Jorunn Vindegg.

Prøveforelesning for ph.d.-graden i profesjonsstudier:

Tid: tirsdag 21. juni 2011 kl. 10.00-10.45

Sted: Auditorium P173, Pilestredet 48

Oppgitt emne: "Narrativitet i sosialt arbeid - sosialarbeideres språk og vurderinger når de motiverer for ulike former for innsats i familier i komplekse sosiale situasjoner."

Doktoranden vil offentlig forsvare sin avhandling i disputas:

Tid: tirsdag 21. juni 2011 kl. 12.00

Sted: Auditorium S141, Pilestredet 48

Ordinære opponenter:

Førsteopponent: Professor Lennart Nygren, Institutionen för socialt arbete, Umeå universitet

Andreopponent: Lektor Marianne Skytten, Institut for sociologi, socialt arbejde og organisation, Aalborg Universitet

Leder av bedømmelseskomiteen: Professor Finn Daniel Raaen, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo

Prøveforelesningen og disputasen ledes av førsteamanuensis og rektor ved Høgskolen i Oslo Sissel Østberg.

Sammendrag av avhandlingen:

Avhandlingen handler om kunnskap og kunnskapsanvendelse i sosialarbeideres profesjonelle yrkesutøvelse. Et sentralt kjennetegn ved profesjoner og profesjonell praksis er at yrkesutøvelsen baseres på abstrahert kunnskap og dermed et definert og eksklusivt kunnskapsgrunnlag. I profesjonssammenheng oppfattes sosialt arbeid gjerne som et ungt fag med utydelige grenser og et uklart kunnskapsgrunnlag. En inngang til å tydeliggjøre hva slags kunnskap det dreier seg om og hvordan den anvendes, er å spørre utøverne selv hvordan de arbeider med konkrete case. Hva slags kunnskap trekkes det veksler på når sosialarbeidere som arbeider i en kommunal barneverntjeneste forteller om sitt møte og sitt arbeid sammen med foreldre og barn? I hvilken grad og på hvilken måte får barn og foreldres kunnskap om eget liv betydning i sosialarbeidernes vurderinger og tilnærminger?

Det empiriske materialet som er analysert og fortolket, består av i alt 41 intervjuer med sosialarbeidere og barn og foreldre i en norsk barnevernkontekst. De kvalitative intervjuene er gjennomført i fem ulike kommuner a v ulik størrelse, og intervjusamtalene har dreid seg om hvordan sosialarbeiderne forstår den aktuelle familien, nærmere bestemt de foreldrene og barna som sa seg villige til å delta i undersøkelsen. Jeg har spurt hvordan de har samhandlet og hvordan det er arbeidet for å skape bevegelse og endring i foreldrenes posisjon som omsorgsgivere og dermed i barnas omsorgssituasjon. Intervjuene med foreldre og barn har handlet om hvordan de forstår sin egen situasjon og samarbeidet med barnevernet. Når flere stemmer kommer til orde om det samme, gir det muligheter til en utvidet forståelse.

Et hovedfunn i undersøkelsen er at den kunnskapen som er analysert fram i all hovedsak har en narrativ struktur. Det betyr at det er kunnskap om foreldrenes bakgrunnshistorier, barnas utviklingshistorier og deres aktuelle situasjon som tematiseres og som det reflekteres over i den enkeltes beretning, og som også utgjør plottet eller det sammenbindende skjelettet i fortellingene. Plottet gir retning til forståelse, til den samhandlingen som det fortelles om og det mer langsiktige, framtidsrettede arbeidet.

Når karaktertrekk ved mødrene koples sammen med informasjon om mødrenes egen oppvekst, er det klare tendenser til at fortiden blir forstått som en determinerende faktor som bidrar til å forsterke den egenskapsorienterte eller karakterorienterte kategoriseringen.  Når de profesjonelle i sine fortellinger velger å legge hovedvekten på de sosiale og profesjonelle handlingene, det vil si når fokus flyttes fra å være til å gjøre, rettes blikket i større grad også mot det som oppfattes som akseptabelt, tilfredsstillende og positivt ved mødrenes omsorgspraksis. Med andre ord viser empirien i denne studien et når en kausalpreget tankegang erstattes av et mer utviklingsorientert fokus, utvikles alternative forståelser gjennom den samhandlingen som det fortelles om. 

Ved å bringe inn et analytisk skille mellom en kronologisk tidsmodell og en narrativ, eksperimentell tidsmodell har jeg vist eksempler på hvordan tidsdimensjoner både kan være et betydningsfullt virkemiddel og en forklaringskraft i det profesjonelle arbeidet.

I barneintervjuene har barna fortalt hvordan de opplever sin nåværende situasjon og i noen grad sammenholdt dette med slik det var tidligere. Analysene viser at sosialarbeiderne kan være så opptatt av å beskytte og skjerme barna fra det de oppfatter som skadelig at de ikke får tak i hvordan barna selv posisjonerer seg - mellom to sett foreldre eller mellom det som har skjedd og den aktuelle situasjonen som de befinner seg i. Barna synes altså å gi mening til det som har skjedd på en annen måte enn det de profesjonelle og andre voksenaktører fanger opp. Dette kan henge sammen med at perspektiver fra psykodynamisk psykologi viser seg å være en dominerende forståelsesramme i mange av sakene det fortelles om.

Et hovedfunn når det gjelder det sosiale endringsarbeidet er at det jeg har kalt ideen om et ordnet familieliv, synes å fungere både som et mål i seg selv og som et middel til å reparere eller normalisere foreldre og barn som lever slik at det bryter med normer for det sosialt aksepterte. Det empiriske materialet i denne undersøkelsen understreker med andre ord at mulighetsrommet som tilrettelegges for familier som er i kontakt med barnevernet rammes inn og defineres både av normative oppfatninger i samfunnet og av den profesjonelle kunnskapen som det trekkes veksler på. Den profesjonelle kunnskapen er imidlertid også en del av den aktuelle tidsånden.  Moderskap og foreldreomsorg er ideologisk kodet og utgjør rommet for det akseptable, slik det defineres i den kulturelle konteksten der omsorgen utspiller seg. Funnene peker klart i retning av at når sosialarbeiderne på en genuin måte forsøker å sette seg inn i og ta utgangspunkt i foreldre og barns egne erfaringer, får de lettere tilgang til den kunnskapen de søker som grunnlag for å handle. Et sentralt kvalifiseringstiltak synes derfor å være å legge til rette for og oppøve både studenters og praktikeres evne til kritisk refleksjon over profesjonell kunnskap og praksis.

Les intervju med Jorunn Vindegg: Å forstå en familie

Avhandlingen til Jorunn Vindegg kan kjøpes fra nettbokhandelen .

Leserkommentarer til artikkelen