Førsteamanuensis Venke Aure (Foto: Christine Gulbrandsen)

Venke Aure er månedens HiO-forfatter i januar. Hun er førsteamanuensis og underviser i vitenskapsteori og metode på masterstudiet ved Avdeling for estetiske fag. Hennes forskning har i hovedsak omhandlet kunstformidling rettet mot barn og unge.

Hun har nettopp utgitt boka Konsten som läranderesurs. Syn på lärande, pedagogiska strategier och social inklusion på nordiska konstmuseer sammen med to andre forfattere fra Danmark og Sverige.

– Boka er først og fremst rettet til kunstmuseer i de nordiske land, der kunstpedagogisk kompetanse i formidling av samtidskunst for ungdom settes i fokus. Imidlertid inneholder boka pedagogiske/didaktiske problemstillinger som gjelder formidling mer generelt, og den drøfter samarbeidet mellom kunstinstitusjoner og skoleverket.

– Jeg ser kunst og visuell kultur som utgangspunkt for didaktisk refleksjon. Ut ifra dette perspektivet blir ikke didaktikken noe generelt som "hektes på" etter at kunsten presenteres, tvert imot fordrer ulike kunstuttrykk ulike didaktiske tilnærminger. Det finnes med andre ord ulike kunstdidaktikker. Dette krever en didaktisk bevissthet om ulike epistemologiske ståsted knyttet til kunst, kunnskap, kontekster og formidling. Og dette er selvfølgelig overførbart til formidling av kunnskap i skolen generelt.

– Også i flere andre av tekstene jeg har skrevet har jeg ønsket å tydeliggjøre hvordan formidlernes ulike didaktiske posisjoner innvirker på kunstformidlingens form og innhold.– Didaktikkbegrepet bruker jeg i forhold til kunstfeltet fordi jeg mener det fungerer mer treffende enn begrepet formidling for å betegne ulike ideologier og praksiser knyttet til møter med kunst. Begrepet kunstformidling kan lett kobles til en formidlingstradisjon, der et på forhånd etablert kunnskapsinnhold først og fremst skal formidles via envegskommunikasjon til ”uinnvidde” mottakere.

– Hvorfor skriver du bøker?

– Personlig liker jeg den sakte tanken som utvikler seg over tid gjennom møtet med tekster som reiser utfordrende spørsmål. Å skrive gir mulighet til å bruke den kunnskap en tilegner seg via lesning i forhold til problemstillinger som ligger en nær.

– Jeg er opptatt av særlig ungdommers møter med kunst og har gjennom mange år fulgt formidling ved kunstmuseer rettet mot denne målgruppen. Spørsmål knyttet til formidlernes didaktiske kompetanse ble i mange situasjoner påtrengende.

– I tillegg kan kunstformidlingsfeltet i stor grad karakteriseres som lite eksplisitt i forhold til teoriforankring. Derfor håper jeg å kunne ordsette noe om kunstdidaktiske forhold som noen aktører i skole- og kunstfeltet vil finne verdifullt å tenke videre ut ifra.

– Hvor lenge har du skrevet bøker?

– Jeg arbeidet på Rogalandsforskning fra 1988 til jeg ble ansatt her ved høgskolen i 1993. De første forskningsrapportene jeg skrev kan vel ikke klassifiseres som bøker, men den første rapporten som ble utgitt i bokform var Evaluering av kunstskoler for barn og unge i 1993. Jeg gikk inn i dette prosjektet med arbeidshypotesen om at pedagoger og kunstnere ville praktisere ulike profesjonsrelaterte formidlingsformer.

– Gjennom den treårige evalueringen ble det tydelig at ulik formidling ikke kunne reduseres til spørsmål om profesjon eller utdanning. Det fremkom at graden av faglig og didaktisk grunnlagstenkning var avgjørende for formidlingens form og innhold. Mytene knyttet til pedagoger versus kunstneres ulike yrkes- kompetanse og praksis levde imidlertid i beste velgående blant mange av prosjektets deltagere.

– Hvor mange bøker har du utgitt?

– I forbindelse med læreplanreformen L97 skrev jeg de første lærebøkene for grunnskolens grunntrinn i faget Kunst og Håndverk, så iberegnet disse har jeg utgitt åtte bøker.

– Hvordan er forfatterskapet knyttet til ditt arbeid ved HiO?

– Det å undersøke og skrive om faglige og didaktiske forhold som også studentene er opptatt av opplever jeg som understøttende for min undervisning. Når det gjelder metodeundervisningen opplever jeg at studentene setter pris på at jeg bruker egne prosjekter som konkretisering av ulike metodiske problemstillinger.

– Hvordan er hverdagen på HiO med å påvirke ditt forfatterskap?

