Profilen har blitt tydeligere.

“Dobbelthøyskolen” i Oslo og Akershus holdt felles allmøte på Kjeller på onsdag. Etter lunsj diskuterte vi det første utkastet til ny universitetsstrategi. Her sto det mye fornuftig. Det gryende universitetet profilerer seg som en yrkesrettet institusjon:

* Begrunnelsen for å etablere et nytt universitet er først og fremst et sterkt behov for å heve den faglige kompetanse i profesjonsutdanningene slik at profesjonsutøverne bedre kan møte de økende utfordringer de vil stå overfor i sin yrkesutøvelse.
* Profesjonsutdanningene er grunnfjellet i det nye universitetet.

DISIPLING OG PROFESJON

Skillet mellom disiplinorientering og profesjonsorientering har blitt tydeligere. Da blir det mulig å spisse argumentene:

* Profesjonsrettet forskning og sammenliknende profesjonsstudier … har et potensial disiplinområdene ikke uten videre har.
* Solide profesjonsfaglige perspektiver kan heller ikke utvikles innenfor en disiplinorientert kontekst.

Vi kan tilby arbeidslivet kunnskaper og ferdigheter som det tradisjonelle akademia ikke tar ansvar for:

* Et særtrekk ved disse utdanningene er at de på en kompleks måte skal kombinere utvikling av både teoretisk og praktisk kunnskap
* Kvalifiseringen skal foregå både innen utdanningsinstitusjonens rammer og i yrkeslivet.

LÆRING ER PRODUKSJON

For oss som jobber i UH-systemet, løper det nå flere diskusjoner parallelt:

* en debatt om dannelse
* en debatt om handlingsrom
* en debatt om overgangen fra høyskole til universitet

Alle tre avspeiler den samme historiske prosessen. Overgangen fra industri til kunnskap gjør høyere utdanning og forskning til den viktigste økonomiske sektoren i et land.

Overgangen fra høyskole til universitet har et frigjøringspotensial. Universitetene har høyere status, men høyskolene har en praktisk forankring som akademia mangler. Hvis de kan unngå den akademiske tilbaketrekning til teoritårnet – og utvikle læringsformer og kunnskapsbaserte praksiser i samspill med yrkesfeltet – vil de stå sterkere i framtidas intenst produktive samfunn enn mange tradisjonelle universiteter.

Det er lettere for praktikere å tilegne seg ny teori enn for teoretikere å tilegne seg ny praksis.

Det er også ting som mangler i notatet – spesielt når det gjelder digitale trender i læringsmiljøene. Men det ligger mye arbeid og heftige diskusjoner bak, aner det meg.

Det viktigste er at utredningen peker i riktig himmelretning.

***

En lengre versjon av denne teksten ligger på Plinius: http://plinius.wordpress.com/2010/03/10/p-5810/

Ordet "læring" er nesten helt fraværende i dokumentet.

Når man lager et strategidokument for et nytt universitet, er det ikke unaturlig at man utdyper hvilke tanker man har om hvordan man ønsker å legge til rette for unge menneskers læring.

For det er det vi skal drive med, er det ikke?

Det er tankevekkende å lese en utredning som til de grader hyller kunnskapsutvikling gjennom forskning samtidig som man med alle midler unngår å la seg forstyrre av forskningsbasert kunnskap omkring den prosessen som HiO-HiAk-prosjektet er midt oppi. Når rektor stiller det sentrale spørsmålet om hva som er ..”.Styrke og svakhet ved sammenslåing ift universitetssatsing” …så kunne man for eksempel stoppe opp ved det tempoet ledelsen ønsker å holde i prosessen.

Dette har vært et stadig tilbakevendende tema og Ragnar Audunson er særlig bekymret for manglende forankring ved oppstart av ny høgskole allerede 01.08.11. Fusjonsforskningen har vist at ”organisasjoner som er ulike, men som opererer i samme marked, vil kunne erfare at den organisatoriske integrasjonen påvirkes på en svært negativ måte hvis det er høyt tempo i integreringsprosessen.” (Homburg og Bucerius (2006)). Ingen betviler vel at en universitetsutvikling forutsetter en god organisasjon. Følgelig kan det ligge dårlig an for både reell fusjon og universitetsoppnåelse hvis vi ikke tilpasser farten etter forholdene.

Slik jeg forstår Audunson, ligger det et særskilt potensiale for økt involvering og forankring ved å la fusjon- og universitetsstrategien få være med som valgprogram gjennom et rektor- og styrevalg. I utredning og høring på ”styring og ledelse” var vi alle enige om at demokratisk medvirkning er en avgjørende begivenhet for å sikre legitimitet.

Fram til den tid, vil strategi- og universitets-utvalget få noen måneder ekstra til å prøve ut om de nå foreliggende og tilsynelatende kloke tanker viser seg å eksplisitt kunne (utvikles og) underbygges av forskningsbasert kunnskap.

