Mette skriv (jf. innlegget 3.11.):
"Jeg har lyst til å si noe om den pågående debatt.
Sju hundre valgte til tross for uttallige oppfordringer, fellesmailer og personlige henvendelser om ikke å skrive seg på underskriftslista."

Min kommentar til dette var:
"meiner du verkeleg at alle dei som ikkje underskreiv oppropet om å utsette vedtaket kan tas til inntekt for ditt syn?
Det finst også lett tilgjengeleg empiri for at du tar grundig feil."

Mette kommenterer:
"Ettersom Sigurd Haga adresserer mitt innlegg velger jeg å svare. Jeg har ikke lyst til å gå inn i en diskusjon om hvor mange som ikke skrev under på underskriftslista som støtter mitt syn, det har jeg selfølglig ikke noe grunnlag for."

Min kommentar:
Nei, du har sjølsagt ikkje noko som helst sakleg grunnlag for å meine at dei som ikkje underskreiv oppropet kan tas til inntekt for ditt og leiinga sitt syn. Derfor høyrer "en diskusjon om hvor mange..." ikkje heime i denne debatten. Takk for denne nødvendige avklaringa!

Mette skriv:
"Spørsmålet er hvor lenge vi fortsette å holde en diskusjon gående om det som har skjedd - som både er (1) tolkende, (2) insinuerende og slik jeg opplever det - også ispedd litt (3) hersketeknikker. Hvordan kan jeg ellers forstå utsagn som (4) "jeg vet ikke hvilken tradisjon og tenkemåte jeg er endel av (S Haga 4.11)," (min nummerering)

Min kommentar til "hvor lenge":
... konkret, i denne saka: - ad 1): inntil dei åpenbare mistolkningane er erkjente/oppklarte/erstatta med rimelege/akseptable tolkingar. Vi kan ikkje unngå å tolke - der støtter eg Sissel (på allmøtet) - men ikkje den tolkinga av underskrivarane ho har gitt uttrykk for. Det var ei mistenkeleggjerande mistolking).
- ad 2): inntil begrep som insinuerande og - ad 3): - inntil hersketeknikkar, som t.d. bruk av Den tause majoritet og den tenkemåten som bruken av den tause majoriteten syg si næring frå, er erkjent som uakseptable.
- ad 4): Eg påstod ikkje (at du ikkje visste), det var formulert som eit spørsmål til deg, og eg stilte det fordi du var til stades på møtet der bruken av "den tause majoriteten" vart kritisert. Når du likevel brakte dei ca. 700 HiO-tisette som ikkje hadde gitt uttrykk for kva dei meinte, inn i debatten, så syns eg det var relevant å "adressere" spørsmålet til deg.

Igjen: Takk for svaret ditt Mette: at bruk av Den tause majoriteten er ugyldig som argument. Også i denne samanhangen. Bruk av Den tause majoritet, så vel som mistenkeleggjering og trugsmål, er skadeleg så vel for det faglege arbeidet som for klimaet og takhøgda på arbeidsplassen og for demokratiet. Å kommentera det som blir ytra, er uttrykk for å ta folk - og ytringsfridomen på alvor. Oversjåing, unnlate å svare, usynleggjering høyrer med til dei styggaste hersketeknikkane i akademia. Takk også for AT du svarte.


Mette skriv:
"Jeg for min del har lyst til å komme videre - og håper at jeg fortsatt kan ta en kaffe med de personer jeg i dette innlegget har nevnt."

Sigurd svarer:
1) Å ta den andres utsagn på alvor, og vilje til oppklaring av misforståingar er ein nødvendig del av fagdebatten - for å koma vidare. Ditt bidrag til å illegitimere bruken av Den tause majoriteten er eit bidrag til å bringe fagdebatten vidare.

2) Ikkje kaffe for meg, men tar gjerne ein kopp sjokolade med krem - og så kan vi ta ein prat, gjerne om Kronikken min i siste Morgenbladet (lenke på HIO-nytt). Det nå den som eg primært ser som mitt bidrag i denne debatten (saman med boka: "Utdannings- og undervisningskunsten - Eit bidrag til debatt om høgskolens sjølvforståing og utviklingsretning").
Skal vi invitere Sissel og leiaren av styret?