– Jeg opplever å ha en avdelingsledelse ved avdeling EST som støtter det å skrive. Samtidig har vårt fagområde i liten grad en tradisjonell og etablert skrivekultur. Derfor har kontakt med kollegaer ved avdeling JBI og forskningsprogrammet KLOK de siste årene vært viktig og inspirerende for å utvikle et bredere faglig samarbeid som utgangspunkt for skriving.

– Hvem er dine lesere?

– Mine lesere er personer som arbeider i skole- og kunstinstitusjoner.

– Beskriv følelsen av å stå der med sin egen bok i hendene for første gang?

– Det å ha levert teksten til en bok oppleves som tilfredsstillende, for skriveprosessen er utfordrende og arbeidsskrevende. Men når produktet bok er i hendene, synes jeg det er vanskelig å forholde meg til den. Det er imidlertid fantastisk om jeg får respons fra noen som faktisk har lest det jeg har skrevet. Jeg vet ikke, kanskje handler dette ikke-engasjementet i selvet bokutgivelsen om at jeg er redd for at det skrevne ikke holder.

– Hvis du skulle beskrive ”drømmeboken” – hva slags bok ville det vært?

– Drømmeboken ville handle om å gi stemme til en gammel skyss-stasjon i Bulgaria som jeg eier. To små hus og en stall der lokalbefolkningen i tidligere tider satte igjen sine hester og esler til forvaring før den lille byen Balchik skulle inntas for innkjøp av nødvendige varer og samvær rundt mat, drikke og musikk.

– De gamle steinhusene har jeg restaurert gjennom flere år. I kulde og varme har jeg sett hvordan sola setter sine stråletegn over det Svarte havet.

– I boka skulle brokker av Balkans rikholdige kultur og historie, som på grunn av tidligere østeuropeiske stengsler er gjemt for oss, beskrives sammen med medforfattere som for eksempel en stedsfilosof, en østeuropaekspert, en gourmet og en vinkjenner. Dette er drømmeboka!

– Jeg har forresten allerede skrevet en liten kjærlighetshistorie til Balchik under bloggen med navnet viskult.blog.net, - en blogg doktorgradsstipendiat Anna Austestad og jeg har utviklet i arbeidet med å fremme visuell kultur som et viktig område for avdeling EST.

– Hvilke forbilder har du blant andre forfattere?

– Det er jo mange, men jeg velger Pierre Bourdieu for hans empirinære analytiske forskning. Hans forståelse av sosiale felt som relasjonelle, preget av kontekster og aktørers ulike posisjoner og mulighetsbetingelser har bidratt til de perspektiv jeg benytter i forhold til kunstdidaktikkens grunnlagstenkning.

– Hvilke råd vil du gi den som drømmer om å skrive en bok eller kanskje allerede har et manus liggende i skuffen?

– Følg drømmen din!

– Kunne du tenke deg å være forfatter på heltid?

– Nei, kontakten med studenter og kollegaer er for betydningsfullt for hvordan tanker påvirkes. Så for meg er det et privilegium å kunne dele arbeidsoppgavene mellom undervisning, samarbeid med kollegaer og skriving.

– Hvem eller hva inspirerer deg til å starte på et nytt bokprosjekt?

– Det at det dukker opp spennende spørsmål i den gode faglige samtalen finner jeg stimulerende. For eksempel var dette utgangspunktet for den siste artikkelen jeg har skrevet sammen med Kristin Bergaust og Oddrun Sæter. Uten inspirasjonen som fremkom i våre samtaler som dreide seg om tre faglig ulike innfallsvinkler til kunst, ville ikke artikkelen om samtidskunstprosjektet Bar Candela vært skrevet.

– Hvilken bok av en annen forfatter vil du anbefale til andre?

– Da vil jeg anbefale boka The Radicant fra 2009 av Nicolas Bourriaud. Denne forfatteren er mest kjent som opphavsmann til begrepet relasjonell estetikk. Jeg fant lesningen av The Radicant som svært fruktbar med sitt befriende blikk på metode og hans insistering på akademias potensial til å være livsnær.

– Hvilke nye bokprosjekter har du?

– Jeg har et par ideer liggende, men de er på planleggingsstadiet. Imidlertid har jeg ferdigstilt en artikkel om kinesisk samtidskunst med tittel Chinese Contemporary Art as a Medium for Intercultural Communication som nå skal sendes til publisering.

Publikasjoner

Aure, Venke: Perspektiv på prosjektevaluering og skoleutvikling. Frikommuneforsøket i Sund som eksempel. Rapport RF 201/89, Rogalandsforskning.

Aure, Venke med bidrag fra Boyesen, Marit: Forsøk med kunstskoler for barn og unge i 16 kommuner. Bakgrunn, oppstart og status. Rapport RF 233/89, Rogalandsforskning.

Aure Venke: Skoleutviklingsforsøket i Sund - i pedagogisk og organisatorisk sammenheng. Rapport RF 203/89, Rogalandsforskning.

