Som leder for utredningsgruppa for faglig organisering følger jeg med interesse diskusjonene her på HiO-nytt. Allmøtedebatten og debatten på nettet gir mange viktige innspill. Vi som jobber med dette tar i mot alle refleksjoner med åpne armer og bringer disse inn i det videre utredningsarbeidet.

I tillegg til debattene på nettet har det kommet mange gode forslag på nye, og kanskje tydeligere og bedre modeller til faglig organisering. Disse forslagene har ulike begrunnelser. Dette er flott og var jo intensjonen med å legge ut disse første utkastene til modeller i en tidlig fase og i en uferdig form.

Det er flere av innleggene som antyder at gruppa ikke har tatt utgangspunkt i mer prinsipielle betraktninger. Det er selvsagt ikke riktig. Gruppa har fulgt nøye med i de diskusjonene som har vært ført i utredningsgruppa for strategi for universitetssatsing. Nå ser det ut til at medlemmene i denne gruppa er enige om hovedlinjene i strategien, som vektlegger den nye institusjonens profesjonsprofil. Dette valget av profil er et klart valg, som vil skille vår nye institusjon fra andre universiteter. Utredningsgruppa for faglig organisering har derfor vektlagt dette viktige prinsipielle valget med tanke på de modellene som til nå har vært diskutert, - profesjonsprofilen skal være tydelig. Modellskissene tar utgangspunkt i våre bachelorutdanninger, som jo utgjør nærmere 90 % av vår virksomhet. Det at rapporten Strategi for universitetssatsing peker på at bachelorutdanningene skal utgjøre grunnfjellet i den nye institusjon, gir jo også noen klare organisatoriske føringer. De første modellskissene er derfor utviklet med utgangspunkt i nettopp de profesjonsrettede bachelorutdanningene våre.

I tillegg til faglig profil har også mulige synerieffekter og mulige faglige utviklingsmuligheter vært sentrale føringer i gruppa.

Det å utvikle gode sammenhenger mellom bachelor, master og ph.d. og i tilegg sterkere koblinger mellom FoU og utdanning har også vært viktige premisser i diskusjonene. Dette er føringer som vil gi gode argumenter for å organisere fagmiljøene i robuste institutter/avdelinger, som blant annet i sin tur må gi føringer for plassering av doktorgradsprogrammene.

Faglig organisering henger nøye sammen med problemstillinger knyttet til fakultets- og instituttstørrelser, styringsnivåer med mer. Dette er forhold som gruppa har. Men vi ønsker å avklare de faglige og utdanningsmessige forholdene før vi inngår i en tettere dialog med utredningsgruppa for styring og ledelse.

Utredningsgruppa for faglig organisering jobber nå med en her og nå analyse. Dette innebærer blant annet en vurdering av styrke og svakhet ved faglig organisering ved våre to institusjoner slik de framstår i dag. Gjennom dette arbeidet dukker det opp nye kriterier og momenter som er av betydning for organiseringen. Med andre ord, en fruktbar vekselvirkning mellom det å utarbeide modeller og det å utvide de mer prinsipielle betraktningene ser ut til å være en konstruktiv måte å jobbe på i vår utredningsgruppe. Det betyr selvsagt ikke at det er uten betydning å starte ut med en tydelig retning. Det har vi gjort ved å velge en tydelig profesjonsprofil med de klare føringer det gir for faglig organisering.

Jeg registrerer at ytterpunktene i forslagene ligger nå mellom en storfakultetsmodell med 4 fakulteter på den ene siden og en status quo-modell med 11 avdelinger på den andre siden. Det er gode argumenter for begge modeller, og kanskje også for varianter som ligger midt i mellom. Vi får se hva vi ender opp med i løpet av våren.

Dere er kanskje kjent med at Forskerforbundet har satt ned en "økonomigruppe"? Hvis ikke kan dere lese deres om deres økonomiske overslag på følgende bloggadresse:

http://hvakosterdet.wordpress.com/

Bennedichte Olsen

Kanskje er det noen som lurer på hvordan de ulike avdelingene på HiAK ligger an mht publiseringspoeng? I så fall kan dere finne de nødvendige informasjoner på vedlagte lenker.

HiAk Publikasjonspoeng 2009:
http://dbh.nsd.uib.no/pub/?rapport=avdeling&aar=2009&niva=2&insttype=2&instkode=0251&avdkode=&seksjonskode=

HiAk
2008:http://dbh.nsd.uib.no/pub/?aar=2008&rapport=avdeling&instkode=0251&avdkode=&seksjonskode=&niva=2&insttype=2

HiO: 2009:
http://dbh.nsd.uib.no/pub/?rapport=avdeling&aar=2009&niva=2&insttype=2&instkode=0253&avdkode=&seksjonskode=


HiO 2008:
http://dbh.nsd.uib.no/pub/?aar=2008&rapport=avdeling&instkode=0253&avdkode=&seksjonskode=&niva=2&insttype=2

På veien mot et nytt og annerledes universitet bør vi kunne tenke ganske fritt rundt organisasjonsformer. Jeg har stor sans for ideene som Harald Jarning og Erik Grønvold legger på bordet.

