtak om å slå de to høgskolene sammen fra og med 1. august 2011.
Endelig vedtak om sammenslåing vil fattes høsten 2010 etter grundige utredninger om ledelse og styring, strategi og profil, avdelingsstruktur og administrativt system.
Regionenes behov
Hensikten med sammenslutningen er følgende. For det første mener de to styrene at én høgskole på en bedre måte enn to kan svare på de behov Oslo-Akershus-regionen står overfor i de nærmeste årene. Dette dreier seg om å være i stand til å ta imot den store økningen av studenter som er forventet på grunn av økte ungdomskull og økt tendens til å ta høyere utdanning.
Det dreier seg også om behovet for arbeidskraft innenfor mange av velferdsstatens yrker og innenfor teknologi- og miljøfag. Eldrebølgen er bare ett av mange eksempler på samfunnsoppgaver som fordrer både utdanningskapasitet og utdanningskvalitet for å løses. Kunnskapsutvikling og innovasjon er også påkrevet innenfor både offentlig og privat sektor.
Midt i Akershus
Oslo og Akershus utgjør et felles arbeids – og bostedsmarked. Dagens HiO ligger i bokstavelig forstand midt i Akershus, men institusjonen har hittil i altfor liten grad forholdt seg aktivt til fylket og kommunene omkring Oslo.
Oppdragsvirksomheten ved HiO er langt unna gjennomsnittet for høgskolesektoren. 30 prosent av landets befolkning bor i denne regionen og befolkningsveksten er større her enn noen andre steder i landet.
For Høgskolen i Oslo vil en sammenslåing med Høgskolen i Akershus bety en sterkere regional forankring, noe som vil gi større gjennomslagskraft politisk og større muligheter for oppdragsvirksomhet og ekspansjon.
Bredere fagportefølje
En sammenslått høgskole for Oslo og Akershus vil kunne bli nasjonalt ledende innenfor flere av sine utdannings- og forskningsfelt. Noen av HiOs fagmiljøer er allerede nasjonalt ledende, mens andre trenger økt vekst og bredere fagportefølje for å kunne utvikle spisskompetanse. Det samme gjelder for HiAk.
For å kunne bli nasjonalt ledende på et doktorgradsnivå trengs det ikke minst god økonomi, god infrastruktur, robuste forskningsmiljøer og solid rekruttering fra masterstudier til ph.d.-programmer.
En sammenslått høgskole vil stå sterkere enn HiO alene innenfor de fleste av våre områder. Fagporteføljen blir bredere.
Nytt og annerledes universitet
For det andre er visjonen for sammenslåingen at de to institusjonene sammen skal bli et nytt og annerledes universitet, det tredje universitetet i regionen. Dette kan realiseres allerede 2014 eller 2016.
På grunnlag av fagporteføljen og profilene de to høgskolene har i dag, er visjonen, slik den kommer til uttrykk i programerklæringen, å skape et profesjons- og arbeidslivsuniversitet.
Det nye universitetet skal med andre ord ha en annen profil enn Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), men skal fortsette det påbegynte gode samarbeidet i Universitetsalliansen OSLO. Strategi, innhold og profil for det nye universitetet skal nå utredes nærmere.
Interkulturell orientering
I tillegg til å kunne bli nasjonalt ledende og sterkere regionalt forankret, har den sammenslåtte høgskolen og det nye universitetet et meget godt utgangspunkt for en sterk internasjonal og interkulturell orientering. Allerede i dag har begge høgskoler ledende kompetanse innenfor disse områdene.
Befolkningssammensetningen i Oslo og Akershus og beliggenheten midt i storbyregionen tilsier en fortsatt satsing på økt rekruttering av studenter og tilsatte med minoritetsbakgrunn og på å bygge flerkulturell kompetanse innenfor profesjonsutdanningene.
Flerspråklighet og flerkulturell kompetanse er etterspurt kompetanse ikke bare innenfor et stadig mer mangfoldig Norge, men internasjonalt. Begge høgskoler har også oppdrag, studietilbud og forskning knyttet til utviklingsproblematikk i land i Sør. En videreutvikling av utviklingsrettet, internasjonal og interkulturell storbyprofil vil kunne bli et kjennetegn ved det nye universitetet.
Flere universitet
I en region som Oslo og Akershus er det i internasjonal sammenheng ikke uvanlig med flere universiteter. Som rektor på HiO er jeg glad for den store oppslutningen om universitetsideen blant studenter og tilsatte.
Jeg har merket meg at mange på HiO i høringsrunden har uttrykt skepsis til forslaget om sammenslåing mellom de to høgskolene ut fra en frykt for at en sammenslåingsprosess vil svekke oss i arbeidet med å oppnå universitetsstatus.
Min og styrets oppfatning er at dette forholder seg helt omvendt. Å bli universitetet dreier seg ikke bare om å bygge robuste forskningsmiljøer og etablering av fire ph.d.programmer, men om å utvikle en faglig profil og vinne samfunnsmessig oppslutning.
Delta i universitetssatsningen
Som rektor og styreleder kommer jeg til å ha full fokus på universitetssatsingen og invitasjonen til tilsatte og studenter på både HiO og HiAk går nå ut på å delta i dette spennende prosjektet.