Jeg tror ikke på en stor felles utredning av HiOs og HiAks framtid. Partene står for langt fra hverandre.

Store deler av staben opplevde dobbeltvedtaket som forhastet. Prosessen førte ikke til samhold innad. En debatt om hvem som har skylden, vil trolig forsterke motsetningene. Men samtidig blir råd om å legge uenigheten til side, når konflikten ikke er bearbeidet, slag i luften.

Mennesker fungerer ikke slik når viktige prinsipper står på spill.

Grupper med hver sin visjon fører forhandlinger med – eller rettssaker mot – hverandre. De danner ikke arbeidsfellesskap – organisert av den ene gruppen – for å utrede en sammenslåing som allerede er vedtatt av styringsorganene.

TRE ELEMENTER

Jeg har større tro på en prosess med tre elementer: (1) en utredning som er ledet av styrene, men gjennomført med lydhørhet og respekt for de mange ulike – og også uklare – synspunktene i staben; (2) en utredning ledet av en gruppe med en alternativ visjon for HiOs framtid – med full autonomi, men med prinsippiell og praktisk støtte fra styrene; (3) en serie åpne dialoger – med deltakere fra begge fløyer – som ikke er rettet mot beslutninger, men mot gjensidig forståelse.

På torsdagens allmøte – der et par hundre mennesker hadde seksti minutter til rådighet – snakket noen innenfor den første, noen innenfor den andre og noen innenfor den tredje rammen. Rektor var både innleder og ordstyrer – og vekslet – positivt nok – mellom (1) og (3).

Det var et meget interessant møte. Men neste gang tror jeg andre og mer dialogorienterte møteformer bør prøves ut. HiO burde ha rikelig med ekspertise når det gjelder å legge opp slike samtaleprosesser.

PROFESJONSUNIVERSITETET

Det jeg personlig er mest opptatt av, er å praktisere profesjonsuniversitetet – som et alternativ og en utfordring til det klassiske forskningsuniversitetet. Det betyr – med velberådd hu – å handle, skrive og snakke på andre måter enn det som “Blindern befaler”.

Sissel skriver:

- Det nye universitetet skal med andre ord ha en annen profil enn Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), men skal fortsette det påbegynte gode samarbeidet i Universitetsalliansen OSLO.

- Strategi, innhold og profil for det nye universitetet skal nå utredes nærmere.

Dette blir for passivt og forvaltningspreget, synes jeg.

Forskningens autonomi og universitetenes lærefrihet er ingen selvfølge. Akademia er ingen søndagsskole. Forskningsuniversitetet ble kjempet fram. Profesjonsuniversitetet skapes heller ikke ved utredning, men ved utprøving og kamp mellom mange ulike interesser. Et annerledes universitet må også bygges på visjoner – gjennom konkret arbeid – og over lang tid.

De to høyskolene har heist et flagg. Nå venter jeg at ledelsen også heiser storseilet og sier: - dette er det VI VIL med det nye universitet! Da kan vi gå inn i de reelle samtalene om kunnskap og utdanning, forskning og utdanning, praksis og profesjon i den nye kunnskapsøkonomien.

***

Jeg har blogget mer om debattformer på http://plinius.wordpress.com/2009/11/01/sk-4309/

Jeg har forståelse for at mange nå ønsker å se framover. For vedtaket er fattet, og arbeidet skal igang. Men hvordan skal vi lære av den prosessen som så langt i beste fall har vært utilfredsstillende og i verste fall opprivende for manges tillit til høgskolens faglige leder?

Kanskje vi kan begynne med noen enkle spørsmål om prosjektorganiseringen.

