Rektor-dialog om sammenslåing
Rektor Sissel Østberg (Foto: Tomas Rolland)
– Vi ønsker å komme i dialog med fagmiljøene i etterkant av styrevedtaket, sier Sissel Østberg. – I møtene snakker vi om prosessen som har vært og den som står foran oss.
– I møtene kan HiO-medarbeidere uttrykke hva de mener om både prosessen og selve saken, og jeg kan begrunne de avgjørelsene som styret har tatt. Det er også viktig for meg å få fram hvilke visjoner vi har for det nye universitetet. Rektoratet har allerede vært på Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, og det ble et godt og saklig møte.
Deltar på personalmøter
For å nå flest mulig av medarbeiderne ved HiO, bruker rektoratet de vanlige personalmøtene ved avdelingene. I tillegg til møtet ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, skal rektoratet. 18. november på personalmøte ved Avdeling for helsefag, og Avdeling for ingeniørutdanning følger 1. desember. Dekanene ved avdelingene spiller inn datoer til rektoratet.
– I tillegg til å delta på personalmøter, planlegger rektoratet også å arrangere andre åpne møter. Det er viktig at alle får delta i arbeidet framover, sier Østberg.
Ønsker engasjement i utredningsarbeidet
– Når det gjelder utredningene som nå skal starte, håper jeg at flere enn de som direkte deltar i utredningsarbeidet, engasjerer seg i dette, og at debatten settes i gang i avdelingene. Nå har vi en glimrende mulighet til å legge grunnlaget for et nytt og spennende profesjons- og arbeidslivuniversitet, sier Østberg.
[Kari Aamli]
Les mer
Leserkommentarer til artikkelen
Dialogmøte på LUI
Det første bebudede dialogmøtet mellom rektor og avdelingene ble holdt på LUI 4/11. Møtet startet med at rektor gikk gjennom saken sett fra hennes og styrets side. Rektor sa at hun i prosessen hadde blitt overrasket over hvor negative høringsuttalelsene fra enkelte avdelinger var. Hun slo fast at høringsuttalelsene og underskriftkampanjen har ført til at det er en splittet høgskole som nå går inn i fusjonsprosessen, og at dette ikke er det beste utgangspunkt.
Mange av de som tok ordet i diskusjonen som fulgte sa at de var skuffet over ikke å ha blitt hørt og at prosessen hadde skapt stor uro. De fleste innleggene i diskusjonen og de spørsmålene som ble stilt til rektor, dreide seg om de ansattes rolle og medvirkning i fusjonsprosessen, tidsperspektivet og økonomi. Sentrale spørsmål som ble stilt var:
- Hvordan vil ledelsen bygge opp igjen tilliten til de ansatte?
- Plan for informasjon om den forestående prosess?
- Hvordan sikre en åpen prosess?
- Prosjektorganisering av arbeidet. Hvor er fagforeningenes plass?
- Hvordan sikre kvaliteten på utredningene og hvordan unngå tidsnød?
- Når skal vi få en ny økonomisk konsekvensanalyse på bakgrunn av nye utredninger som skal gjøres?
- Universitetsambisjonene og videre fremdrift?
- Er det bare størrelsen som skiller HiO og HiAk? Er vi ”likeverdige parter”?
Rektor svarte på de fleste spørsmålene. Hun forsikret at hun vil være en pådriver for at tilliten mellom ledelsen og de ansatte gjenoppbygges og at dialog derfor må opprettes med alle avdelingene og de ansatte. Møtet på LUI var starten på dette.
På spørsmål om hvordan hun ville sikre en åpen prosess og involvering fra de tilsatte svarte hun følgende: Prosjektorganiseringen av arbeidet vil legge opp til utstrakt informasjon og involvering fra de tilsatte fordi man her legger opp til en åpen prosess med mange involverte parter. På spørsmål om de tillitsvalgtes plass i prosjektet, forsikret hun at de tillitsvalgte skulle bli hørt og få plass i de ulike prosjektgruppene. Her viste hun til en ny plan for prosjektorganiseringen som skulle avløse planen som var lagt frem på styremøtet. Hun konkluderte med at prosjektorganiseringen slik den er planlagt og høringene i tilknytning til de enkelte punkter i planen, vil sikre både åpenhet, kvalitet og involvering i prosjektet fra alle tilsatte som ønsker å engasjere seg.