Målet er å utvikle et nasjonalt ledende, regionalt forankret og internasjonalt orientert universitet.
Mange institusjoner vil nok kunne si at de ønsker det samme, men få institusjoner har et så sterkt utgangspunkt for å kunne oppnå akkurat dette som nettopp en sammenslått høgskole i Oslo og Akershus.
[Sissel Østberg]
Les mer
- En høgskole på vei mot universitet (Felles nettside for HiO og HiAk)
Leserkommentarer til artikkelen
Elektrisk møte
I dag var det allmøte ved HiO.
Situasjonen var spesiell. I går gikk styrene ved HiO og HiAk inn for å lage et felles nytt universitet i Oslo-regionen. I ukene før dette møtet hadde omtrent halve staben - gjennom en underskriftskampanje - bedt om utsettelse av vedtaket og en grundigere utredning av hele fusjonen.
Stemningen var elektrisk. Salen med et par hundre plasser var stappfull og enkelte måtte stå langs veggene.
NYTT PROFESJONSUNIVERSITET
Planen er nå å få etablert et profesjons- og arbeidslivsuniversitet - slik rektor beskrev den nye institusjonen - innen fem år. Jeg støtter sammenslåingen av to grunner:
* I kunnskapsøkonomien er det ikke mulig å opprettholde det gamle skillet mellom teoritunge universitetsstudier og praksisrettede profesjonsutdanninger. Noen må slå seg sammen med Akershus - og Oslo er nærmeste nabo.
* HiO har et identitetsproblem som skyldes forholdet til UiO. Fusjon med Akershus vil styrke profesjonenes egenart
Høyere utdanning må i hovedsak organsieres som masseutdanning. Det betyr at alle høgskolene rykker litt opp - samtidig som universitetene rykker litt ned. Skal høgskolen bli en trygg og fagstolt institusjon, må den samtidig utvikle en ny identitet - som profesjonsuniversitet - i bevisst kontrast til "akademikerne på Blindern". Det betyr kulturkamp: hvem bestemmer hva som er viktig her i verden?
VANSKELIG PROSESS
Selv om jeg støtter innholdet i vedtaket, er enig i den brede kritikken av prosessen. Svært mange ansatte føler at de blir overkjørt og overstyrt av forvaltningsprosesser de ikke har noe ekte forhold til.
Men dette problemet - er jeg nokså sikker på - dreier seg ikke om forarbeidenes kvalitet, men om den økende forvaltningsmakten i høyere utdanning og forskning. Alle spillereglene blir fulgt, med møter og høringer og konsultasjoner. De ansatte sitter i mange råd og utvalg og er også representert i styret. Men de opplever ikke at de styrer. Derfor blir de iltre og urolige - og skriver villig under på et dokument som i hvert fall er et signal om motstand.
Innleggene på dagens møte viste først og fremst hvor ulikt forvaltningen og grasrota opplever organisasjonen. De sitter i hver sin del av HiO-maskineriet og snakker hver sin selvbekreftende sosiolekt. Alle er demokrater - men på hver sin måte.
DEMOKRATISK DILEMMA
Rektor fikk en god del motbør fra de som kommenterte, men hadde også mye støtte fra salen, var mitt inntrykk. Siden vi bare hadde en time, forble mye usagt. Hun svarte til slutt: - dere må ha respekt for den innsikt en aktiv rektor har! Mange av de som har underskrevet protesten har ikke lest saksdokumentene - det har de jo ikke hatt tid til.
Jeg synes dette viser motsigelsen i et nøtteskall. Rektor kan og skal bruke sin arbeidstid på å sette seg inn i kompliserte saker. I tillegg sitter hun i en posisjon der viktig informasjon nærmest kommer på bordet av seg selv - både utenfra og innenfra HiO. Det er derfor organisasjoner har ledere.
Det er fullt mulig å gjøre det aller meste av denne informasjonen tilgjengelig på nett - og HiO gjør en ganske bra jobb i så måte. Men det tar jo mye tid å lese, bearbeide og ta stilling til dokumentflommen - og det er umulig for vanlige ansatte å makte dette ved siden av sitt løpende arbeid. Oligarkiets jernlov het det hos Michels.
UTRED ALTERNATIVET OGSÅ
Svaret er ikke grundigere utredninger og ennå flere dokumenter. Djevelen kan ikke drives ut ved hjelp av Beelzebub. De som styrer prosessene, kan i hovedsak styre konklusjonen. Svaret er alternative utredningsprosesser.
De som ønsker rask fusjon med Akerhus - det inkluderer meg selv, kan støtte opp om styrets planlagte prosess.
Jeg tror kravet om utsettelse var en blindgate. Men jeg så gjerne at de (mange?) som ønsker at HiO skal følge en annen vei, får praktiske og økonomiske muligheter til å undersøke, utrede og til og med mobilisere rundt dette. Det betyr å gi opposisjonen forvaltningsressurser - slik Stortinget og andre parlamenter tar som en selvfølge. Det betyr å møte teknokrati - som vi ikke kan unngå - med alternativ ekspertise.
