Nye mål i regjeringens forskningspolitikk
Det går fram av forskningsmeldingen ”Klima for forskning” som statsråd Tora Aasland la fram fredag. Meldingen skyver målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) ut i tid, men varsler en opptrapping av ressursene.
 I stedet for treprosent-målet ønsker regjeringen å styre forskningen gjennom fem strategiske mål og fire tverrgående mål. De årlige forskningsbudsjettene, som fortsatt skal være i vekst, skal innrettes mot disse. |
Norsk forskning skal bidra til forskningsbasert velferdspolitikk og til forskningsbasert profesjonsutøvelse i velferdssektorens yrker, framgår det av meldingen. Forskning som bidrar til gode utdannings- og velferdsordninger skal prioriteres. Regjeringen vil også fremme en handlingsplan for å styrke profesjonsutøvernes forskningstilknytning.
Helseforskningen skal koordineres bedre med den brede velferdsforskningen og bidra til å jevne ut sosiale helseforskjeller, samt støtte opp under den kommende samhandlingsreformen. Videre skal det legges til rette for mer innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Omsorgsforskningen og aldersforskningen skal trappes opp videre.
Klima for forskning
Globale utfordringer
Blant de globale utfordringene legger regjeringen særlig vekt på klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet. Samarbeidet mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal styrkes.
– Flere av de strategiske prioriteringene passer svært godt både for HiO og høyskolene for øvrig, sier prorektor for FoU Trine B. Haugen. Innen helsefagene understreker meldingen at det ikke bare er medisinsk forskningsom skal prioriteres, men også øvrig helsefaglig forskning.
– Det er også gledelig at regjeringen varsler videreføring av ordningen med strategiske høyskoleprosjekter, og at regjeringen vil sette av egne strategiske samarbeidsmidler for å styrke samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren, sier Haugen. Dette er en viktig del av målet om et velfungerende forskningssystem.
Toner ned
– At regjeringen toner ned treprosentmålet er ingen overraskelse, sier forskningsdirektør Sveinung Skule.
Målet har lenge vært kritisert for å være urealistisk, og for å skygge for en mer substansiell debatt om forskningspolitiske mål og prioriteringer. At regjeringen nå i stedet ønsker å fokusere på hvordan forskningsmiljøene kan bidra til å løse sentrale utfordringer innen klima og miljø og for velferdssamfunnet er positivt.
– Ikke minst er understrekingen av forskningsbasert profesjonsutøvelse og forskningsbasert utdanning innen profesjonsyrkene viktig for høyskolene. Men vi savner de konkrete tiltakene som kan følge opp gode målsetninger i praksis. Når kapittelet om økonomiske og administrative konsekvenser gjøres unna på en halv side, skjønner man fort at meldingen ikke har mye konkret å komme med, smiler forskningsdirektøren som selv har jobbet med flere stortingsmeldinger i Kunnskapsdepartementet.
 Prorektor-FoU, Trine B. Haugen. Foto: Sara Johannessen |
 Forskningsdirektør Sveinung Skule. |
Lånt øre
– Statsråden kunne gjerne ha lånt øre til våre konkrete innspill til meldingen, mener Haugen. Styrking av basisbevilgningen i høyskolene, flere stipendiat- og postdoktorstillinger og stimuleringsmidler til utvikling av egne doktorgradsprogrammer ville alle bidratt til at statsråden kunne nå sine mål om forskningsbasert profesjonsutøvelse og styrking av helse- og velferdsforskningen.
– Et positivt tegn for rekrutteringssituasjonen finnes imidlertid, legger Skule til. Det vil bli vurdert om universitetene og høyskolene kan omgjøre et begrenset antall stipendiatstillinger til postdoktorstillinger. Blir dette realisert, åpner det for en mer aktiv rekrutteringspolitikk.
Evaluering
Forskningsmeldingen varsler ellers at regjeringen vil vurdere ressurssituasjonen og ressursdisponeringen i universiteter og høyskoler, og undersøke hvordan finansieringsmodellen påvirker kvaliteten i norsk forskning. Også Norges forskningsråd skal evalueres
– Interessant er det også at meldingen vier et langt kapittel til internasjonalisering av forskning, der det særlig er EU-forskningen som drøftes, sier forskningsdirektøren, som for tiden er UHRs representant i referansegruppen for NIFU-STEPs evaluering av norsk deltakelse i 6. og 7. rammeprogram. Meldingen signaliserer blant annet ønske om tettere samarbeid mellom norske miljøer om deltakelse i rammeprogrammet
– Konklusjonen vår er at meldingen inneholder mye som er strategisk viktig for Høgskolen i Oslo, men siden målene ikke fullt ut følges opp av tiltak, er det usikkert hva vi kan forvente av ressurser til HiO, sier Haugen.