Det klareste og mest overraskende svaret på spørsmålene ovenfor fikk vi når det gjaldt økonomi.
Det skal ikke lages noen ny økonomisk konsekvensanalyse. Det budsjett og den analysen over utgiftene som fulgte styresaken er det endelige overslaget over kostnadene. Resten skal bare bakes inn i budsjettene til de respektive høgskolene. Her ble det fra mange pekt på at økonomiutredningen var lite utfyllende, at utgiftene var bagatellisert. Det ble vist til Tromsø og den store diskripansen mellom budsjett for fusjonsprosessen og den endelige kostnadsberegning som var kommet frem i dette prosjektet.
Rektor var også klar på spørsmål om tidsaspektet i prosjektplanen. Her sa hun at det var viktig å holde oppe tempoet, og at det var satt opp en ganske stram tidsplan, men at hun var forberedt på at man på enkelte punkter måtte kunne fravike den oppsatte tidsplanen hvis den gikk på bekostning av kvalitet og involvering fra de tilsatte. Som eksempel på en for stram tidsplan ble brukt prosjekt om den faglige organiseringen som er planlagt ferdigstilt i juni med høringsfrist i september.
Når det gjelder universitetsambisjonen gjentok rektor de argumentene hun tidligere har anført for at det vil tjene saken å slå seg sammen med HiAk. På spørsmålet om de to høgskolene er likeverdige parter, ga hun ikke noe klart svar.
Vi oppfordrer rektor til å gi sine merknader til dette referatet fra det første dialogmøtet. Likeledes oppfordrer vi de andre avdelingene til å legge ut referat fra dialogmøtene. Slik kan vi alle bidra til å sikre en åpen prosess.
Aslaug Andreassen Becher, Vera Berg, Anders Breidlid og Marit Storhaug.
Vera Berg (11. november 2009)
RE:Dialogmøte på LUI
Norsk høyere utdanning har vært inne i store endringsprosesser siden midten av 90-åra.
Jeg betrakter disse prosessene som svar på ytre forandringer. Norge må forberede seg på den nye, globale kunnskapsøkonomien.
I årene rundt 2010 er det kampen om universitetsstatus som står på dagsordenen. Over hele landet satser høyskolene på å skifte faglig identitet. Hva dette hamskiftet skal bety - for fagfeltene, profesjonene, undervisningen og nyskapende kunnskapsproduksjon - sies det forbausende lite om. Hverken ledere eller lærere, tilhengere eller tvilere har tatt seg bryet med å skissere hvordan de nye universitets-høyskolene i sine arbeidsformer vil skille seg fra de gamle høyskole-høyskolene.
Høyskolene i Oslo og Akershus har vedtatt å gå sammen om å etablere et nytt universitet i regionen. Det var de to styrene som fattet prinsippvedtak om dette for et par uker siden. Bare ett styremedlem - fra Oslo - stemte mot. Men nesten halve staben ved HiO ønsket en utsettelse av vedtaket.
Rektor Sissel Østberg vil nå møte lærerstaben på en serie personalmøter. Det offisielle navnet er dialogmøter, men jeg vil ikke selv bruke dette begrepet, siden møteformen i liten grad tillater det jeg forbinder med dialogiske prosesser - som krever tid og kontinuitet i relativt små grupper.
Det første møtet ble holdt på lærerutdanningen, som er den største avdelingen ved høyskolen. Fire sentrale LUI-kolleger har lagt ut et fyldig referat fra møtet. Jeg vet ikke helt hva slags status denne teksten har - men den er uansett et nyttig bidrag til den ganske omfattende debatten som nå foregår på nettet.