Tord Høivik (29. oktober 2009)
RE:Elektrisk møte
Dette er et interessant perspektiv fra Tord Høivik. Mye av misnøyen i organisasjonen ligger ikke i at de ikke har lest sakspapirerene men at det ikke oppfattes som at det er sett seriøst på andre alternativer enn sammenslåing.
Og mange skulle ha ønsket seg en høringsprosess hvor avdelingene kunne ta stilling til om de støttet en fusjon eller ikke. På grunn av dårlig forarbeid ble det til at mange avdelinger måtte nøye seg med å uttale at forarbeidene var for dårlige til at det var mulig å gjøre seg opp noen mening.
Jeg ser at ønsket om utsettelse av mange tolkes som vikarierende - at man egentlig har bestemt seg for å være mot. Dessverre er det også mange som meg, som så gjerne skulle ha hatt grunnlag til å ta stilling, men som ikke synes det har vært grunnlag for det i det materialet som er sendt ut.
Bjørn Smestad, LUI (29. oktober 2009)
RE:Elektrisk møte
Høgskolen i Akershus er ikke blant våre ledende faglige institusjoner, for å si det diplomatisk. Hele skolen hadde i fjor vesentlig færre publiseringspoeng enn avdeling Samfunnsfag har på HIO, er jeg blitt fortalt. Ikke at man skal stirre seg blindt på slikt, men noe betyr det vel i kampen for å bli universitet? Jeg tror Akershus har en fin profil for de som vil fortsette "alternative akademiske standarder", som 1. lektorprogram, dosentprogram, mer pedagogikk, etc. Kanskje er derfor Akershus fristende? Ellers må det være lov å minne om de 527 som underskrev mot. Hvordan kan det bortforklares? Vel, kanskje ikke demokrati betyr så mye, og vi har jo - det må det være lov å si uten å betvile hennes gode vilje - en rektor som er valgt uten motkandidat. Nå har det samme rektorat valgt retning uten støtte blant sine ansatte. Underlig.
Pål Veiden (29. oktober 2009)
RE:Elektrisk møte
Ad Pål Veiden:
Fra statens side sett er UiO, HiO og HiAk først og fremst kunnskapsfabrikker.
Derfor har departementet innført store systemer for å kvantifisere produksjonen. De viktigste tallene publiseres i DBH -
Database for statristikk om høyere utdanning.
TALLENE
Produksjonen av studiepoeng i 07/08 var:
UiO: 1.301.000
HiO: 590.000
HiAk: 150.000
Når det gjaldt publikasjonspoeng i 2008, var tallene:
UiO: 3560
HiO: 294
HiAk 16
Med andre ord:
UiO hadde 2,74 publikasjonspoeng pr. tusen studiepoeng
HiO hadde 0.50
HiAk hadde 0.11
VERDIENE
Hvis målsettingen er å bli mest mulig lik UiO, bør vi femdoble produksjonen av fagartikler og monografier som tilfredstiller de formelle akademiske krav. Hvis målsettingen er å lage et universitet med en annen profil - slik jeg går inn for - blir det meningsløst å benytte forskningsuniversitetets målestokker.
Oppgaven blir da (1) å utvikle våre egne verdimål - (2) å få dem anerkjent av myndighetene - og (3) å forsvare dem mot Akademias forsøk på å nedvurdere dem.
Som garantert vil komme. Det er en gammel og ærverdig tradisjon vi angriper.
For de som måtte være interessert har jeg skrevet mye om alternative forståelser av kunnskap, læring og dannelse på bloggen Plinius - f.eks. http://plinius.wordpress.com/2009/10/25/sk-4209/
Kilder
http://www.ssb.no/emner/04/02/40/spuh/tab-2009-06-26-01.html
http://dbh.nsd.uib.no/pub/
Tord Høivik (30. oktober 2009)
RE:Elektrisk møte
Liksom Tord ser vi at Knut Olav Åmås i Aftenposten 31. oktober under tittelen "En universitetsvisjon slår sprekker" også stiller spørsmålstegn ved veien vår mot et tradisjonelt universitet. Åmås tviler på at vi kan oppnå tilstrekkelig kvalitet og at vi derfor må gå rundt i "billige universitetsklær".
Erik Grønvold (01. november 2009)
RE:Elektrisk møte
Tolker jeg Erik Grønvold riktig på at han er tvilende til høgskolens universitetssatsning, eller tolker jeg feil?
Tore Vogt (02. november 2009)
RE:Elektrisk møte
Pål Veiden har svært gode poeng.
Vi kan seie mykje bra om Høgskolen i Akershus, men det er ikkje ein leiande vitskapleg institusjon. Ein kontinuerleg diskusjon om akademiske standardar er sunt og nødvendig, men vi kan ikkje sette desse standardane til side, vi kan ikkje etablere universitet utan at minimumskrav er oppfylt.
Rektor og leiinga elles har problem med å forklare korleis beslutningsgrunnlaget, prosessen mot vedtak på styremøtet og sjølve styremøtet er i samsvar med rektors lovnad om å lytte til fagmiljøa.
Erik Døving (02. november 2009)