1. Hvordan skal ansatte og tillitsvalgte sikres innsyn i de avgjørende beslutninger som tas i STYRINGSGRUPPA?

Ikke alle kjenner det mandat styringsgruppa har fått. La meg derfor trekke fram de viktige elementene:

Styringsgruppa (med like representasjon fra ledelse,styre og studentparlament)skal ha den overordnede styringa av prosjektet fram til formell sammenslåing. Denne gruppa skal IDENTIFISERE og IVERKSETTE utredninger og prosesser i hovedområdene. Gruppa skal FASTSETTE MANDAT,MÅL og KRITERIER for hvert av hovedområdene. Gruppa skal OPPNEVNE MEDLEMMER til utredningsgruppene, referansegruppene pg arbeidsgrupper. Gruppa skal også ha BUDSJETTANSVAR for prosjektet. Gruppa skal sørge for at beslutninger blir koordinert og samkjørt fram til behandling i de to institusjonenes styrer. Det er styringsgruppa som skal VURDERE OG BESLUTTE innhenting av ekstern bistand. Gruppa kal sikre at studenter og tilsatte får GOD informasjon og påse at de også blir INVOLVERT i det videre arbeidet. Selvsagt skal gruppa også holde styrene løpende ORIENTERT.

Ifølge rektor skal dette ikke forstås som vide fullmakter. Hun om det! Men hvordan skal hun sikre at styringsgruppa denne gangen gjør det den forrige styringsgruppa ikke klarte, nemlig Å SIKRE KVALITET i utredningsarbeidene. Og hvordan skal hun sikre INNSYN? Hva med MEDVIRKNING?

2. HVEM skal være prosjektleder? Skal denne personen hentes fra enten HiAK eller HiO, eller er det tale om en ekstern leder?

3. Som BINDELEDD mellom styringsgruppa og prosjektleder skal sistnevnte ha jevnlige møter mellom høgskoledirektør på HiO (Åsulv Frøysnes) og rektor på HiAK (Jan Grund). DETTE SKAL IVARETA NØDVENDIG KONTAKT MED LINJELEDELSEN OG BIDRA TIL Å LØFTE VIKTIGE SAKER OPP TIL STYRINGSGRUPPA. Hvilken rollen skal HiOs faglige leder ha for dette faglige prosjektet?

4. Hvordan skal de kommende utredningsgruppene settes sammen? Hvilken relativ tyngde (antall personer) skal de to høgskolene ha i sammensetningen. Hvordan sikres MEDVIRKNING FRA ANSATTE OG TILLITSVALGTE?

Bennedichte C. Rappana Olsen

Det som er det store uløste problemet akkurat nå er hvordan ledelsen vil motivere de som signerte underskriftsaksjonen til å gå helhjertet inn for fusjonen i tida framover. (Det samme gjelder for alle de ansatte som ikke undertegnet fordi de mente at det ikke ville nytte og de som mente at de hadde sagt sitt gjennom høringsuttalelsene.)

Det minst hensiktsmessige er å bortforklare aksjonen for å utsette vedtaket, slik rektor flere ganger har gjort. Rektors argumentasjon er uholdbar, når hun sier at de som undertegnet ikke skjønte eller mente de tre korte setningene de satte navnet sitt under. Mener rektor at 528 av de ansatte er dumme og/eller uærlige? Eller fins det alternative fortolkninger for hennes utsagn?

Det virker derimot hensiktsmessig å ta underskriftsaksjonen som et seriøst tegn på at personene virkelig ønsket å utsette vedtaket. Finn Nortvedt og Inger Tåsen sier for eksempel her på denne siden: "Når det gjelder de eventuelle motiver for å undertegne underskriftslistene ønsker vi selvsagt ikke å fortolke disse på noen annen måte enn at de reflekterer 528 personers ønske om utsettelse av saken."

Dette virker som et godt utgangspunkt for å gå videre. Men hvilke konstruktive virkemidler vil ledelsen ta i bruk for å få til mer velvilje og mer mann- og kvinnesterk oppslutning om fusjonen enn den har oppnådd så langt?

Så langt har vi bare hørt det samme som for ett år siden: Vi skal sørge for at dere blir hørt i prosessen som ligger foran oss.