Aure, Venke: BRYT-bilder. Om å bryte det kjønnsdelte utdanningsmønster. Fra prosjektet SKOLE-BRYT. Rapport RF 127/90, Rogalandsforskning.

Aure, Venke: En evalueringsskisse av statens forvaltningshøgskole. Rapport RF 67/91, Rogalandsforskning.

Aure, Venke og Karlsen, Gustav E: Fra peke- til målestokk. Kronikk i Dagbladet 13.06.91. Aure, Venke: Evaluering av grunnkurs mekaniske fag. Rapport RF 158/91, Rogalandsforskning.

Aure, Venke: Kunst og pedagogikk i skjønn forening? Artikkel i "Vi ser på kunst". Tidsskrift for norske kunstforeninger. Nr.4 - 1991.

Aure, Venke, med bidrag fra Olsen, Kjell Harald: Gjør døren vid eller portalen høy? En evaluering av fylkesgalleriene i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Rapport RF 27/92, Rogalandsforskning.

Blichfeldt, Jon Frode m.fl.: Evaluering av ledelse i videregående skole (LEVIS) - Nasjonal rapport. AFI-rapport 9/92.

Aure, Venke og Mykletun, Reidar: Bedre ledelse gjennom LEVIS ? Erfaringer fra lederopplæring for rektorer og inspektører i videregående skole i Rogaland. Rapport RF 213/ 91, Rogalandsforskning.

Aure, Venke og Ytrehorn, Jan: Med kamera og pensel. Kulturaktivitetar med utgangspunkt i arbeid med film og kunstfag - eit idèhefte for grunnskulen og skulefritidsordninga. Rapport nr. 9204 fra Møreforskning.

Aure, Venke: Evaluering av kunstskoler for barn og unge. RF 96/93. Aure, Venke: Kunstskoleforsøket - felles forankring eller fri flyt ? Artikkel i "Forming i skolen". Nr.6 - 1993, 27. årg.

Aure, Venke: Å gå hverandre etter i sømmene - på en sømmelig måte. Innlegg om vitenskapsteori og metode i hovedfagsundervisningen i forming i "Forskerforum". Nr. 2 - 1994.

Aure, Venke og Boyesen, Marit: Pilotgallerier for barn og unge - evaluering etter ett års drift. Rapport RF 95/041, Rogalandsforskning.

Aure, Venke: Kunstformidling for barn og unge - utenfra, ovenfra, innenfra? Artikkel i tidsskriftet "Barn" Nr.1.1996, Norsk senter for barneforskning, Allforsk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Aure, Venke: Om kunnskapssyn i de nye læreplandokumentene for grunnskolen- knyttet til faget Kunst og håndverk. Artikkel i "Vennehefte" Nr.1,1996, Avdeling for estetiske fag, Høgskolen i Oslo.

Aure, Venke: Det nye faget Kunst og håndverk og skapende virksomhet i skolen. Innlegg i "Kunstskolenytt" Nr.1. 1996

Aure, Venke: Kunstformidling til barn - hvorfor og hvordan? Artikkel i debattserien "Barnehagefolk" Nr.1.1996, Pedagogisk Forum.

Aure, Venke og Hauge, Jarleiv: Pilotgallerier for barn og unge: Kunstformidling på tvers? Rapport RF-96/277, Rogalandsforskning

Aure, Venke med bidrag fra Samuelsen, Arne Marius Kunst og håndverk 1-2. Jeg ser - jeg undrer - jeg skaper. Elevbok, Aschehoug, 1997

Aure, Venke, Ekern, Kirsten og Koritzinsky, Theo Kunst og håndverk 1-2. Jeg ser - jeg undrer - jeg skaper. Lærerens bok. Aschehoug, 1997.

Aure, Venke Kunst og håndverk 3. Fantasi og virkelighet. og Ekern, Kirsten. Elevbok, Aschehoug, 1998.

Aure, Venke Kunst og håndverk 3. Fantasi og virkelighet. og Ekern, Kirsten Lærerens bok. Aschehoug, 1998.

Aure, Venke Kunst og håndverk 4. Fra ide til uttrykk. og Ekern, Kirsten Elevbok, Aschehoug, 1999.

Aure, Venke Kunst og håndverk 4. Fra ide til uttrykk. og Ekern, Kirsten Lærerens bok, Aschehoug, 1999.

Aure, Venke Formidling av bilder til barn – som kunstdidaktisk diskurs. I Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur Nummer 51, 2006.

Aure, Venke, Illeris, Helene og Örtegren, Hans Konsten som läranderesurs. Syn på lärande, pedagogiska strategier Och social inklusion på nordiska konstmuseer. Nordiska Akvarellmuseet, 2009.

Aure, Venke, Bergaust, Kristin og Sæter, Oddrun Bar Candela: Contemporary Art on the Move, in Place and Discourse. The International Journal of the Arts in Society, Volume 4, Illinois, USA, Common Ground Publishing LLC, 2009

Leserkommentarer til artikkelen