Det er med glede jeg ser at referansegruppen skal fokusere på kvalitet.

Kvalitet i utredningsarbeidet må innebære vurdering av arbeidsmiljømessige konsekvenser på alle utredningsområdene. De ansattes trivsel er den grunnleggende kraften i virksomheten vår og uten et godt arbeidsmiljø, når vi ikke våre ambisiøse mål.

Kvalitet i prosessen må også innebære et fokus på om de tilsattes rett til medvirkning blir ivaretatt godt nok. Jeg regner derfor med at referansegruppene spesielt vil følge opp kvaliteten i informasjons- og involveringsarbeidet for å sikre god forankring for de beslutninger som senere skal fattes.

Lykke til med arbeidet!

Det er ikke ofte en hører noen fra ledelsen vektlegge KVALITET i den prosessen vi nå står midt oppe i. Desto mer lovende at det skjer. Nina Waaler Loland har høye ambisjoner på vegne av ei referansegruppe som ifølge sitt mandat skal ”bidra til legitimitet og forankring internt og eksternt, og gi råd og veiledning til styringsgruppen og prosjektgruppen”.

Det vil bli en krevende oppgave å bidra til legitimiteten i en prosess som stadig flere av de ansatte stiller seg likegyldige til, fordi de ikke tror på utsagnet om at alle som berøres skal bli hørt. Engasjementet forut for prinsippvedtaket 28 oktober i fjor ble utdefinert som uvitenhet og undergraving, og fem hundre stemmer ble kassert uten antydning til forståelse for at det de ansatte krevde, ikke var at fusjonstanken ble lagt død, men at den ble levendegjort gjennom kvalitativt gode utredninger. La oss derfor håpe at hele utvalget stiller seg bak Lolands ambisjon om kvalitet, kvalitet, kvalitet.

Jeg regner med at utvalget tar seg tid til å tenke gjennom hva kvalitetskravet innebærer. Sjøl vil jeg tro at følgende momenter er av betydning:
1.Vi må unngå tomme utredningsmandat. Det er dessverre for seint. Et eksempel på et mer eller mindre tomt mandat lå til grunn for utredningen Styring og ledelse, og resulterte i en rapport som ikke gir oss noen reell veiledning med hensyn til valg av ledelsesmodell, ettersom utvalget ikke tar for seg de utfordringer vi vil kommer til å stå overfor om vi, som Loland uttrykker det, ”i løpet av kort tid skal være en institusjon som er nasjonalt ledelsende og internasjonalt anerkjent”.
2.Vi må unngå at gruppene i det alt vesentlige er sammensatt av ledere. Det er dessverre for seint. Det er selvfølgelig ikke slik at ledere ikke kan bidra til kvalitet. Men kritikk på tvers av gruppene kan lett bli meget vanskelig. For som Erik Grønvold skriver, å karaktersette arbeider hvor ens lederkolleger inngår, gir oss ofte ikke annet enn de runde formuleringer. Den institusjonaliserte kurtisen ledere i mellom skaper betingelser som gjør det vanskelig å framsette kvalitet som krav.
3. Utredningene må være gode. Kvaliteten har ikke i første rekke å gjøre med konklusjonene. For det hjelper lite på kvaliteten å presentere konklusjoner (forslag) om en ikke kan få øye på de faglige, organisatoriske eller økonomiske resonnementer som ligger bak. Forhåpentligvis er dette ikke for seint i forhold til de neste utredningene.
4. Ting tar tid, og en kan ikke kreve kvalitet uten at en forstå denne enkle formel. Uten tilstrekkelig tidsressurser, settes ikke bare kvaliteten på spill, men også det lokale demokratiet og folks engasjement (det som måtte være igjen av den edle vare) spilles ut over sidelinja.
5. Høringsinstituttets grunnleggende ide må gjenreises. Det vil si at høringsuttalelsene skal inngå som kvalitetssikring av de aktuelle arbeidene. Høringsuttalelsene må bygge på MILJØENES innspill og deres refleksjoner knyttet opp mot de aktuelle problemstillinger. Kunnskapsorganisasjoner bygges nedenfra, og faglige innspill skal ikke retursjeres ovenfra. Gode høringer fra avdelingene krever en åpen (og gjerne inspirerende) prosess hvor det ikke er entydigheten som får forrang, men bredden i synspunktene.

Så blir det store spørsmålet: Ønsker også vår rektor kvalitet i alle ledd? Eller er det viktigste for Østberg at partene blir enige, kvalitet eller ikke kvalitet, koste hva det koste vil...

Lykke til!

Bennedichte C. Rappana Olsen

Flott å se at Nina W. Loland vil stille krav til kvalitet i arbeidet. Vi husker at både prosess og utredning ble kritisert i fasen før styrevedtaket. Ønsket om utsettelse ble avvist fra ledelsen, men den svarte med sterke lovnader om gode utredninger i neste fase. Det er sjølsagt ikke enkelt å innfri, men som det meste av faglige prosesser og faglige resultater, er rimelige tidsressurser helt nødvendig. Slik opplegget er nå, har vi allerede sett og hørt (jf. styringsgruppas foreliggende utredning og gruppelederens kommentarer i allmøtet) at tidsfaktoren kan drepe ambisjonene om kvalitet i rapporten.

Det hadde vært interessant å få innblikk i hvordan dekanene nå ser for seg en god høringsprosess i avdelingene. Tidsfristen er rett rundt hjørnet. Tempoeffektivitet kan friste dekaner til å sette seg ned å lage høringsutkast på egen kjøl. Da risikerer man også å merke det ubehagelige ved sammenblandingen av prosjekt- og linjeorganiseringen. Man skal vurdere – og karaktersette – sine nærmeste lederkolleger. Det kan friste til å gi runde formuleringer…

…. og etterpå kommer referansegruppa til dekankollega Nina W. Loland og kikker dem i kortene.

Jeg oppfordrer referansegruppa til å følge opp Ninas kvalitetsambisjon. Utredningsrapportene framover må være såpass gode at de både viser fram MENINGEN med fusjonsprosjektet og DOKUMENTERER på holdbare måter at vi er på vei mot et faglig godt universitet med godt arbeidsmiljø. Får man til det siste - dvs kvalitet, kvalitet, kvalitet – er det gode muligheter for at meningsopplevelsen vokser fram av seg selv. Vi er nok fortsatt mange som er skeptiske og tvilende - og svært mange er ignorante. Dette ser nok Nina også. Hun etterlyser engasjementet.

Jeg oppfordrer i særdeleshet at våre tre ansatterepresentanter Alisher, Inger og Finn i høgskolestyret gir seg til kjenne i det åpne rom for å vekke et bredere engasjement. Etter at prinsippvedtaket var gjort i styremøtet den 28. oktober, var dere alle svært opptatt av at oppropsunderskriverne og det de sto for måtte gis et særlig fokus i den neste utredningsfasen. Det hadde vært fint å høre hvordan dere jobber med dette.

Jeg takker for den sterke oppfordringen til å delta i diskusjonen om bl.a. kvalitet i den nye høyskolen på vei til universitet.

Det er behov for å avklare "mandat" for den diskusjonen det her er invitert til.

Er det her snakk om å diskutere kvalitet i forhold til å gjøre det vi gjør nå på samme måte som nå, dvs. med samme struktur, samme teknologi, samme premieringssystem, samme kontrollfunksjoner osv., men bare "bedre".

Eller gjelder invitasjonen det å diskutere også *rammebetingelsene* for kvalitetstnivået?

Svaret på dette spørsmålet vil avgjøre hvilken av to svært ulike diskusjoner en kan få utviklet.