Men vil vi om ett år ha den samme følelsen som nå, at vi ikke ble hørt?

Ettersom Sigurd Haga adresserer mitt innlegg velger jeg å svare. Jeg har ikke lyst til å gå inn i en diskusjon om hvor mange som ikke skrev under på underskriftslista som støtter mitt syn, det har jeg selfølglig ikke noe grunnlag for. Poenget mitt er at det er fattet et lovlig vedtak i styret. Det er avgjort - nå skal utredningene starte.

Svar til Frank Meyer (til mitt forrige innlegg her) ift mitt utsagn om at det har vært svært mange muligheter å skrive seg på underskriftslista - allikevel valgte svært mange ikke å gjøre det: Jeg har kun mottat fellesmailene som ble sendt (4-5 stykker antar jeg). Men jeg har snakket med enkeltpersoner som har mottatt mange personlige henvendelser.

Så til saken om enig / uenighet.
Jeg var på styremøte forrige uke og opplevde et møte hvor -alle- fikk redegjort for sine argumenter og synspunkter. Deretter ble det stemt. Jeg mener dette har vært en lang prosess hvor alle har fått anledning til å uttale seg. Uansett er det styret sitt ansvar, med bakgrunn i summen av høringer - utredninger, sakspapirer, seminarer, allmøter - og fremlagt forslag til vedtak - og fatte en beslutning.

Underskriftskampanjen hadde meget stor oppslutning. Til tross for dette: Styret valgte altså å starte arbeidet med videre utredninger nå - ikke utsette slik underskriftskampanjen krevde. Det mener jeg er i deres fulle rett - og så kan vi være enige om at det gir et krevende utgangspunkt for prosessen videre.

Svært mange er enige i denne avgjørelsen - og svært mange er uenige. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelser om at det ble framsatt trusler på styremøtet om konsekvenser for den ene styremedlemmet i etterkant. Jeg forsto det som en reaksjon på en protokolltilførsel som slik jeg hørte det da den ble opplest, var en mistillit til styret og prosessen. Igjen handler om hvordan utsagn blir tolket. Det var altså min tolkning av situasjonen der og da.

Spørsmålet er hvor lenge vi fortsette å holde en diskusjon gående om det som har skjedd - som både er tolkende, insinuerende og slik jeg opplever det - også ispedd litt hersketeknikker. Hvordan kan jeg ellers forstå utsagn som "jeg vet ikke hvilken tradisjon og tenkemåte jeg er endel av (S Haga 4.11), jeg er til vanlig kjent som en person med et "demokratisk sinnelag" (E Grønvold 15.10), jeg blir introdusert som "tidligere studieleder" (V Berg / A Becher 19.10)- er det relevant ift et innlegg hvor jeg argumenterer for mitt syn, eller er det et forsøk på diskvalifisering for å si at jeg er udemokratisk, fortsatt må ansees som endel av "ledelsen" - eller at jeg ikke har skjønt noe? Eller tolker jeg feil ? Jeg ber om respekt for mine synspunkter. Det går an å komme til en annen konklusjon enn den FF / UF og underskrifslista har kommet frem til i denne saken.

Jeg er enig at vi må lære av prosessen som ligger bak oss - men jeg mener altså at alle som har gått i front (og det gjelder vel også meg) - må kunne stoppe opp og spørre hva var det som kunne blitt gjort annerledes og her vil jeg legge inn noen nye momenter: Jeg syns det er et demokratisk problem at når noen få, så til de grader kan dominere en debatt. Og obs - dette er altså ikke en kritikk til de som er aktive - men det er en utfordring til organisasjonen - trolig også ansvarlige for HiO veven.

Som ansatte på en høgskole skal vi vel være skriveføre. Men tro meg: det er ikke enkelt hverken å rekke opp hånda på allmøte, eller legge ut synspunkter på HiO veven - som i dette tilfellet er avvikende fra FF og UF å stille seg selv til hugg.

Jeg for min del har lyst til å komme videre - og håper at jeg fortsatt kan ta en kaffe med de personer jeg i dette innlegget har nevnt.

