HUSK

Det foreligger to nye bøker fra HUSK-prosjektet:

Samarbeidsforskning i praksis - erfaringer fra HUSK-prosjektet, der Asbjørn Johannessen, Sidsel Natland (fra HUSK Osloregionen) og Anne Marie Støkken er redaktører. Mer informasjon ligger her .

Minoritetsperspektivet i sosialt arbeid, der Torun Alise Ask og Berit Berg er redaktører. Mer informasjon ligger her .

HUSK-publikasjoner

Det foreligger nå en rekke publikasjoner fra HUSK-prosjektet, og publikasjonslisten ligger på nettet .

Nye publikasjoner fra HUSK Osloregionen

Bruker. Brukermedvirkning. Bruker med virkning. Tverrfaglig samarbeid. Partnerskap., skrevet av Tor Slettebør, Elisabeth Brodtkorb og Hilde Dalen, er et hefte om brukermedvirkningsprosessen i HUSK Osloregionen. Last ned heftet .

Bli sett og hørt, er skrevet av Elsa Døhlie, Inger Rambøl Kaspersen, Vanja Dietrichson og Leni Hemminghytt Rønbeck, og er et hefte om erfaringene fra refleksjonsdialogseminar mellom ansatte og brukere i bolig- og oppfølgingskontoret og NAV i Bærum. Last ned heftet .

Jakten på morgendagens sosialtjeneste: Temadager høsten 2011

HUSK Osloregionen arrangerer fem temadager som en del av avslutningen av vårt HUSK.

30.09. Refleksjonsdialogseminar. Høgskolen i Oslo.

21.10. Endringsmetodekurs. NAV Sagene.

11.11. Høgskoleklinikk i sosialt arbeid. NAV Sagene.

18.11. Forsøk med fagutvikling. NAV Bærum.

25.11. HUSK å reflektere kritisk. Diakonhjemmet Høgskole.

Seminarene er gratis, varer fra 12.00-15.00 alle dager, og arrangeres i Oslo og Bærum på ulike steder knyttet til HUSK Osloregionen. Mer informasjon finner du her .

Nasjonal avslutningskonferanse for HUSK-prosjektet

Det arrangeres nasjonal avslutningskonferanse for HUSK-prosjektet den 17.-18. oktober i Oslo. Deltakelse på konferansen er gratis. Påmeldingsfrist 15. september. Mer informasjon her: https://www.viaregi.com/husk2011

Eventyr fra virkeligheten

Dette er en annerledes eventyrbok  med en samling historier fra virkeligheten forkledd som eventyr og skrevet av mennesker som har våget å skape store forandringer i eget liv. Gjennom å formidle sine historier ønsker bidragsyterne å vise hva som kan skje når vi lar den subjektive virkeligheten være bærende både i livet og i veien tilbake i arbeid. Boken er skrevet av Hilde Dalen og Sidsel Natland (red.) med flere. Les også kronikken "Fra offer til helt i eget liv"  i Bergens Tidende.

Artikkel publisert internasjonalt

Erfaringer fra HUSK Osloregionens arbeid presenteres i artikkelen ”Partnership in Practice Research: A Norwegian Experiende” i Social Work and Society. Jan Fook og Asbjørn Johannessen diskuterer muligheter og utfordringer knyttet til utvikling av partnerskap mellom brukere, praksis og forskning.

Brukererfaringer i HUSK

Deltaker Tom Byberg Torstensen

Deltaker Tom Byberg Torstensen

I forbindelse med at HUSK-prosjektet nærmer seg slutten er det blitt mer og mer fokus på å dokumentere det som er blitt gjort de siste 5 årene, og vi registrerte at det i stor grad var forskere som planla dokumentering for sitt fagmiljø. Med bakgrunn i at brukernes erfaringer best dokumenteres av brukerne selv, tok brukerne i HUSK Osloregionen initiativet til å invitere alle brukerne i HUSK prosjektet til å være med på en skriveworkshop i regi av HUSK/KREM til Tyrkia i august 2010.

Her ville vi sette fokus på de uforutsette effektene deltakelse i dette prosjektet har hatt for brukerne og hvilke faktorer som har vært med på å utløse dem. Gjennom å skrive våre historier, om hver enkelts bevegelse fra de kom inn i samarbeidet, våre refleksjoner underveis og om veien videre, vise til en vesentlig rehabilitering og kompetanseheving gjennom deltakelse i HUSK. Videre tydeliggjøre erfaringsbasert kunnskap og nytten av å ta den i bruk i fremtidige samarbeidsprosjekter. Hva har vi gjort, hva har vi lært og hva tenker vi er lurt å gjøre videre?

