Kvalitet i høringsarbeidet om Strategi og universitetssatsning

Det kan se ut som om arbeidet med høringen av dette dokumentet kan få et sørgelig forløp. På avdeling LUI er det personalmøte 14/4 der saken ikke skal opp. (jeg har imidlertid etterlyst den.) Dekan Knut Patrik Hanevik utalte da jeg etterspurte saken, at det kan se ut til å bli liten tid til høringen ute på vår avdelingen. Slik det ser ut nå, er det bare så vidt tid til å få dokumentet ferdig fra administrasjonen før det om ca to uker må sendes ut til styremøtet. Det betyr at ledergruppen igjen blir førende for hvordan høringsuttalelsen blir utformet, og personalet blir i liten grad trukket inn i prosessen.
Avdelingen har fra dette legges ut ca. 2 uker på seg til å gjøre mine ord til skamme og involvere de ansatte. Vi venter på utspill for innspill.

Vera Berg

Høgskolen investerer utvilsomt svært mye penger og andre ressurser i denne fasen av HiO-HiAk-fusjonsprosessen. Hvorfor er ikke ledelsen opptatt av å se om investeringene gir avkastning?

Vi har nå fått to nye utredninger etter prinsippvedtaket i oktober. Da ble vi lovet grundige utredninger og gode høringsprosesser. Senere er det inngått departementale avtaler om det samme. Begge utredningsgruppene som hittil har levert utredninger erfarte at det var knapt med tid, strategigruppa innrømmer endog ”meget knapp” (s3) og at dette dokumentet ”primært betraktes som et innspill..” (ibid). (Jeg hadde ventet meg noe mer). Å komme med et ”innspill” skaper forventning om en oppfølging. I vår sammenheng er det rimelig å tenke seg at oppfølgingen vil bety en godt tilrettelagt og grundig høring.

Hva er det vi så ser?...

Jo - nå jobber dekaner og medhjelpere så godt de kan med å snu på møteplaner. Noen må kanskje ha ekstraordinære avdelingsstyremøter for også å kunne få med avdelingsstyrenes kommentarer innen høringsfristen. Dekan på IU var tidlig ute – og fant fram til en løsning som gjør at de kommer i mål med å ettersende avdelingsstyrets kommentarer. Ære være dekaner og andre kalenderakrobater!

Antakelig er det flere enn språkforskere og psykologer som fanger opp budskapet: ”Det er ikke så farlig hva som kommer fram i utredningene. Og dette med prosesser ute i miljøene er nok veldig oppskrytt. Derimot - SER DET UT SOM vi tar dette på alvor – så kommer denne fusjonen på plass.”

Vi vil med dette informere om at Erik Grønvold feilinformerer om IUs behandling av universitetssatsingen og avdelingsstyremøtene, jfr også IU-kalenderen og HiO-kalenderen.
Allerede ved årsskiftet så vi at det ville bli knapp høringsfrist og måtte derfor legge opp en plan etter dette. Avdelingsstyret bestemte 1. februar å flytte siste avdelingsstyremøte på IU fra 7. juni til 31. mai. Da blir saksfremlegget sendt innen høringsfristen og vi må eventuelt ettersende endringer som avdelingsstyret vedtar. På ID-møtet 18. februar ble organisasjonene informert og det ble bestemt at saken drøftes med organisasjonene på IU 6. mai. Alle ansatte på IU fikk mail 19. mars der de ble informert om at innstillingen var nær forestående og at den interne høringsfristen på IU er 23. april med påfølgende personalmøte 4. mai før drøftingsmøte med organisasjonene 6. mai.
Som en liten service til alle ansatte på IU ble utredningen trykket opp 6. april med et informasjonsskriv om høringsprosessen på IU som ble lagt i posthyllene til alle ansatte, organisasjonene og Studentstyret. Alle ledere er bedt om ta opp saken og diskutere den i sine interne møter.

I en ellers poengtert dissens (s19-21), blir Ragnar Audunson, ganske omtrentlig når han etterlyser en lengre diskusjons- og høringsperiode enn hva det er lagt opp til. Han mener å vite at avdelingene i praksis får en måneds tid på seg.

Siden strategidokumentet først ble publisert 26. mars 15.25 (palmefredag) vil jeg tro at (de fleste) ansatte først åpnet dette dokumentet etter påske. Hos oss på SAM skal vår dekan ha høringsutkast klart til IDF-utsending 15. april – og med avdelingsstyremøte 6.mai. Hvordan legges denne prosessen opp, Dag Jenssen(dekan SAM)? Åtte dager er noe snaut, ikke sant!

Nå er det likevel slik at vår samboer i P-35, IU, har det enda trangere. De hadde sitt siste avdelingsstyremøte - før fristen - 15. mars :-)

Selv om Ragnar Audunson er uvanlig raus i sin tidsangivelse ”en måneds tid”, støtter jeg ham fullt ut når han mener at saken ikke bør behandles i høgskolestyrt før i oktober. På denne måten vil også avdelingsstyrene kunne delta i prosessen.

...eller er det ikke meningen at denne saken skal i avdelingsstyret?