* "Rektor sa at hun i prosessen hadde blitt overrasket over hvor negative høringsuttalelsene fra enkelte avdelinger var.
* Hun slo fast at høringsuttalelsene og underskriftkampanjen har ført til at det er en splittet høgskole som nå går inn i fusjonsprosessen, og at dette ikke er det beste utgangspunkt."
Med andre ord: vi har et problem. Spørsmålet er: hva slags problem?
Det synes jeg de fire som står bak referatet - Aslaug Andreassen Becher, Vera Berg, Anders Breidlid og Marit Storhaug - sier alt for lite om. Store deler av HiO stiller seg åpenbart kritisk til styrets beslutning. Men fokus rettes hele tiden mot prosedyrer og praktiske problemer - ikke mot høyskolenes overordnede strategi. Kritikerne formulerer ikke sine faglige visjoner og verdier.
Jeg oppfatter dette som en noe lettvint debattposisjon. I alle komplekse prosesser finnes det problemer som ikke blir løst og hensyn som ikke blir ivaretatt. De skal selvsagt også diskuteres. Men en opposisjon som nøyer seg med spørsmål og kritikk - uten å formulere sine egne svar - blir lett surmaget og haltende.
Den angriper fra Ibsens faste utgangspunkt: - jeg spørger kun, mitt kald er ei at svare.
"Sentrale spørsmål som ble stilt var:
* - Hvordan vil ledelsen bygge opp igjen tilliten til de ansatte?
* - Plan for informasjon om den forestående prosess?
* - Hvordan sikre en åpen prosess?
* - Prosjektorganisering av arbeidet. Hvor er fagforeningenes plass?
* - Hvordan sikre kvaliteten på utredningene og hvordan unngå tidsnød?
* - Når skal vi få en ny økonomisk konsekvensanalyse på bakgrunn av nye utredninger som skal gjøres?
* - Universitetsambisjonene og videre fremdrift?
* - Er det bare størrelsen som skiller HiO og HiAk?
* Er vi ”likeverdige parter”?"
Alt ansvar for kreativitet, kvalitet og framdrift legges på ledelsen - som om den skulle besitte en visdom som ikke finnes i staben. Ibsen skrev i hvert fall skuespill.
HiO er en stor og krevende konstruksjon - og det er mye som kan kritiseres fra kjeller til loft. Skarpe debatter mellom profilerte fagpersoner er et gode - spesielt hvis vi skuer framover mot en akademisk framtid. Professorene har alltid vært kjent for sitt raseri - "furor academicus" het det på latin.
Men en motvilje som bare tar form av spørsmål struper debatten. Kan ikke opposisjonen legge sine egne svar og visjoner på bordet - slik at de som måtte være usikre kan sammenlikne og utforske alternativene?
Tord Høivik (13. november 2009)
RE:Dialogmøte på LUI
Jeg er i det store og hele enig med Tord Høivik at personalmøter egner seg lite til dialoger, og jeg håper ledelsen vurderer alvorlig Høiviks forslag om en prosess med tre elementer der alle synspunkter får komme til ordet.
Kanskje er vårt referat fra LUI nettopp en anskueliggjøring av at slike personalmøter ikke er så godt egnet i denne saken.
Når det er sagt, synes jeg det er merkelig at Høivik etterspør referentenes faglige visjoner og verdier. Referatet skal reflektere hva som skjedde på møtet, ikke primært referentenes egen synspunkter.
I mange forskjellige fora har skeptikerne kommet med motforestillinger, og alternative visjoner for høgskolen. Høivik kan da ikke ha unnlatt å merke seg det. Men ansatte har verken ressurser eller tid til å lage omfattende maktutredninger. Dersom imidlertid Høiviks punkt 2 vinner gehør hos ledelsen og styret, nemlig "en utredning ledet av en gruppe med en alternativ visjon for HiOs framtid – med full autonomi, men med prinsipiell og praktisk støtte fra styrene," vil prosessen ha kommet inn i et bedre spor. Med den splittelsen som høgskolen nå opplever, er det en forventning om at ledelsen og styret stiller ressurser til en slik alternativ utredning. For øvrig har Ragnar Audunson og undertegnede skrevet en kronikk i Klassekampen i dag, fredag 13. november om både prosess og visjon. Den ligger under kronikker på Hio-nytt.