Deltaker Torvald Øien

Deltaker Torvald Øien

De to siste ukene i august var brukere fra Oslo og Stavanger, forskere fra Diasos, representanter fra praksisfeltet i Bærum, lederen for HUSK – Osloregionen og KREM samlet i Tyrkia for å skrive. Daglig ble det reflektert i gruppa om arbeidet vi har utført i HUSK og om hva det har avstedkommet i de ulike HUSK regionene. Den første uken ble det gjennomført skrivekurs med Jorunn Solli fra Tekstuniverset som en inspirasjon til å komme i gang med skrivingen. Den andre uken var journalist Elisabeth Arnet fra Levende tekst veileder i forhold til arbeidet med å bearbeide og sluttføre tekstene.

Publikasjonen skal bli en artikkelsamling med bilder, en annerledes dokumentasjon for forskere, sosialarbeidere, studenter og brukere.

Deltaker Per Inge Børresen

Deltaker Per Inge Børresen

I tillegg til å skrive om egne erfaringer i HUSK bidro brukerne med bakgrunnsmateriale til en artikkel ”om Brukermedvirkning” som Tor Slettebø, Elisabeth Brodtkorb og Hilde Dalen produserte under oppholdet i Tyrkia. Artikkelen inngår i den samlede publikasjonen. (Tekst og foto: Erik Bjerke)

Rapport om minoritetsetniske familiers boligsituasjon i bydel Bjerke

Bolig er et nødvendig velferdsgode. Vi vet at en trygg bolig er en forutsetning for god livskvalitet. Du kan invitere med folk hjem, og barna kan ta med venner. Du kan sove trygt og det er lettere å holde på et arbeid. En kan si at det meste i livet som er viktig, påvirkes av boligsituasjonen. Denne erkjennelsen har også bidratt til at boligsosialt arbeid har fått større plass innenfor utdanning og praktisk sosialt arbeid. I rapporten "Minoritetsetniske familier boligsituasjon i bydel Bjerke" presenteres en undersøkelse om minoritetsetniske familiers erfaringer og utfordringer i boligsituasjonen. Les hele rapporten.  

Tenk om .... løsningen er å gjøre noe annet, og ikke mer av det samme? Fremtidsrettet konferanse i Oslo

27. oktober arrangerte KREM, Wayback, Mikrofinans Norge og Nettverk for sosial entreprenørskap konferanse i Oslo. Tema var sosial innovasjon, entreprenørskap og sosial ansvarlighet, og hvordan næringslivet skal få tak i kompetansen fra de som står utenfor arbeidslivet. Arrangørene mener at løsningen kan være er å gjøre noe annet enn det man har gjort før, og ikke mer av det samme.

Over 150 deltakere hadde funnet veien til Edderkoppen teater, der både danske Tania Ellis og amerikanske Roger Frank løftet fram det internasjonale perspektivet på hvorfor det lønner seg å finne løsninger som ivaretar både det menneskelige og det økonomiske perspektivet, når det gjelder utfordringene man møter i nærings- og arbeidslivet. Det dreier seg rett og slett om ”good business”. Dag Petter Svendsen fra eMind fortalte om omtale av sosial innovasjon  i den sosiale mediesfæren, og mange norske sosialentreprenørene presenterte et bredt perspektiv på hva sosialt entreprenørskap er og kan være. Statssekretær Gina Lund understreket at regjeringen ønsker sosialt entreprenørskap velkommen til samarbeid om å løse samfunnets velferdsutfordringer.  Hilde Dalen i KREM pekte på at alt for mange fokuserer på hva som ikke fungerer.  Sammen med Karin Gustavsen fra Telemarksforskning presenterte hun hvordan dette er det mulig å snu ved å fokusere på hva som faktisk fungerer og hva som virker inn positivt.

Avslutningsvis ledet Paul Chaffey, direktør i Abelia , en plenumssamtale om hva vi kan gjøre i Norge for å stimulere til mer sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap.