Eriks status quo-modell, der vi venter med reorganisering til fusjonen er gjennomført, har mye for seg. Elleve på laget i 2011! Jeg tenker dette fordi tidspresset og den interne usikkerheten er stor.

Det politiske trykket for regionale allianser har økt. Regjering og departement legger økende vekt på UH-sektorens rolle som økonomisk drivkraft. Forskning, master- og doktorgrader er ikke mål i seg selv - som ved de gamle universitetene. De må også bidra til innovasjon og faglig utvikling i offentlig og privat sektor.

Universitetsbygging er krevende utviklingsarbeid. Alternativ universitetsbygging er ekstra krevende, siden vi må utvikle modeller som ikke på forhånd er godt innarbeidet.

Det er diskusjonen om modellene jeg synes vi nå har startet på. På hvilken måte skal det nye universitetet være annerledes? Den diskusjonen - eller konfrontasjonen - tror jeg vi bør bruke et par år på. Men det er hverken nødvendig eller politisk mulig å utsette hele fusjons- eller universitetssatsingen mens vi diskuterer.

***

Når det gjelder INNHOLDET i alternativet, går jeg inn for en struktur knyttet til profesjonsutdanninger og praksisfelt - ikke til klasssiske vitenskapelige disipliner.

Det finnes en spenning mellom disiplinorientert og profesjonsorientert forståelse. Jeg tror selv vi har mest å hente ved å vektlegge det som skiller oss fra Blindern: nemlig evnen og viljen til å bruke vår kunnskap ute i samfunnet.

Det har jeg skrevet litt mer om her: http://plinius.wordpress.com/2010/04/11/sk-1410/

Som Ingunn Sandaker (HiAk) kommenterte i allmøtet, var det vel kun EN modell (FAKULTET/INSTITUTT) som ble lagt fram fra lederen i gruppa for faglig organisering. Den ble eksemplifisert med fire alternativer – og disse skapte god debatt omkring ”hvem som kunne tenke seg å være sammen med hvem”.

De prinsippielt FORSKJELLIGE alternativene må i tråd med mandatet utredes i faglig-org-gruppa framover. Nå skal det sies at Knut Boge (HiAk) etterlyste en ”Business School” på allmøtet, en tanke som er støttet av Trine Ellekjær (HiO) og Oddvar Martinsen (HiAk) på HiO-nytt. Dermed ser vi at en NY modell er løfta fram, og jeg lurer på om ikke lærerutdanningene også med fordel kunne finne seg til rette innafor en ”SCHOOL-organisering”. Jeg er også kjent med at ”Offentlig styring” (SAM, HiO) lukter litt på et slikt alternativ. Dette reiser spørsmålet om å KOMBINERE ULIKE organisasjonsprinsipper (jeg tenker da for eksempel på ”schools” i kombinasjon med ”fakultet/institutt”), noe som vel ikke er helt sjelden ute i universitetsverden. Noen aner vel også at det vil dukke opp ”SENTER”-forkjempere som ikke vil finne seg tilfreds innafor institutt-/fakultetsrammene.

Ellers er det jo tankevekkende at det foreløpig ikke kjempes for 11-AVDELINGSMODELLEN som vi jo kjenner i dag som 7 (HiO) +4 (HiAk). Denne kjenner vi gjennom årelang erfaring, og avdelinger som som Atferdsvitenskap (HiAk) og JBI (HiO) og SAM (HiO) fungerer vel allerede overensstemmende med visjonene i strategiutredninga. Å endre på ”winning-teams” frårådes sterkt i andre kretser. Kanskje er dette en parole som vi også vi bør følge? Siden endringer av positiv faglig karakter dessuten er vanskelig å få til uten at fagmiljøene kommer nær hverandre geografisk (noe som det ikke er snakk om foreløpig), så blir ikke jeg overraska om vi starter opp med 11-avdelingsmodellen i 2011. Jeg ser heller ikke bort fra at ledelsen ser seg tilfreds med å kunne befeste en formell fusjon – felles IT-system, felles rektor/direktør og felles styre og felles mini-buss. Å gå veien videre med start i det såkalte 0-alternativet (status quo) betyr også å forfølge strategien som ble brukt i universifiseringa i Storbrittania på 90–tallet. Etterundersøkelsene derfra viser at den trinnvise utviklingsprosessen førte til faktiske integreringsprosesser. Dette er erfaringer som skiller seg ut fra mer mislykkede fusjonsprosesser rundt omkring.