Anders Breidlid (13. november 2009)
RE:Dialogmøte på LUI
Jeg har lest prosess- og visjons-kronikken til de to professorene Audunson og Breilid i Klassekampen. Som visjon legger de fram ønsket om å ha samme felles gradsstruktur som UiO. Var det alt?
Dere må nok komme opp med noe bedre enn dette, gutter!
Helge Høivik (13. november 2009)
RE:Dialogmøte på LUI
Tord Høivik stiller gode spørsmål. Men eg trur samtidig han tar feil når han hevdar at Becher, Berg, Breidlid og Storhaug inntar ein lettvint debattposisjon. Vi kan ikkje diskvalifisere debattanter berre fordi dei ikkje har formulert spenstige visjonar eller fordi dei ikkje kan legge fram fiks ferdige alternativ. Det er leiinga ved høgskolen som går inn for fusjon og som har ansvar for å legge til rette prosessen, og som derfor er rette adressat for dei relevante spørsmålet som Becher mfl stiller. Som Breidlid påpeikar har ikkje tilsette ressursar og kapasitet til å drive omfattande utgreiingar.
mvh
Erik Døving
Erik Døving (14. november 2009)
RE:Dialogmøte på LUI
Helge Høivik fant ikke svar på sine spørsmål i kronikken til Audunson og Breidlid i Klassekampen. Følger du lenka under, kan du sjøl lese og vurdere om våre tidligere dekaner er inne på et fruktbart spor på veien mot universitet.
http://www.hio.no/Aktuelt/Vedlegg/Feilslaatt-fusjonsplan
Erik Grønvold - SAM (14. november 2009)
Dialog krever tid og likhet
Jeg har ingen ting i mot personalmøter - men de egner seg ikke til dialoger.
Jeg har tro på en prosess med tre elementer, skrev jeg etter allmøtet torsdag 28. oktober:
"(1) en utredning som er ledet av styrene, men gjennomført med lydhørhet og respekt for de mange ulike – og også uklare – synspunktene i staben; (2) en utredning ledet av en gruppe med en alternativ visjon for HiOs framtid – med full autonomi, men med prinsippiell og praktisk støtte fra styrene; (3) en serie åpne dialoger – med deltakere fra begge fløyer – som ikke er rettet mot beslutninger, men mot gjensidig forståelse.
Neste gang tror jeg andre og mer dialogorienterte møteformer bør prøves ut."
Personalmøter styres av systemet - ikke av partene. Hele staben forventes å delta. Studieledere, dekaner og rektorer opptrer innenfor sine roller. Tiden er alltid knapp.
Slike møter kan brukes til å gi informasjon, til å svare på spørsmål og til å lufte synspunkter, men ikke til å utforske argumenter, undersøke saksforhold og formidle verdigrunnlag. Dialoger tar tid. Den naturlige formen er en serie møter med et lite antall deltakere fra hver sin fløy - og gjerne et par stykker fra "midten" også.
I dialoger legger partene sine offisielle roller (men ikke sine meninger) fra seg ved inngangen. De samtaler som likestilte medlemmer av et arbeidsfellesskap.
Sissel knytter "akademisk dannelse" til begreper som kritisk refleksjon, vitenskapelig tenkemåte, fordypning og saklighet. Dialoger fungerer best når samtalene foregår i en ramme som inviterer til dette.
I sine stab har HiO rikelig med ekspertise når det gjelder å utforme slike klargjørende og konfliktreduserende prosesser.
Tord Høivik (09. november 2009)