Tips en venn

Kommenter artikkelen

Oppdatert: 02. november 2007 07:17:29
Redigert av: Kari Aamli

IKA-utvalget konkluderte i sin rapport (HiO-notat 2006 nr.8) med at faglig profil er overordnet spørsmålet om institusjonskategori. Det vil si at det er viktigere for HiO å arbeide med å meisle ut sin faglige egenart, sin profil, i forhold til samfunnets behov og i forhold til andre institusjoner, enn å fokusere på hvilken institusjonskategori vi skal tilhøre.

Begrunnelsen for dette var, og er, at det som vil bety noe i framtidas konkurransesituasjon, nasjonalt og internasjonalt, er hvilken kvalitet institusjonen har på utdanningstilbudene og på forsknings- og utviklingsarbeidet. Det avgjørende vil være om institusjonen har en klar faglig profil som skiller den fra andre institusjoner.

Rektoratet står fortsatt på dette som et overordnet standpunkt, men har likevel kommet til at vi vil anbefale at Høgskolen i Oslo endrer institusjonskategori. HiOs ambisjon bør være å bli landets første profesjonsuniversitet.

Som rektor kommer jeg til å anbefale styret å gjøre dette vedtaket som en del av strategiplanen for perioden 2008-2011. Jeg har følgende argumenter for dette:

Endret universitetsbegrep

I og med at Høgskolen i Agder nå er blitt universitet er universitetsbegrepet i Norge endret. Forskjelligheten innenfor universitetskategorien er så stor at det ikke lenger er noe prinsipielt skille mellom universitetene og de mest ambisiøse av høgskolene. Høgskolen i Oslo er landets fjerde største institusjon innen høyere utdanning, større enn Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder.

Vi har allerede en Ph.D.-grad og flere andre under utvikling. Vi satser sterkt på FoU og på mer volum i masterstudiene. Det er ikke noe prinsipielt som skiller oss fra de andre nye universitetene. Institusjonene har de samme mål for sine profesjonsstudier, og vi konkurrerer mer eller mindre om de samme økonomiske ressursene.

Tredelt system i Europa

Innen europeisk høyere utdanning er det i dag et tredelt system: de store universitetene, også kalt forskningsuniversitetene, (og i noen tilfeller eliteuniversiteter), de nye mellomstore universitetene (ofte tidligere Polytechnics eller Hochschulen) med en eller flere PhD-grader og en blanding av bachelor- og masterstudier og institusjoner som i hovedsak tilbyr studier på bachelornivå.

HiO tilhører allerede mellomkategorien, på linje med de nye universitetene i Norge, selv om vi ennå ikke har mer enn en PhD-grad. Fordi vi står foran en økende grad av internasjonal konkurranse, vil det være mest hensiktsmessig om HiO endret institusjonskategori.

Allerede i dag bruker vi ofte betegnelsen University of Applied Sciences i internasjonal sammenheng. Hva vi er i substans, betyr mer enn nasjonal institusjonskategori, men det er mest praktisk og best i konkurransen om studenter og forskningsmidler at vi også formelt er et universitet.

Styrking av egenart

Det er ikke noe i veien for at HiO kan beholde, og styrke, sin egenart og sin faglige profil også som profesjonsuniversitet. Ett av argumentene mot å endre institusjonskategori har vært frykten for at en ytterligere akademisering vil fjerne oss fra å tilby praksisnære profesjonsutdanninger og drive med yrkesrelevant forsknings- og utviklingsarbeid.

Vi har imidlertid alle muligheter til å gjøre nettopp dette til vår faglige profil. Vi kan utvikle et profesjonsuniversitet for yrkesutøvelse i et flerkulturelt og globalisert samfunn. Storbyens utfordringer innen helse, utdanning, teknologi, energi og miljø, flerkulturalitet og globalisering bør stå sentralt i vår faglige profil, og her vil de nærmeste årenes strategiske valg på HiO være med å meisle ut og spisse profilen.

Det er ikke min oppgave som rektor å si hva den faglige profilen skal være, men det er mitt ansvar å si ifra at vi ikke kan bli like gode i alt.

Finne HiOs nisje

Vi kan ikke bli et breddeuniversitet, men vi må finne vår nisje. Fordi vi er så store, trenger imidlertid ikke denne nisjen være like smal som den er på de vitenskapelige høgskolene. Uansett bør Ph.D.-programmet i profesjonsstudier og 1.lektorprogrammet være sentrale deler av vår profilering. Det er ikke bare forskningsprofilen, men også kvalitet og profil på utdanningstilbudene, utviklingsarbeidene, innovasjon og entreprenørskap som vil gjøre oss til noe annet enn Universitet i Oslo.

Til forskjell fra UiO vil det nye profesjonsuniversitetet i Oslo fortsatt ha et tyngdepunkt på bachelornivå, men det skal være større tyngde enn i dag på masternivå og en god sammenheng mellom bachelor- og masterstudiene. Det skal også være mulig å velge mellom flere Ph.D.-programmer eller velge alternativ kvalifisering gjennom 1.lektorprogrammet.

På grunnlag av vår beliggenhet i den flerkulturelle storbyen og for å imøtekomme et stort behov for kompetanse innen helse- og sosialsektoren, utdanning, nærings- og kulturliv, bør det nye profesjonsuniversitet fremfor alt utvikle en profil som gjør at vi er fremst i Norden innenfor flerkulturell profesjonskvalifisering, flerkulturelt studiemiljø og FoU på flerkulturell profesjonsutøvelse. Denne profileringen vil også profitere på en sterk satsing på internasjonalisering og utviklingsrettede studier og forskning. Et tett samarbeid med offentlig sektor og næringsliv i Oslo-regionen bør også kjennetegne det nye universitetet.

En del av strategiplanen

Hvis Stortinget, mot formodning, skulle bremse utviklingen av flere universiteter, eller de økonomiske rammene gjør en slik endring av institusjonskategori vanskelig for HiO, vil vi stå fast ved IKA-utvalgets konklusjon om at institusjonens faglige profil er overordnet spørsmålet om institusjonskategori.

Vår strategiske satsing for perioden 2008-2011 er med andre ord ikke styrt av ønsket om å bli universitet, men et samlet rektorat vil arbeide for at endret institusjonskategori blir en del av vår strategiplan.

Som rektor på en så stor institusjon som HiO ser jeg ingen grunn til å vente på anbefalingene fra Stjernø-utvalget, men jeg vil fortsatt være lydhør for synspunkter og argumenter som fremsettes i de videre drøftingene i HiOs organer selv om de går på tvers av det jeg nå har argumentert for. Hvis studenter, tilsatte, tillitsvalgte, og i siste omgang: styret, slutter seg til rektoratets anbefaling, går vi en spennende tid i møte!

[Sissel Østberg, rektor]