Ja, også må vi ikke glemme bibliotek også - klar kobling mellom IKT og bibliotek.

Vi lurer på om det kan være en del misforståelser ute og går med hensyn til hva JBI egentlig driver med. I en tidlig post på HiO-veven hadde Utredningsgruppen for faglig organisering et forslag om å etablere et fakultet for kunst, kultur og kommunikasjon – et såkalt KKK-fakultet, der avdeling JBI var tenkt å inngå. Tatt i betraktning forsikringene fra HiOs ledelse om at den ville være lydhør nå under fusjonsprosessen, og at blant annet den fremtidige universitetsambisjonen er avhengig av at det skapes gode og livskraftige fagmiljøer, reagerte et overveldende flertall av de ansatte og begge fagforeningene ved JBI på dette, med følgende begrunnelse:

”Sett i forhold til de tradisjonelle faggrensene mellom humaniora og samfunnsvitenskap er våre fag tverrfaglige. Det er likevel liten tvil om at fagene i dag, og hos oss, har et sterkt samfunnsvitenskapelig preg, og det er også årsaken til at både bibliotek- og informasjonsvitenskap, medievitenskap og journalistikk er plassert under samfunnsvitenskapene i den rådende inndelingen i vitenskapsdisipliner (se <URL: http://www.uhr.no/documents/Norskvitdisinnst.pdf>). I det følgende vil vi gå raskt gjennom noen av de viktigste studiene ved JBI:

Bibliotek og informasjon (BIBIN): Innen JBIs versjon av faget er det samfunnsvitenskapelige preget sterkere enn humaniorapreget. Kjernefag som Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning er en blanding av samfunnsfag og informatikk, Bibiliotek og samfunn er et samfunnsfag og Litteratur og bruker er en blanding av samfunnsfag og humaniora. Vi understreker at selv litteraturundervisningen på BIBIN har en klar litteratursosiologisk retning. Vi har over flere år bygd opp et litteratursosiologisk miljø, som skiller seg tydelig fra den profilen det litteraturvitenskapelige forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo har. For oss er en forankring i samfunnsvitenskapelig teori og metode avgjørende. Alt dette spiller sammen i det som er bibliotekfagets samfunnsrolle: å organisere, beskrive, lagre, gjenfinne og tilrettelegge kunnskap for utdanning og læring, forskning og kunnskapsutvikling, medborgerskap og politisk innflytelse osv. Et levende demokrati forutsetter at individer og organisasjoner deltar i den åpne offentlige samtalen med innsikt og kompetanse. Biblioteket er en felles ressurs og skal sørge for at alle får adgang til kunnskap, kultur og samfunnsinformasjon.
Journalistutdanningen (JU) har møtepunkter med forskjellige disipliner, fra statsvitenskap via historiefaget og tekstvitenskapene til medieteknologi, men har primært en egen identitet. Like fullt er journalistikken først og fremst samfunnsforankret på grunn av dens samfunnsoppdrag. Pressen skal ivareta ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet som er grunnelementer i et demokrati, og ellers ivareta viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Samfunnskunnskap er en bærebjelke i journalistutdanningen, noe som er ytterligere aksentuert gjennom en fersk revisjon av studieplanen, der blant annet kunnskap om moderne norsk og internasjonal politikk og om velferdsstaten er sentralt – med fokus på arbeidsliv, helse, barnevern, sosialpolitikk osv. I tillegg er journalistikk og medievitenskap også fag som på vitenskapelig nivå systematisk tar for seg samfunnsspørsmål og trekker på viktige innsikter, metoder og teorier fra samfunnsvitenskapene.
Arkivistikk er en del av BIBIN-området. Arkivistikk er en uunnværlig og integrert del av det som styrer vårt samfunn. Misjonen er klar: tjene samfunnet, det vil si samtlige, innen de lovlige og etiske rammene som folket har bestemt via sine folkevalgte. I Norge var Arkiv i utgangspunktet et humanistisk fag, en hjelpedisiplin for historiefaget, men har utviklet seg til en selvstendig vitenskapelig disiplin. I dag fremstår arkivvitenskapen som genuint tverrfaglig, med tilnærminger som kan være historiefaglige, kulturfaglige, sosialantropologiske, samfunnsvitenskapelige, organisasjonsvitenskaplige, filosofiske og IKT-faglige. Arkivet må nødvendigvis utvikle stor samfunnsbevissthet for å opprettholde sin status som asyl for landets historie, individets personlige data og virksomhetstransaksjoner. Lovverket, yrkesetikken og fagkompetansen på høyt nivå garanterer en demokratisk ramme som arkivet til enhver tid må forholde seg til. Dette er et krav. For å kunne oppfylle dette kravet må arkivets restriktive tilnærming til ukritisk informasjonsformidling allikevel nyanseres, avhengig av sammenhengen. Når den er i konflikt med andre legitime interesser, for eksempel det såkalte meroffentlighetsprinsippet, må arkivet være i stand til å vurdere hva som er samfunnsinteressen. Dette betyr også at Arkivistikkfaget er viktig for journalistikkfaget.
For alle disse fagene peker samfunnsoppdraget, utdannings- og forskningstema, teori- og metodebruken i retning av at avdeling JBI vil være best tjent med å komme inn under en samfunnsfaglig paraply.
Det samme gjelder Medier og kommunikasjon (MOK), en del av JU. MOK er i ferd med å legge en siste hånd på revisjonen av bachelorprogrammet, noe som har ført til en sterkere betoning av det samfunnsfaglige perspektivet. Til tross for at det i studieløpet også gjennomgående legges vekt på estetiske og kreative uttrykk og dimensjoner, mener også MOKs koordinator at et samfunnsvitenskapelig fakultets institusjonelle ramme er det mest naturlige faglige fellesskapet og den mest naturlige faglige konteksten for MOK.
Dette er, i korte trekk, noen argumenter for hvorfor det vil være mer naturlig å legge avdeling JBI under et samfunnsvitenskapelig fakultet når de to høyskolene eventuelt fusjonerer. For ordens skyld kan det være verdt å minne om hvordan medie-, kommunikasjons- og informasjonsfag er organisert ved andre utdanningsinstitusjoner:

Ved universitetet i Bergen er Institutt for informasjon og medievitenskap lagt under samfunnsfaglig fakultet. Ved Universitetet i Stavanger er institutt for medie- kultur og samfunnsfag lagt under Samfunnsvitenskapelig fakultet. Ved Høgskolen i Bodø (snart universitet) ligger senter for journalistikk under samfunnsvitenskapelig fakultet. Høgskolen i Volda har en egen avdeling for mediefag, på linje med avdelinger for samfunnsfag og humaniora. Bare ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder er det annerledes, her er medie- og kommunikasjonsfagene lagt under henholdsvis humanistisk fakultet og fakultetet for Humaniora og pedagogikk. Vi kjenner ikke begrunnelsen i Agder. Ved Universitetet i Oslo vet vi imidlertid at tilknytningen har delvis historiske grunner. Men gitt våre fags tverrfaglige natur, er det ikke nødvendigvis slik at disse fagene ikke under noen omstendighet kan underlegges humanistiske fakulteter. Et alvorlig problem med det foreslåtte KKK-fakultetet, slik vi ser det, er imidlertid at dette heller ikke er noe humanistisk fakultet. Her er ingen idéfag, ingen språkfag, ingen litteraturfag, og slett ikke det faget som er navet i mange humanistiske sammenhenger – historie. I stedet ser det foreslåtte KKK-fakultetet ut til å være en restkategori, der fag med svak tilknytning til hverandre og liten grad av teoretisk og metodisk overbygning er plassert sammen.
I løpet av den perioden HiO har eksistert, har JBI klart seg bra som en liten avdeling. Vi går imidlertid ut fra at hensikten med å lage færre og større enheter i den fusjonerte høgskolen ikke bare er praktisk – skal man for eksempel oppfylle universitetsambisjonen, bør enhetene være faglig robuste og fruktbare. Dette er av avgjørende betydning både dersom strukturen skal kunne forsvares og dersom den skal bidra til at den nye institusjonen når sine mål. Vi ser ikke at det foreslåtte KKK-fakultetet fremstår som tilstrekkelig verken faglig robust eller fruktbart.
Som ansatte ved avdeling JBI vil vi derfor oppfordre Gruppen for faglig organisering til ikke å arbeide videre med planene om et design-, kultur- og kommunikasjonsfakultet der JBI er involvert, da vi ikke anser dette som en riktig eller heldig tilknytning for våre fag.”

Det er altså ikke noe som er spesielt ”kreativt” ved fagene på JBI. Og i den grad ny teknologi er viktig for våre fag, er det som midler, ikke som mål.

Med beste hilsen,
Gunhild Salvesen, FF JBI ,
Birgitte Kjos Fonn, NTL JBI

Økonomiutdanningen ved HiO har lenge ment at Høgskolen i Oslo bør ha en ”Business School”.
Økonomistudiene ved HiO har stabil høy søkning til samtlige studieprogram, og det er pr. i dag over 600 registrerte studenter på økonomiutdanningen.
HiOs søknad om etablering av et masterstudium i økonomi og administrasjon (siviløkonom) vil etter all sannsynlighet sendes til NOKUT før sommerferien. Når søknaden godkjennes av NOKUT, vil HiO tilby et siviløkonomstudium, trolig fra høsten 2011.
Det er utvilsomt et behov for en ”Business School” i offentlig regi i Oslo-regionen. Etterspørselen etter den faglige kompetansen som økonomer representerer er stor og økende. I følge SSB-rapporten 2008/29 ”Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning 1996-2025”, vil behovet for økonomisk-administrativ kompetanse øke mer enn på noe annet område. Etterspørselen beregnes å øke med hele 60 000 personer, fra 130 000 i 2008 til 190 000 i 2025.
Den kommende omorganiseringen gir HiO en unik mulighet til å etablere en bærekraftig enhet for økonomi og ledelse som vil gi HiO en ytterligere profilering. Denne enheten kan være organisert enten som et eget fakultet (alt. C) eller som en ”Business School” som en del av et samfunnsvitenskapelig fakultet. Ved å etablere en tydelig enhet for økonomi og ledelse, signaliserer HiO en satsing på et viktig og etterspurt kompetanseområde.

Trine Ellekjær
Studieleder, Økonomiutdaningen