Ikke tenk positivt

Positiv psykologi har blitt omfattet med stadig større interesse. Den er en motvekt til tradisjonell psykologi med sin overbetoning av svakheter, det negative og patologiske. I stedet er oppmerksomhet rettet mot å styrke positive følelser og ressurser. Parallelt med denne utviklingen har populærversjonen positiv tenkning fått stadig større oppmerksomhet. Boken The Secret (Hemmeligheten) har siden den kom ut i 2006 solgt i millioner verden over. Den er blitt tiljublet for sitt glade budskap om ”loven om tiltrekning”, som vil gi deg ubegrenset rikdom og suksess. Om du visualiserer det du ønsker deg, vil det komme til deg. Det skal etter sigende være en form for magnetisme som gjør at tanker kan trekke til oss det vi ønsker oss. Selvhjelpsbøker og næringslivscoacher har i lang tid også formulert lignende budskap. Ved å styrke optimismen og nære positive tanker, er det ikke måte på hva som kan oppnås.

Den positive psykologis mest sentrale person, Martin Seligmans innflytelsesrike bok Authentic Happiness foreligger nå på norsk (Ekte lykke). Samtidig har Barbara Ehrenreich (forfatteren av Nickel and Dimed), kommet med en brannfakkel i boken Bright-sided How the relentless promotion of positive thinking has undermined America (kommer på norsk i 2010). Den ikke etterlater mye ære til den positive tenkningen, positiv psykologi og dets følgesvenn lykkeforskningen.

Noen hver av oss har vel vært litt besnæret av budskapet om å tenke positivt, så dette er en vekker. Hvem har ikke støttet seg på munnhellet: Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det. På det individuelle planet og i liten målestokk kan det være vel og bra å tenke positivt. Men om tenkningen blir en dominerende ideologi bærer det galt av sted.

Forfatteren går grundig til verks. Hun trekker opp de store linjene og røttene til den positive tenkning i USA. Dens utbredelse knyttes til den kristne høyresiden som med forestillingen om at amerikanerne er av Gud utvalgt til å være verdensledende, underbygger optimisme og positiv tenkning. Metafysiske ideer om å tenke positivt fant næring i et land med enorme muligheter for rikdom. Mens det tidligere var ”syndige tanker” som skulle bekjempes, er parolen nå å bekjempe negative tanker. Det tales ikke lenger om synd og lidelse i alle de megakirkene som har poppet opp over hele USA. Slagordet er ”God wants people to be prosperous”. Positiv tenkning har blitt en katalysator for en uhemmet vekstfilosofi.

Hva har så vært følgene av den positive tenkningen? Den har i følge Ehrenreich svekket evnen til å motvirke virkelige farer, slik som 11. september, invasjonen av Irak, eller ha beskyttet seg bedre mot orkanen Katrina som rammet New Orleans. Positiv tenkning styrker evnen til å neglisjere og feie negative nyheter under teppet.

Etter hvert det oppstod en hel næring som fremmer positiv tenkning. En motivasjonsindustri fikk ikke minst gjennomslag i de større foretakene. Ledere oppdaget det potensialet for sosial kontroll av sine ansatte som lå i denne ideologien. Når å øke profitten til aksjonærene ble finanskapitalismens eneste mål, fulgte store omstillinger og nedskjæringer ut over på 1980-tallet. Da var det viktig å styrke ”the corporate loyalty” blant de ansatte. Toppsjefene betraktet seg selv som karismatiske ledere og stolte på sin intuisjon og magefølelse når viktige avgjørelser skulle tas. Antirasjonalitet fikk rå. Ansatte som kom med ubehagelige sannheter eller motforestillinger, ble sagt opp som følge av sin negativitet. Alle de oppsagte ble fortalt at de måtte forandre sin virkelighetsoppfatning, fra det negative og bitre, til det positive og aksepterende. Positiv tenkning forteller at uansett hva som skjer med deg så er det resultat av din holdning. Du må for all del ikke se deg selv som et offer.

Dette har i følge Ehrenreich hatt katastrofale følger for forretningsverdenen. Den har fungert nærmest som en frigjøringsideologi for toppsjefer: hvorfor bekymre seg for stor gjeld og høyere risiko, når det vil gå godt bare du er optimistisk. Dømmekraft ble svekket og vital informasjon om virkeligheten ble neglisjert. Finanskrisen var resultatet.

Utgangspunktet for at Ehrenreich begynte å interessere seg for disse ideene var at hun fikk brystkreft. Hun fikk kontakt med private organisasjoner involvert i å hjelpe kreftrammede. Blant dem er negative tanker og dårlige resultater av ulike typer behandling tabu. En grunnforestilling er at det er opp til deg selv å bekjempe sykdommen: Positiv tenkning styrker immunforsvaret ditt og er nøkkelen til bedre helse. Dermed forsterkes inntrykk av at å få kreft eller ikke bli frisk er selvforskyldt. Her er kjernen i positiv tenkning: Vi har bare oss selv å skylde på om det går oss dårlig i livet.

Så til Seligman: Positiv psykologi fikk avgjørende gjennomslag da han i 1997 ble valgt til president for The American Psychological Association. Raskt fikk studier av betydningen av positiv tenkning for helse, karrieren og lykken store oppslag i mediene. Positiv tenkning hadde fått vitenskapelig legitimitet. Men som Ehrenreich viser, baserer forskningen seg på anekdoter og referanser til filosofiske or religiøse tekster. All realisme og objektivitet synes å ha blitt kastet på skraphaugen. Ehrenreich mener å påvise at det ikke lar seg dokumentere at positiv tenkning er ønskelig under alle omstendigheter og at den ikke nødvendigvis fører til større lykke, bedre helse og lengre liv. Studier som påstås å dokumentere det, viser bare statiske sammenhenger, men kan ikke svare på om folk er lykkelige fordi de er friske, eller de er friske fordi de er lykkelige. Andre studier neglisjerer mer opplagte forklaringsvariabler. Det er ellers mye som tyder på at livssjansene svekkes blant optimistiske personer fordi de utsetter seg for større risiko enn andre. Det landet som er mest preget av optimisme og positiv tenkning, har ikke fått en lykkeligere befolkning.

Essensen i denne tenkningen er at en godtar ting som de er; et forsvar for status quo. Ytre omstendigheter bidrar lite til lykkefølelsen, det er bare dine egne holdninger det kommer an på. Mange har lullet seg inn i en forestilling om at ”positivt” er ensbetydende med noe ”godt”. Vi risikerer imidlertid å miste realitetssansen. Å fortrenge ”negative” tanker er ikke nødvendigvis av det gode. Ehrenreich slår et slag for kritisk tenkning og realisme og er gjennom sin bok et eksempel til etterfølgelse.