Brobyggere utløser muligheter

Brobyggerstudiet  er et banebrytende nytt studium  ved Diakonhjemmet Høgskole, og et samarbeidsprosjekt med organisasjonen KREM - Kreativt og mangfoldig arbeidsliv.

Invester i ungdom - det lønner seg!

Dette er oppfordringen Jan-Eirik Vestnes fra prosjektet Ung i Jobb i Bærum kom med da han presenterte arbeidet han leder, under den internasjonale konferansen High-level forum on jobs for youth, adressing policy changes in OECD countries, i Oslo i september. Ung i jobb tilbyr ungdom hjelp til å finne arbeid, jobbtrening eller arbeidspraksis, enten på fulltidsbasis eller ved siden av skolen. Målgruppen er all ungdom som ønsker hjelp, men hovedfokus er på ungdom som har droppet ut av skolen. Disse ungdommene er ofte i liten grad med i organiserte aktiviteter, og sjansene er store for at de senere ender opp som en marginalisert gruppe i et samfunn som belønner utdannelse og arbeidserfaring. Tilbudet beskrives som lett tilgjengelig og ubyråkratisk, og det er ikke en del av, men et tillegg til, kommunens øvrige sosiale tjenester. Det er et poeng at man raskt finner et arbeidssted, slik at ungdommen ikke får anledning til å utvikle vaner som ikke passer sammen med arbeidslivet.

Gjennom et tett samarbeid med ungdommene selv finner man et passende arbeidssted. Erfaringen er at arbeidsgiverne stiller opp, og at tilbakemeldingene fra de fleste av dem er positive. Siden starten i desember 2007 har ca 300 ungdom oppsøkt Ung i Jobb. Av disse er 35 prosent gått tilbake til skolen, 30 prosent er i jobb eller under utdanning og 5 prosent er i arbeidspraksis eller jobbtrening. Les hele presentasjonen .

 

 

Kamp om anerkjennelse

Det blir 3 seminarer i høst der John Lundstøl, professor i vitenskapsfilosofi ved Universitetet i Agder, tar for seg Axel Honneths filosofi. Seminarrekken "Praktisk kunnskap - gyldig kunnskap?" handler om skjønnsutøvelse og reflekterende dømmekraft.

HUSK Bærum: Refleksjonsdialogseminar med brukere og ansatte

Tre ganger har HUSK-Bærum arrangert Dialogseminar for brukere og ansatte. 14. og 15. september 2010 ble 10 brukere og 10 ansatte invitert til et Refleksjons Dialogseminar. Seminaret var et samarbeid mellom HUSK Bærum og Nav Akershus, som også har finansiert deler av seminaret.

Dagene var lagt opp med plenumsdiskusjoner, refleksjonsteam og gruppearbeid. Tema første dagen var personlig kompetanse, og handlet om å bli bevisste på hvordan vi er som personer, både i oss selv og sammen med andre. Andre dagen var viet refleksjon og samtale om hva som skal til for et godt samarbeid mellom bruker og ansatt. Stikkord som kom ut av refleksjonen var tid, tilgjengelighet, imøtekommende holdning, personkjemi, bli kjent, ærlighet og godt humør. Tilbakemeldingene etter seminaret var enstemmige: Dette må vi gjøre mer av.

Workshops om kritisk refeksjon

Jan Fook

Jan Fook, professor ved School of Social Sciences, University of Southampton, har igjen vært på besøk i HUSK Osloregionen. 15.-17. september 2010 holdt hun to workshops, først om kritisk refleksjon i forskning, etterfulgt av kritisk refleksjon som verktøy når man skriver om egne erfaringer. Seminardeltakerne var stort sett midt i egne skriveprosesser, og dette medførte aktiv deltakelse og stort engasjement. Fook samspiller godt med deltakerne, møter dem ”der de er”, men hele tiden med et klart fokus på hva som er tema for workshopen.

Erik Bjerke forteller om erfaringer fra utviklingen av dialogseminar i Bærum kommune

Systematisk evaluering av faglig innhold, metoder og resultater kan trolig være en utfordring i hektiske arbeidsdager. Gjennom HUSK-prosjektet i Bærum kommune har brukerne i prosjektet initiert dialogkonferanser som et alternativ til ordinære, spørreskjemabaserte brukerundersøkelser.

