Juveriya går egne veier

Intervjuet av Ida

Juveriya Bhutta

Marie Andersen. Foto: Anne-Mai Teigmo

Vant til å gå egne veier

- Jeg har alltid vært glad i å tegne, men ikke like flink i andre fag, som for eksempel økonomi og historie. Foreldrene mine mente jeg burde ta allmennfag. Så jeg gikk et år på allmennfaglig studieretning ved Oslo Handelsgym. Da sa jeg fra at dette ikke var riktig for meg, for jeg ville heller ta Tegning, form og farge. De hjalp meg da de forsto at dette var best for meg. Vi flyttet fra Oslo til Lørenskog da jeg var 16 år, og der fikk jeg heldigvis en plass på den videregående skolen. Året etter fikk jeg byttet over til formgivingslinjen.

- Jeg var en av de få med minoritetsbakgrunn i klassen for Tegning, form og farge, men jeg er vant til å gå egne veier. Lærerne verdsatte at jeg hadde egne idéer, så jeg følte at jeg fikk støtte hele tiden. Etter videregående flyttet jeg til London et år for å studere møbeldesign. Men det ble ikke som forventet, så jeg flyttet hjem og begynte på faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk ved HiO i stedet. Jeg vil bli lærer i videregående skole, så derfor tok jeg en mastergrad etterpå. Nå er jeg heller ikke fremmed for tanken om en doktorgrad, men først vil jeg jobbe en periode, sier Juveriya.

Spesielle interesser

- Jeg er blitt veldig interessert i fotografering. Det er et fag der utdanningen ved HiO henger etter. Der trenger de ny kompetanse. Silketrykk er jeg også opptatt av, og treskjæring. Til eksamen det andre året laget jeg en utskåret klokke. Har lyst til å ta et sommerkurs i treskjæring på Dovre, der det er gamle tradisjoner for dette. Vi har også jobbet med entreprenørskap i studiet, og jeg kan tenke meg å være kunsthåndverker med et lite verksted ved siden av å jobbe som lærer.

- Islamsk kunst inspirerer meg, og jeg har gjort noen forsøk med å lage bilder med kalligrafi på tekstiler ved hjelp av silketrykk. Det kan brukes til utsmykning, for eksempel til bønnerom. Jeg får stadig nye interesser, og kombinerer gjerne egne idéer med teknikker fra studiet, sier Juveriya.

Hva skal du med formgiving?

Dette var tittelen på masteroppgaven til Juveriya. Den besto av to deler: en kvalitativ undersøkelse basert på intervjuer med informanter, og en praktisk del som skulle belyse konklusjonene. I den praktiske delen brukte Juveriya foto og video for å oppnå dialog, og det var denne delen som ble utstilt sammen med andre praktisk-estetiske arbeider av masterstudenter i Oslo Rådhus i mai/juni i år.

Hvorfor velger få blant minoritetsungdom formgivingsfag?

I masteroppgaven ville Juveriya undersøke hvorfor så få unge med minoritetsbakgrunn velger formgivingsfag i høyere utdanning. For å spisse ut utvalget valgte hun å fokusere på elever med muslimsk bakgrunn. Hun henvendte seg til skoler i Oslo, Akershus og Buskerud som tilbyr Studiespesialisering med Formgivingsfag (SSP-FO). Slik fikk hun tak i 16 informanter som hadde valgt denne studieretningen. De var i alderen 15-18 år, og hadde opprinnelse fra ti forskjellige land. Til oppgaven utførte hun 7 dybdeintervju og 3 gruppeintervju. Det var flest jenter, men likevel overraskende mange gutter blant dem.

Juveriya hadde tre forskningsspørsmål:

• Hva slags tanker har informantene gjort seg om sin videre utdanning?
• Hva slags holdninger har informantenes familie om formgivingslinjen?
• Hvordan forholder elevene seg til det figurative forbudet i islam?