Eit lærestykke.
Dersom vi ser på fusjonsopplegget som administrasjonen har kjørt fram som eit lærestykke, og vêl å sjå på det enagsjementet som adminnistrasjonen/leiinga/sakshandsaminga har utløyst som bidrag til ein lærings- og bevisstgjeringsprosess, så trur eg det kan koma mykje vettugt ut av dette. Eg er klar over at eg med dette utfordrar seriereaksjonen (Sartre), men underskriftsaksjonen har vist at den umiddelbare faren ikkje er så stor for dei fleste av oss, bortsett frå i styret då.
Verre er det med trusler og mistenkeleggjering. Vi får vona at bruk av slike ufine strategiar er uttrykk for refleksjonsløyse i "stridens hete". I motsett fall ser det ut som om styreleiaren og rektor vil kjempa fram høgskolen til akademisk status med uakademiske midlar.
Eg vonar at eg med dette har trigga deira meddelelsesbehov.

Om fortida.
Fortida skal vi ha i ryggen, ikkje på fanget.
Dette som ein kommentar også til dei som ber oss (underskrivarane)
a) om å leggja fortida bak oss og nå b) bli med på å realisere styrevedtaket. Det er kva ein meiner med a) som her er det problematiske. Dersom nokon meiner at vi nå må gløyme/ slutte å snakke om det som har hendt, så heng ikkje a) og b) i hop.
Dette dreier seg også om å forsvara takhøgda på høgskolen og ytringsfridomen reint allment.
Det er ikkje mykje som gir så god læring som refleksjon overfortida.

Om å telle, og å ta i bruk "den tause majoritet.
På orienteringsmøtet som Forskerforbundet arrangerte den 22.10. var det første gongen eg høyrde at dei som ikkje var til stades på møtet vart brukt som "argument" mot oss som var for å utsetje vedtaket. Den type uryddighet vart plukka ned, trudde eg, med henvising til tradisjonen som har gjort bruk av Den tause majoritet. Når det nå dukkar det opp i gjen, betryr vel det at du Mette ikkje er klar over kva tradisjon og tenkemåte du er på lag med?
Og: meiner du verkeleg at alle dei som ikkje underskreiv oppropet om å utsette vedtaket kan tas til inntekt for ditt syn?
Det finst også lett tilgjengeleg empiri for at du tar grundig feil.

Kva vil vi med høgskolen?
I avisene er det desken som bestemmer overskrifta på innsendte bidrag. Mitt tittelforslag på kronikken i Morgenbladet 30.11. var:
Hva vil vi med høgskolen?

Og det eg ville med kronikken var å bidra til refleksjon - over ulike kunnskapssyn, over den praktiske kunnskapstypen, over kva som skil profesjonsfaga frå dei såskalla teoretiske faga, over det som kunne fylle visjonen for profesjonsutdanningsinstitusjonen (særleg viktig viss vi blir profesjonsuniversitet) med innhald.

Det tragiske med den måten som administrasjonen/leiinga har kjørt fram på, er at den framgangsmåten har skapt ein kamparena av det som burde vore ein refleksjonsarena. - - Og då får fagkritisk refleksjon og nyansert fagdebatt tronge kår.

Rektor ønsker å legge tidligere konflikter bak seg og jobbe mot felles mål nå. Det er jeg enig i. Likevel er det lurt å snakke ut om det som har vært for å unngå gjentakelse.

Det er upassende at en rektor, i kraft av å være styreleder, slår ned på et styremedlem, som til og med står helt alene i styresammenheng. Det solide flertallet på ni mot en tatt i betraktning, var dette ikke akkurat modig av styreleder (jf. lederverdiene til HiO).

Men utover slike moralske vurderinger er det noen formelle organisatoriske spørsmål som melder seg. Det dreier seg ikke om dette konkrete vedtaket, men om prinsipper.