Erik Bjerke forteller om erfaringer som er gjort under utviklingen av dialogseminar i Bærum

Brukerne er involvert i alle ledd i prosessen, som også er en utprøving av likeverdighet og partnerskap og nye former for samarbeid. Det tar tid å organisere en slik type undersøkelse, men det lønner seg trolig i forhold til engasjement og konstruktive tilbakemeldinger. Man ønsker også å utarbeide og synliggjøre en modell som muliggjør brukermedvirkning der beslutninger tas.

Brukerundersøkelsen har tre trinn: 1) dialogkonferanse med brukere, 2) dialogkonferanse med sosialarbeidere og 3) dialogkonferanse med brukere og sosialarbeidere, og tre spørsmål: a) Hva er målet ditt? c) Hva må til for å oppnå målet? c) Hva er du mest fornøyd med i samarbeidet med sosialtjenesten?

Trinn 1 ble gjennomført som et seminar for mer enn 30 brukere, der det ble jobbet både individuelt, i gruppe og gjennom fellesoppsummering. Trinn 2 ble gjennomført med 40 ansatte i sosialtjenesten. Trinn 3 ble gjennomført med 15 ansatte og 12-13 brukere, samt observerende studenter fra Høgskolen i Oslo.

Erfaringene viser en dynamisk, nyttig og lærerik, men ikke smertefri, prosess. På plussiden er erfaringen at det er vellykket når bruker inviterer bruker. De ansatte blir inspirert av at brukere deltar. Brukernes involvering kan lette på arbeidspresset for de ansatte. Det skapes en arena der de ansatte kan være ærlige. Det endrer fellesskapet mellom bruker/ansatt. Brukere og ansatte har sammenfallende tanker, meninger og problemstillinger. Dialogseminarene har skapt en arena der partene møtes. Opplegget fanger opp og avdekker felles problemstillinger, som gruppene sammen kan diskutere løsninger på. Det åpner for kreativitet og initiativ når de ansatte kan jobbe utenfor regler, identitet og system,. Utfordringer er at brukerne til dels har opplevd liten tillit til sin kompetanse. Det er en utfordring for forvaltningen å la brukere ha kontrollen. Maktforskyvningen er vanskelig. Videre er erfaringen at rekruttering fra begge sider er vanskelig.

To nye rapporter fra HUSK-arbeidet i Bærum kommune: Dialogseminar: Fra brukermedvirkning til partnerskap  og Empowerment i praksis i HUSK Tiltaktskjeden i Bærum kommune  

Hvordan kan ledere tilrettelegge for møtet mellom ansatte og brukere? Masteroppgave mai 2010

Hvorvidt kan ledelse muliggjøre myndiggjøring av brukere i sosialtjenesten? Sosialtjenestens mål er at brukerne skal bli selvhjulpne. De ansatte i sosialtjenesten er et viktig virkemiddel for å oppnå dette målet. Lederne i sosialtjenesten har mulighet til å legge til rette for et best mulig samarbeid mellom de ansatte og brukerne. Denne masteroppgaven belyser hvordan ledere, ut fra et brukermyndiggjøringsperspektiv, kan dyktiggjøre de ansatte i deres samarbeid med brukere. Materialet i oppgaven bygger på fire fokusgruppeintervjuer med brukere, sosialarbeidere, studenter som har hatt praksis, samt ledere i sosialtjenesten. Intervjuene er gjennomført i regi av HUSK Osloregionens nettverksgruppe i etikk. Les masteroppgaven Ledelse som muliggjør brukermyndiggjøring?

En effekt- og prosessevaluering av helhetlig oppfølging av brukere i kvalifiseringsprogrammet

Helhetlig Prinsippstyrt Metodisk Tilnærming (HPMT) er Arbeids- og velferdsdirektoratets satsing på fagutvikling for veiledere i NAV som arbeider med oppfølging av brukere i kvalifiseringsprogrammet (KVP). KVP er en av regjeringens viktigste satsinger for å bekjempe fattigdom i Norge gjennom at brukere som står langt fra arbeidsmarkedet skal få tett oppfølging for å komme i lønnet arbeid og/eller få bedret livskvalitet. Målsettingen med opplæring i HPMT er å gi KVP-veiledere et redskap til å jobbe systematisk og helhetlig i oppfølgingsarbeidet.