Bare to av informantene sa at deres familie hadde en negativ innstilling til studieretningen de hadde valgt. 14 av de 16 hadde tenkt å fullføre SSP-FO, og ti av disse ville studere kunstfag også etter videregående skole.

For lite informasjon om yrkesmuligheter

Når det gjelder ønske om framtidig yrke, var elevene i undersøkelsen svært forskjellige. Noen av dem som ville studere kunstfag, mente de måtte dra til utlandet. Guttene tenkte på arkitektstudier, mens mange jenter ville designe klær. Det var lite bevissthet om yrkesmulighetene da intervjuene ble foretatt i høstsemesteret, men det kan tenkes at de fikk mer informasjon senere, skriver Juveriya. Noen elever mente de fikk lite informasjon på skolene.

Familiens innstilling

De fleste familiene til informantene hadde ikke noe imot kunstfagene. Men fagene har heller ikke så høy status, bemerker Juveriya. Økonomi er den viktigste begrunnelsen for dette. Foreldrene er ofte mer opptatt av hva slektninger og andre de kjenner tenker, enn av barnas egne ønsker, hevdes det i oppgaven. Dette er vanskelig for barna, som gjerne vil oppfylle foreldrenes ønsker. Men det nytter å diskutere med foreldrene, og seks av informantene hadde protestert og klart å overbevise dem. En av guttene som hadde gjort dette, hevdet at han til gjengjeld må jobbe ekstra hardt for å vise at han kan gjøre det bra.

Hvilken betydning har billedforbudet i Islam?

Foreldrene til de to som ikke fikk fortsette på studieretningen, hadde vist til billedforbudet. De andre elevene hadde reflektert over dette på samme måte som den kjente professor Tariq Ramadan, men uten å kjenne hans teorier. Grunnen til det figurative forbudet er at en ikke skal konkurrere med skaperverket. Men tegning er ikke noe problem hvis dette ikke er hensikten. I følge Ramadan kan den enkelte altså selv avgjøre hvilken hensikt en har med det en tegner. Men en bør ikke tegne profeter eller andre hellige personer. Ei jente som skulle tegne Jesus, ufarliggjorde bildet ved å tegne ei jente med glorie og hijab.

Mangfold blant muslimske elever

Som avslutning på den teoretiske oppgaven, drøfter Juveriya om resultatene er troverdige og representative. Hun mener bredden i svarene viser hvor mangfoldige erfaringene til muslimske elever er, men hennes informanter behøver ikke være representative for muslimske elever som har valgt formgivning i hele landet. At hun fikk tak i såpass mange som har gjort et så utradisjonelt valg, tar hun som et tegn på at unge med minoritetsbakgrunn er i ferd med å velge flere fagområder enn tidligere.

Bollywood som inspirasjon til dialog

Siden det er få forbilder for ”kunstnersjeler” med minoritetsbakgrunn, har Juveriya i sin utstilling laget portretter av personer som har utdanning eller jobb innenfor estetiske fag. Dessuten har hun valgt noen klipp og sitater fra Bollywood-filmer som belyser tematikken i oppgaven.

Temaene er:

• Sosial status (Film: 3 Idiots)
• Kunstfagenes sosiale aksept (Film: Like Stars on Earth)
• Selvrealisering (Film: Wake up Sid)

Hensikten med dette er å kommunisere med innvandrerforeldre om de temaene som er tatt opp i masteroppgaven på en måte som er gjenkjennbar for dem. Ved å bruke foto og video som virkemiddel, håper hun å bidra til dialog mellom de unge født i Norge og deres innvandrerforeldre.

Les flere studentintervjuer:

Meh Sameen Nawaz, beste student på bachelorgraden ved Avdeling for ingeniørutdanning, Høgskolen i Oslo, V 2010. ( HiO-Nytt )

Usman fant journalistutdanningen (Usman Muhammad Chaudhry). I denne utgave av MaiA (2-2010)

Usman Choudri: en ettertraktet lærerstudent ( MaiA 1-2010 )