Skal ikke styreleder forsøke å være mest mulig nøytral, i hvert fall når avstemningsresultatet er gitt på forhånd? Er det ikke slik at en styreleder skal bruke uenighet som et dynamisk moment i det arbeidet styret skal gjøre? Vil det ikke virke negativt på kommende kritiske drøftinger i styret at styreleder er så lite inkluderende for standpunkter som hun ikke deler?

Og sist, men ikke minst, hvordan kan en styreleder true en av de tillitsvalgte med at en protokolltilførsel vil få personlige konsekvenser for henne?

Siden vi snakker så mye om dannelse her på bruket hadde det vært på sin plass at rektor unnskyldte seg og bekreftet at Bennedichte Olsens protokolltilførsel ikke vil ha noen personlige konsekvenser for henne. Det er ikke på sin plass å gå videre, når en slikt trussel henger i luften.

Videre vil det være på sin plass om rektor la fram hvordan hun vil bruke vervet som styreleder på en mer ryddig og inkluderende måte i prosessen framover.

For noen dager siden skrev jeg et innlegg til Oslostudenten hvor jeg kommenterte den pågående debatten sammenslåingen HiO / HiAk - og en opplevelse av at "alle er imot fusjon" - og jeg skrev: (Oslostudenten nr. 7 - oktober) "slik er det jo ikke".

Jeg skal ikke bruke denne spalteplassen til å gjenta mine begrunnelser på hvorfor jeg mener HiO-styret fattet en viktig og riktig beslutning forrige uke. Men: Jeg har lyst til å si noe om den pågående debatt.

Sju hundre valgte til tross for uttallige oppfordringer, fellesmailer og personlige henvendelser om ikke å skrive seg på underskriftslista. Hvis en tolker stemmegivningen i styret 28. oktober valgte 3 av 4 ansatterepresentanter å stemme for vedtaket. - om det skulle vært en avstemning ville vi altså fått et flertall for. Poenget mitt er altså at det også finnes en "annen side" - som en kan anta har tillit til styret og den beslutningen de tok om prinsippvedtak for fusjon.

Spørsmålet nå er hvordan vi skal gå videre? Kan vi snart konkludere med at dette var en sak med mange ulike synspunkter - vurderinger og mulige veivalg. Kan vi nå gå videre ? - for det er nå jobben med utredningene skal begynne.

En tydelig rektor og et framsynt styre har fattet en riktig beslutning. Vi er mange som mener dette, men vi er ikke så høyrøstede.

Tre av fire ansatterepresentanter stemte for.
Alle fire eksterne, som skal påse at vi ivaretar samfunnsoppgaven, stemte for.
Begge studentrepresentantene, som representerer selve eksistensbegrunnelse for HiO, stemte for.
HiAk-styret var enstemmig.
Tydeligere kan de nesten ikke bli. Heller ikke for de som er uenige.

Om kort tid vil også departementet få anledning til å mene noe om sakens utvikling. Jeg tviler på at de synes dette er en dårlig ide.

Det fagligpolitiske grunnlaget for strukturendringer i UH-sektoren ble grundig utredet av Stjernø-utvalget. At de fleste høgskolene i dag har planer for samarbeid/fusjoner, tyder på at utvalgets konklusjon om veien videre var riktig. HiO sluttet seg til hovedkonklusjonene, men påpekte at de administrative konsekvensene var lite utredet. Det er denne type utredning styret nå har åpnet for. Jeg trodde faktisk at mer utredning var ønskelig, men blir usikker når jeg hører kommentarene.

Nå må vi vise at vi kan samarbeide på tvers av ulike holdninger til saken. Også med HiAk. HiO er ikke i lengden tjent med å være seg selv nok. Heller ikke i denne saken.