Det er fremdeles viktige spørsmål knyttet til den eventuelle fusjonen og dens konsekvenser for universitetssatsing som ikke er avklart:

1. Utredningen innleder med å påpeke at Høgskolen i Oslo alt i 2007 vedtok universitetsmålet og at HiO har ressurser til å realisere dette på egen hånd. Men så sies det: "..en sammenslåing av HiO og HiAk vil øke de samlede ressursene og gi bredere faglig grunnlag for godkjenning av ph.d-programmer. Sammenslåingsprosessen vil kreve ressurser, men det vil langt på vei oppveies av den faglige tyngden og bredden den nye institusjonen vil få". Dette er ikke begrunnet og påstanden er tvilsom. Universitetsmålet er utfordrende men realistisk for HiO. En eventuell fusjon skaper nye utfordringer. HiO hadde i 2009 362,5 publikasjonspoeng - HiAk i rundt 55. Hvordan vil en fusjon mellom to institusjoner som har utviklet seg så ulikt i forskningssammenheng gi økt faglig tyngde til universitetssatsingen? Det lyder mer som en besvergelse enn et rasjonelt begrunnet standpunkt. Her må vi i utvalget kunne komme opp med bedre svar.

2. En eventuell fusjon med etablering av nye fakultet og organisatorisk omrokering vil koste. Ikke minst vil det koste i form av redusert oppmerksomhet og redusert tidsbruk på faglig virksomhet knyttet til å øke kvaliteten i utdanning og forskning. Dette er utfordringer vi må identifisere og kunne si noe om hvordan vi skal overkomme dersom strategien skal være troverdig.

3. Vi har ikke helt avklart hva vi skal mene med profesjonsuniversitet/universitet med profesjonsprofil. Et eksempel: I det foreløbrige forslaget antydes det en rekrutteringsprofil der noen rekrutteres fra praksisfeltet med undervisning som hovedoppgave mens andre rekrutteres inn via den akademiske kvalifseringsveien og skal forske. Men kan vi ikke heller tenke oss at på et profesjonsuniversitet kan et forskningsmessig fortrinn nettopp være at forskningen kan utvikles i et dialogisk samspill mellom disse?

4. Hvordan skal strategien forankres? Utvalget som arbeidet med styring og ledelse legger opp til valgt rektorat. Det har formodentlig en demokratisk begrunnelse. Gjennom valg av toppledelse skal de ansatte kunne ha innflytelse på de store strategiske veivalgene. HiO-HiAk-tanken har aldri vært tema ved noe valg. Følges styrets tidsplan med valg av felles styre og rektorat som skal overta den nye og fusjonerte høgskolen 1.8 2011, vil det heller aldri bli det. Det vil kunne gi svak forankring og lede til det som blir kalt endringskynisme: - Demokrati og medvirkning betyr ingen ting - ledelsen bestemmer uansett. Det er ikke noe poeng å engasjere seg.En vellykket satsing fram mot universitet - alene eller sammen med HiA - forutsetter at man ikke får en slik negativ utvikling. Da er det av avgjørende strategisk betydning at man klarer å gi prosessen en forankring og legitimitet blant de ansatte som skal gjennomføre den. Hvordan kan vi få det til? Det var, som Brecht påpekte, ikke kongene som slepte murblokkene som ble til Theben med de sju portene. Heller ikke vårt Theben kan bygges som et ledelses- og styreprosjekt.

1) Utvalget er opptatt av ”å utnytte det FoU-potensialet som fagmiljøene representerer” (s 6). Samtidig ser det ut til at utvalget vil samle/konsentrere FoU-ressursen som er knytta til de kombinerte stillingene. Betyr det siste at man planmessig vil la NOEN ivareta FoU-virksomheten, mens ANDRE konsentrerer seg om undervisningen?

2) Målformuleringen ”styrket sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer” (s 17) betyr at alle (kvalifiserte) UF-ansatte underviser på alle gradsnivåene. Hvilke andre ting tenker utvalget må realiseres før dette målet kan nås?

3) I beste Ole-Brum-stil ser vi i programerklæringen at målet er å bli landets beste utdanninger på (nesten) alle fagområder som er representert ved de to høgskolene. Erfaringene fra de nyetablerte universitetene viser at det er mange fagmiljøer som må innstille seg på mager kost slik at andre kan prioriteres. Vil utvalget presentere noen tanker som forteller de ansatte hvilke miljøer som IKKE kan forvente å bli satsingsområder de nærmeste årene? Vil denne klargjøringen eventuelt overlates til utvalget som jobber med faglig organisering?

4) Verdien av disiplinfagene har vært lite tematisert på HiO. Utvalget trekker disiplinfagene fram i sola, men ender vel ut med at det er det profesjonsspesifikke som må vise vei videre. Har utvalget vurdert om en fortsatt avhengighet til disiplinfagene ville vært en raskere vei til universitetsakkreditering enn en vitenskapeliggjøring av profesjonsutøvelsen?

5) Det planlagte universitetet har i lang tid vært navnsatt som et bindestreks-universitet. Utvalget presenterer det nå som et universitet. Vil begrunnelsen for endringen bli bekjentgjort i den endelige utredningen?

Bra at utkastet kom ut, men tida er vel litt knapp for oss andre...

...Jeg oppfordrer derfor dere som sitter i utvalget - og som kjenner debattene innenifra å legge ut noen problemstiller her på HiO-nytt før møtet på onsdag. Hva ønsker dere tilbakemeldinger på? Hvor går skillelinjene i utvalget?