Utredningsgruppa skriver at ”STYRENE har lagt til grunn en strategi som er basert på sammenslåing av de to høgskolene", og at dette er "utgangspunktet for utvalgets mandat og arbeid”.

Hvilken strategi fra styrets side er det her det refereres til, som gjør det mulig for utredningsgruppa å unngå å behandle følgende spørsmål: I hvilken grad og på hvilken måte vil en fusjon mellom HiO og HiAK påvirke betingelsene for å bli universitet?

Styrene har så langt tatt ETT overordna strategisk grep: De fattet 28.oktober et PRINSIPPVEDTAK. Det betyr at styrene var samstemte i at institusjonene BURDE slås sammen. I prinsippvedtaket lå det imidlertid en viktig premiss (det er derfor det er et prinsippvedtak og ikke et endelig vedtak): Det skulle igangsettes ulike utredningsarbeid som samla skulle danne et GRUNNLAG for sammenslåing, eller som rektor uttrykker det i sitt brev til Kunnskapsdepartementet 18. desember: De to styrene vedtok på bakgrunn av utredningen ”En region – to…” og høringsuttalelsene ”at det skulle startes et arbeid MED TANKE PÅ” en sammenslåing.

Den massive uro som ansatte ved HiO har uttrykt på ulike vis og gjennom forskjellige kanaler (ikke mot en fusjon, men mot en prosess som ikke tillater et kvalitativt godt utredningsarbeid) ble fra ledelsen møtt med forsikringer om at det var ETTER prinsippvedtaket at det EGENTIGE utredningsarbeidet skulle settes i gang.

Ettersom spørsmålet om en fusjon fremmer eller eventuelt hemmer et mål om universitetssatsing IKKE har vært drøftet så langt, burde det være en selvfølge at et utvalg som skal utrede profil og strategi for universitetssatsing tar opp nettopp dette spørsmålet.

At gruppa bruker stor plass på spørsmålet ”Hvorfor universitet?” får vi akseptere, selv om argumentasjonen er mer enn velkjent for de fleste av oss. At gruppa IKKE stiller spørsmål om fusjon er en hensiktsmessig strategi for å nå målet, et noe vi ikke burde akseptere.

Bennedichte C. Rappana Olsen

6. des. 2007 fattet styret vedtak om at HiO skulle utvikles mot å bli universitet. Saka kom IKKE OPP SOM EGEN SAK, men ble reist i f.b.m. Strategiplan for Høgskolen i Oslo 2008-2011. Forut for dette hadde rektor i et Fyr Løs! annonsert at så skulle skje, UTEN noen formell drøfting av spørsmålet i noe formelt organ. Styrets medlemmer uttrykte at de hadde ønsket en tydeligere debatt i forkant.

I styremøtet 6. des. mente styret at det var uheldig at AVDELINGENE ikke var trukket aktivt med i drøftinga av et så viktig strategisk mål, ”som man må forvente får konsekvenser for bachelorutdanningen, med en større satsing på master- og doktorgradsnivå”. Mange var urolige for hva universitetssatsinga ville ”gå på bekostning av”.

Selv om styret sa seg fornøyd med "så tydelige ambisjoner på HiOs vegne”, ble det uttrykt en utvilsom bekymring for konsekvenser, herunder de økonomiske.

Jeg stemte selv for satsinga, i naiv tro på at vi senere skulle få en analyse som også inkluderte økonomi.

I utredningen En region – to høgskoler? kommer spørsmålet om universitet opp i pkt 3.3.6, heller ikke denne gange med faglig substans, kun med henvisning til at HiO selv har ”de ressurser som skal til” for å realisere en universitetsstatus. Men, heter det (s.35), ”HiAK har ikke de samme muligheter til å realisere et slikt mål alene”. De som har lest denne utredningen vet at den ikke etterlot seg noen økonomisk kalkyle.

Med dette som bakteppe var det med en viss spenning jeg leste strategidokumentet om den kommende universitetssatsinga. Det er et dokument uten en eneste henvisning, det er diffust faglig og det tar overhode ikke opp det spørsmålet mange av oss stiller oss: Hvorfor må vi fusjonere med HiAK for å realisere en universitetssatsing? Hva vil en forutgående fusjonsprossess koste av faglige og økonomiske ressurser som burde gått til å realisere vår framtidige status som universitet?

Utredningen peker på en rekke utfordringer, hvorav noen åpenbart har med økonomi å gjøre.
Som botemiddel skriver utvalget at utviklinga mot universitet vil ”kreve streng prioritering av midler innenfor ordinære tildelinger og økt satsing på ekstern finansiering”. Man skal bøte på de økonomiske utfordringer ved å
- øke oppdragsinntekter innen forskning, spesielt fra rammeprogrammene til EU”
- øke antall fullfinansierte studieplasser
- øke gjennomføringsgraden
- etablere en organisasjon som arbeider med tiltak som sikrer med oppdragsvirksomhet…

Er dette ønsketenkning eller en god økonomisk kalkyle?

Vil avdelingene akseptere at vi nok en gang blir oss forelagt en strategisk avgjørende sak uten et økonomiske overslag som holder noenlunde kvalitet?

Bennedichte C. Rappana Olsen