Som vel de fleste har fått med seg, stemte de to faglige ansatterepresentantene Inger Taasen og Finn Nortvedt sammen med flertallet i fusjonssaken. Begge kommer fra SU, den avdelingen som har vært mest positiv til fusjonsplanene.
1. Som en av de 528 som signerte på underskriftskampanjen, vil jeg gjerne vite om dere ser på dere selv som representanter for hele HiO eller bare for deres egen avdeling? Hvorfor tok dere ikke hensyn til underskriftskampanjen i deres stemmegivning?
2. Hvorfor deltar dere i så liten grad i HiO-debatten om denne vanskelige saken? Som styrerepresentanter mener jeg det påligger dere et særlig ansvar å delta offentlig i en slik viktig debatt.
3. Siden dere stod på flertallets side, antar jeg at dere også stilte dere bak det kraftige angrepet på Bennedichte C. R. Olsen som styret kom med etter hennes protokolltilførsel.
Hva mener dere om styreleders behandling av Bennedichte C.R. Olsen i forbindelse med protokolltilførselen?
4. I hvilken grad ser dere utfordringer knyttet til det faktum at en så stor andel av HiOs ansatte ønsker en utsettelse? Eller mener også dere at underskriverne signerte fordi de var uvitende om innholdet i fusjonsforslaget?
Jeg imøteser et snarlig svar på disse spørsmålene.

No vart æ skræmt, ja!
Tre sitater:

Bennedichte refererer bla. følgende reaksjon etter hennes protokolltilførsel på styremøtet den 28.10.:
1) - "Hun ba meg også tenke gjennom hvilke konsekvenser en slik uttalelse kunne få for meg."

Hvilke konsekvenser er det det her tenkes på? Er dette en trussel?

2) "Resten av styret trakk seg deretter tilbake og
3) kom tilbake med denne uttalelsen. - "DE ØVRIGE STYREMEDLEMMER TAR STERKT AVSTAND FRA VIRKELIGHETSBESKRIVELSEN SOM GIS I BENNEDICHTE R. OLSENS PROTOKOLLTILFØRSEL...."

ad 2: Hadde det ikke vært bedre med åpen meningsutveksling? -uderveis mot de bedre argumentene? - mer i tråd med de grunnleggende akademiske og demokratiske verdiene som høgskolen er oppretta for å hegne om og å innøve i studentene?

ad 3: Hadde det ikke greid seg med å være uenig? Eller er det slik at det bare finnes èn riktig virkelighetsbeskrivelse? - og er logikken slik at de som ikke er (enig) med ... er mot ...?


Saksbehandlingen, satt og sett på spissen med behandlingen av Benedichte, vår åpent og ryddig-argumenterende representant i styret, har skapt et akkutt forklaringsproblem (og, håper jeg: et forklaringsbehov, og behov for besinnelse, fra dem som på styremøtet framstod som den kompakte majoritet).

Beste hilsen
sigurd

Jeg har i løpet av de siste to dagene fått spørsmål om det virkelig er riktig at resten av styrets medlemmer reagerte så sterkt på min protokolltilførsel (se denne i temaboksen "Prinsippvedtak om sammenslåing"). Jeg har også blitt spurt om innholdet i den uttalelsen resten av styret kom med.

La det var klart: Styremedlemmene reagerte kraftig, og styrets leder ba meg endre min uttalelse. Hun ba meg også tenke gjennom hvilke konsekvenser en slik uttalelse kunne få for meg.

Ettersom min protokolltilførsel er i tråd med det jeg har uttrykt tidligere,fant jeg ikke grunn for å endre den. Resten av styret trakk seg deretter tilbake og kom tilbake med denne uttalelsen:

"DE ØVRIGE STYREMEDLEMMER TAR STERKT AVSTAND FRA VIRKELIGHETSBESKRIVELSEN SOM GIS I BENNEDICHTE R. OLSENS PROTOKOLLTILFØRSEL. DISSE MEDLEMMENE VISER TIL DEN GRUNDIGE, DEMOKRATISKE OG ÅPNE PROSESSEN SOM DETTE VEDTAKET BASERER SEG PÅ OG LEGGER OPP TIL."

