Prisverdig handling av rektor, der de enkelte avdelinger ved HiO blir involvert i dette arbeidet. Innen helsefag og sykepleie er det behov for både utradisjonell og ny forskning for å møte nye utfordringer. Vår nye forsker Kristian Larsen ved avdeling SU tenker utradisjonelt. Dette trenger vårt miljø. Studentene skal motiveres og inspireres til viktige yrkesfunkjoner. De må også oppfordres til å tenke nytt i den kronikerbølgen som nå kommer mot oss. Her handler det om helseveiledning, livsstilsendring, ernæring, komplementærmedisin og fysisk gjenopptrening.

Det er interessante og klare problemstillinger Tord Høyvik kommer med. Et annet utgangspunkt er likevel at det vi diskuterer ikke er så klart og at det ikke går an å finne klare overordnede løsninger. Vi kan lage et utgangspunkt og arbeide ut fra det, men så må ”båten bli til mens vi ror.” Derfor, ja, vi kan velge å bli et profesjonsuniversitet, men ikke alle profesjoner er like.

Om forskjell mellom fakulteter: Det stedet jeg arbeider, ”andre yrkesutøvere”, dvs. IU, er slik at forskning - og resultater av forskning - er en del av yrkesutøvelsen kort tid etter at forskningen er avsluttet. Noen ganger før den er avsluttet. Det betyr at forskning og utvikling må være en mer integrert del av undervisningen ved ingeniørutdanningen enn ved for eksempel ved sykepleierutdanningen og ved lærerutdanningen. Jeg er ikke sikker på om disse to siste utdanningene vil være enig i det.

Om utdanningslengde: Vi skal vel utdanne både bachelor - og master- studenter i fremtiden. Kanskje også noen doktorander. Da er det vanskelig å tenke seg at vi ikke også skal forske på et så høyt nivå som vi klarer. Samtidig trenger vi de som ikke velger å gå så langt. Som er praksis – og som vet hvor skoene trykker. Praksis bør regne over de som forsker, og de som forsker bør prøve ut sine kunnskaper i praksis. Som en slags jing og jang. Dette er ikke helt klart, men det er vel slik det er. Ikke helt klart.

Om forskningsmetode. Jeg tror ikke det er mulig å ” styrke den faglige kvaliteten i undervisning, sykepleie, bibliotekvirksomhet og andre praksisfelt” annet enn ved forskning. Forskning betyr at du tester ut praksis (sykepleie gjør da det?), dokumenterer funn og lar fagfeller vurdere om funnene er gode nok for å bedre praksis. Da kollega KOK fikk tilbake sin siste artikkel i et tidsskrift (ikke norsk) fikk han nesten 3 sider tilbake med detaljert kritikk. Det tar 1 dag å skrive 3 slike sider. Hvem andre enn forskere gjør det? Til én kollega. Vi må ha råd til det. For noen. Spørsmålet er om vi har råd til det og får råd til det.

Så, fordi samfunnet forandrer seg; og det en sykepleier gjør forandrer seg, det en bibliotekar gjør forandrer seg, og det en ingeniør gjør, forandrer seg, må undervisningen også forandre seg. Kunnskap om hvordan man forandrer noe til det bedre er en av forskningens viktigste oppgaver. Men det å vite hva som er til det bedre er en av praksisens viktigste oppgave. Eller markedet for de som liker det.

Dette er et godt initiativ fra rektoratets side. Her blir det mer synlig at HiO står overfor et valg - ikke for og mot HiAk, men mellom ulike former for universitets-, forsknings- og kunnskapsforståelse.

Jeg forutsetter at det nye profesjonsuniversitetet skal være yrkesrettet. Et yrkesrettet universitet – med læreryrket og sykepleie som de to største profesjonene – bør ikke velge forskningsuniversitetet som modell.

HiO/HiAk skal selvsagt drive med forskning og utviklingsarbeid. Men det konkrete samspillet mellom utdanning, forskning, formidling og innovasjon blir et annet enn på Blindern.

FORSKNING I SENTRUM

Kvalitet for et forskningsuniversitet - sier McKinsey i sin rapport til Universitetet i Oslo – handler primært om å utvikle forskning av høy internasjonal standard. De andre hovedaktivitetene – utdanning, formidling og innovasjon er fortsatt viktige, men forskning er den fundamentale aktiviteten.

Dette kan ikke være HiOs og HiAks visjon. Profesjonsuniversitet har to grunnleggende oppgaver:

1. å utdanne dyktige lærere, sykepleiere, bibliotekarer og andre yrkesutøvere
2. å styrke den faglige kvaliteten i undervisning, sykepleie, bibliotekvirksomhet og andre praksisfelt

BIDRAG TIL PRAKSIS

Ved profesjonsuniversitetet bør den kreative kunnskapsproduksjonen, enten det dreier seg om akademisk forskning eller praktisk utviklingsarbeid, først og fremst vurderes ut fra sine bidrag til disse to målsettingene.

Derfor er jeg prinsippielt uenig med Kristian Larsen, som mener at viten for vitens egen skyld er den eneste eksistensberettigelse som vitenskap og universitetssatsingen kan ha.

I våre profesjonsutdanninger er teoriundervisning og praksisstudier knyttet nært sammen. Forskningsuniversitetet setter opp forskningsbasert undervisning som et ideal. Dette er to ulike perspektiver.

PRAKSISBASERT UNDERVISNING

Begrepet forskningsbasert undervisning kan tøyes i ulike retninger. Men siden det historisk er knyttet til universitetets kunnskapstradisjonert, kan det lett bidra til en marginalisering av praksis - i undervisningen.

For å markere at profesjonsuniversitetet ikke følger samme vei som Blindern, bør vi bruke begreper som peker mot yrkesfeltet. Da kan vi for eksempel si at undervisningen – i lærerutdanning, sykepleieutdanning og bibliotekfag – bør være praksisbasert. Det betyr at vi organiserer læringen slik at den

1. forbereder til praktisk arbeid
2. inkluderer perioder med reell praksis
3. bygger på kunnskapsutvikling som er forankret i praksisfeltet
4. bidrar til praksisrettet utviklingsarbeid

TRADISJONELLE BEGREPER

Jeg snakker om utviklingsarbeid - men ikke som noe vesensforskjellig fra forskning. Det tradisjonelle skillet mellom grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid fungerer dårlig i dagens profesjonsfag.

De tre elementene som skiller HiO fra universitetet er vektleggingen av

1. yrkesrelevante studier
2. profesjonsrettet forskning
3. flerkulturell innovasjon og verdiskaping

Disse er det verd å prioritere. Bislett kan ikke konkurrere med Blindern om å bli et forskningsuniversitet av verdensklasse. Men sammen med HiAk har vi gode forutsetninger for å bli et yrkesrettet profesjonsuniversitet på høyt internasjonalt nivå.

ERFARINGSKUNNSKAP

Dersom praksis- og erfaringskunnskap løftes fram, bryter vi med den akademiske modellen for hva som skal beundres, prioriteres og belønnes. Om høyskolene våger å stille spørsmålet så skarpt, vet jeg ikke. Men jeg tror dette er valgets kjerne.

Jeg har skrevet litt mer om dette på debattsidene:

http://www.hio-hiak.no/content/view/full/72