HiO ved HUSK/GIV planlegger å gjennomføre en effekt- og prosessevaluering som svarer på hva, hvordan, hvorfor og om fagutviklingsprogrammet Helhetlig Prinsippstyrt Metodisk Tilnærming (HPMT) virker med hensyn til utvalgte målsettinger for deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP). Målsettingen med evalueringen er å finne ut om systematisk og helhetlig oppfølgingsarbeid i overensstemmelse med HPMT gir bedre effekt enn oppfølgingsarbeid uten opplæring i HPMT.

Effekt- og prosessevalueringen av HPMT planlegges gjennomført som en randomisert kontrollert studie, med randomisering av NAV kontor til tiltaksgruppe og kontrollgruppe. Effektevalueringen skal bruke registerdata og spørreskjema. Mulige utfallsmål for effektevalueringen er arbeid og aktivitet, kontroll over eget liv, sosial inklusjon, økonomi, livskvalitet, mental helse mfl. Prosessevalueringen skal studere HPMT både før og etter implementeringen av HPMT i NAV-kontorene. I prosessevalueringen går vi i dybden på hva som virker i HPMT, hvordan det virker og for hvem det virker – både i forhold til deltakere i KVP og i forhold til veilederne i KVP.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med og finansieres av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kontakt de som jobber i prosjektet.

Spennende rapport

Tor Slettebø, Elisabeth Brodtkorb, Vanja Dietrichson og Kim Lyhne har beskrevet og evaluert KREMS kurs i endringsmetode.

(Fra forordet) Denne rapporten beskriver og evaluerer et alternativt kurs til avklaring for deltakelse i NAVs kvalifiseringsprogram. Kurset arrangeres av KREM (Kreativt og mangfoldig arbeidsliv) og betegnes som et kvalifiseringstiltak. KREMs fremste mål er å være et brukerstyrt ressurs-senter som skal ivareta brukernes behov, ønsker og interesser i rehabiliteringsprosessen tilbake til arbeid. Det enestående ved dette prosjektet er at det er brukerne selv som står for avklaringen av den enkelte deltaker.

Evalueringen har vært gjennomført i samarbeid mellom forskere og brukere ansatt i og utenfor KREM, og ansatte i NAV har kommet med innspill underveis og til utkast til rapporten.

Vi fire som har gjennomført evalueringen har opplevd dette samarbeidet som spennende og lærerikt. Det har vært nyttig at vi har samarbeidet om prosjektet helt fra starten til sluttføringen av rapporten. Arbeidet har ikke vært likt fordelt mellom oss. Vi har forsøkt å tilstrebe en gjensidighet og respekt for den enkeltes kompetanse, interesser og praktiske muligheter for å delta. Les hele rapporten.  

Ny leder
Hilde Dalen fra KREM er ny leder for styringsgruppen i HUSK Osloregionen.

Hilde Dalen fra KREM er ny leder for styringsgruppen i HUSK Osloregionen.

"HUSK er et helse og samfunnspolitisk initiativ for å bedre kvaliteten på offentlige tjenester gitt hovedsaklig fra sosialtjenesten. I alle kommuner vil sosialtjenesten i løpet av 2010 være en del av NAV. Min visjon er at HUSK arbeidet skal bli en viktig del av arbeidet og de arbeidsformene i NAV, og at erfaringene fra det gode arbeidet i HUSK slik skal bidra til myndiggjøring for både ansatte og stønadsmottaker, både på system og individ nivå. HUSK arbeidet er basert på partnerskap og aktivt og likeverdig samarbeid mellom ulike aktører. Aktørene er utdanning, forskning, praksisfeltet og brukere. Arbeidet har pågått i snart 2,5 år og viser at løsningene både blir bedre og mer målrettet når alle aktører jobber sammen mot felles mål.
 
Jeg drømmer om at arbeidet i de 3 bydelene og Bærum kommune skal bli en modell for hele Oslo regionen.
 
Jeg er nyvalgt leder av styringsgruppen og mitt hovedfokus fremover vil være å gjøre mer av det som har vist seg å fungere. Det vesentligste for meg er at dette samarbeidet skal gi en opplevelse av mer arbeidsglede og mer mening på saksbehandlernivå, og økt opplevelse av kontroll i eget liv for stønadsmottakerne. Utover dette vil jeg arbeide for å utvikle nye former for samarbeid, nye arenaer for samarbeid og dokumentering av det gode arbeidet.
 
Jeg takker for tillitten og gleder meg til å fortsette i en ny rolle."