I vennlighet,
Bennedichte C. Rappana Olsen

1.
Noen kjente distinksjoner som apropos til den pågående og kommende debatt:

- Det er en prinsippiell forskjell mellom overtaling og overtyding. (Skjervheim)
- Det kan være en stor forskjell mellom opplegg/prosesser som tar sikte på å vinne debatter/avstemminger og å vinne innsikt.
- Mistenkeliggjøring og kritisk refleksjon er motpoler.
- Danning (og deltaking ,i betydningen medvirkning) er ikke det samme som tilpasssing/indoktrinering. (Hellesnes)

I akademia - om noe sted - bør argumentene komme før vedtaket. Det er da vi kan praktisere idealet om å oppnå intersubjektiv enighet.


2.
Minst 528 - Tell meg også!

Utrolige 527 reflekterte, kloke, oppegående og engasjerte fagpersoner har blitt registrerte i underskriftsaksjonen.. Min stemme kom i retur, jf. etterfølgende kopi fra mailen:

Mail Delivery Subsystem <MAILER-DAEMON@mail-out.hio.no>
<<< 550 5.1.1 <underskriftsliste@hio.no>... User unknown 550 5.1.1 <underskriftsliste@hio.no>... User unknown
<<< 503 5.0.0 Need RCPT (recipient)

Systemets ironi (er det også mulig?)

Beste hilsen
Sigurd

Og så en rent språklig kommentar: Jeg regner med at det man egentlig ønsker er et "Samarbeid FOR et nytt og annerledes universitet", ikke et "Samarbeid MOT et nytt og annerledes universitet", slik det står i overskriften?

:-)

Kjære Sissel!

Kan vi ikke bli enige om en ting: I debatten og prosessen framover tar vi utgangspunkt i at folk faktisk mener det de sier. Kan vi ikke bli enige om at vi ikke skal insinuere at de vi er uenige med - for ditt vedkommende for eksempel de 527 som har skrevet under på underskriftskampanjen - har skjulte agendaer eller at de tar standpunkt uten å vite hva de gjør? Kan vi ikke være enige om å ta utgangspunkt i at de som ytrer seg blant skolens ansatte, er myndige deltakere som vet hva de gjør?

Og om vi synes at uttalelser ikke er helt klare og presise - kan vi ikke da være enige om at vi ber om presiseringer istedet for å gi oss til å fortolke som en annen Kyrre Nakkim når han skal fortelle oss hva en politiker EGENTLIG har sagt når hun eller han nettopp har gjort sitt beste for å uttrykke standpunktet sitt?

Skarp, direkte og hard kritikk, gjerne beinhard kritikk, som framføres med åpent visir - som for eksempel i Bennedichtes protokolltilførsel - det må vi tåle, selv om den kan virke sårende og provoserende i øyeblikket. Klarer vi ikke det, må vi finne oss noe annet å gjøre enn å delta i debatter som dette.

Men insinuasjoner om dulgte hensikter og skjulte agendaer kan vi klare oss uten. De fungerer destruktivt. Det ikke å håndtere ytringer og utsagn som uttrykk for det folk faktisk etter beste skjønn og overbevisning mener, fungerer destruktivt.

Kan vi ikke bli enige om å holde oss for gode til den slags debattform i prosessen videre?

Hilsen

Ragnar

Jeg gikk. Det har jeg egentlig ikke for vane. Jeg gikk, ikke fordi jeg var tom for argumenter. Jeg tok heller mine argumenter med meg, og så gikk jeg.

Det gjorde jeg fordi jeg ikke er villig til å akseptere at høgskolens øverste faglige leder krenker mine kolleger, at hun i det offentlige rom omdefinerer godt folk til kollektive fjols.

Jeg vil ikke låne vår rektor øret når hun bevisst forsøker å redusere gehalten i den underskriftskampanjen som har funnet sted, og når hun mener mange av dem som har skrevet under, ikke vet hva de har signert på.

Å gjøre folk små, er en effektiv måte å gjøre seg selv stor på.
Jeg kjenner teknikken godt. Derfor vet jeg også at effekten kan være kortvarig.

Takk til de 527 kolleger som skrev under. Deres innsats har ikke være forgjeves. Tvert i mot. Det signal dere har gitt vil nå framstå som varsellamper i den viktige prosessen som nå ligger foran oss.


I vennlighet,
Bennedichte C. Rappana Olsen