For øvrig er det også grunn til å legge merke til at Harald Jarning i innlegg nedenfor følger opp oppfordringen fra mange om å klargjøre det prinsippielle grunnlaget for faglig organisering. Jeg trur jeg kommer til å tenke litt videre på STORINSTITUTT-modellen, Harald. Det er også prisverdig at du ser at A- og B-lagsproblematikken må løses for at de ansatte skal kunne se seg sjøl som medarbeidere på et universitet.

En kommentar til allmøtet om faglig organisering: Vi er selvsagt alle opptatt av at vi også etter den bebudede fusjonen havner et sted der våre forsknings- og utdanningsoppgaver ikke blir skadelidende. Derfor vekker spørsmålet om faglig organisering stort engasjement, noe som også er positivt for et allmøte. Etter dette møtet sitter vi likevel igjen med noen store, uavklarte spørsmål. Vi er for det første i tvil om det er mulig å si noe substansielt om den faglige organiseringen før vi er hundre prosent sikre på hva slags institusjon profesjonsuniversitetet skal bli.

Underveis i møtet ble det lagt stor vekt på forskjellige aktiviteter som ga oss som ansatte følelsen av at vi ville bli hørt. Vi opplevde det videre som positivt at et gjennomgående trekk ved debatten var at faglig og vitenskapelig nærhet må være styrende for den faglige organiseringen. Imidlertid stusset vi på rektors oppsummering, som kom på et tidspunkt der det ikke lenger var rom for spørsmål eller debatt. Såvidt vi kunne bedømme, sa rektor at vitenskapelig orientering ikke nødvendigvis kunne være styrende for den faglige organiseringen i den nye institusjonen, siden dette skal bli et profesjonsuniversitet. Dette virker urovekkende.

Vi hadde gjerne sett en presisering av hva rektor mener om dette, og hva Utredningsgruppen for faglig organisering egentlig ser for seg dersom vitenskapelig nærhet ikke skal ha betydning.

Birgitte Kjos Fonn
Knut Oterholm
Nils Pharo
Gunhild Salvesen, alle JBI

La meg ikke polemisere mot Tord, men jeg synes nok ikke forslaget hans om å nedtone all forskning som ikke fører til innovasjon, er spesielt godt gjennomtenkt. Det er for øvrig litt påfallende at Tord ikke nevner en eneste av de kritiske røstene fra HiO, men han om det.

La meg si litt fra vår gruppe:
1.Vi mente at den måten Ragnvald Thilesens utredningsgruppe har arbeidet på, er den eneste fornuftige, dvs. at de prinsipielle spørsmålene diskuteres før en skisserer praktiske løsninger, i vårt tilfelle fakultetsmodeller. Som en av mine kollegaer sa: ”Man begynner i helt feil ende, og det kan lett føre til en ”splitt og hersk” strategi dersom modellerer lanseres uten at de er faglig forankret.” Den noe tilfeldige momentlisten ble jo heller ikke brukt til å begrunne eksemplene. Det en må spørre seg om før en lager modeller, er hva de faglige målene med fakultetene skal være og hvilke prinsipper som skal gjelde for faglig samarbeid. Heldigvis var det andre i salen som støttet en slik tenking.
2.Vi tok også opp fakultetenes størrelse. Er vi tjent med fakulteter med 5000 studenter? Det er fakulteter som er større enn de fleste høgskolene i landet. Hvilke konsekvenser får det en slik størrelse for medbestemmelse, faglighet, nærhet lærer- student, lærer- ledelse og lærer– administrasjon? Fører det til fremmedgjøring, ytterligere økt byråkratisering og ytterligere anstrengt økonomi? Erfaringer med store avdelinger ved HiO bør sammenholdes med erfaringer fra store og små fakulteter ellers i Norden/verden. Vi må kreve at beslutningene bygges på empiri, på erfaringskunnskap, og det vil være lurt å studere grunnleggende studier om slike prosesser. Kvalitet er et stikkord her.
3.Spørsmålet ble reist om hvorfor avdelinger som i dag er svært velfungerende, skal endres.
4.Angående spørsmålet om en eller to campuser, mente vi at fakulteter i prinsippet bør være på samme campus. Det må i alle fall kartlegges nøye hvilke utfordringer en tocampusløsning vil føre til. Her er det også nok av empiri å forholde seg til. Er det urimelig å tro at fakulteter spredt på to campuser vil føre til mer byråkrati, vil øke kostnadene og vil skape vanskeligheter for en eventuell synergi mellom forskjellige deler av fakultetet?

I går arrangerte høyskolene et felles allmøte om framtidig fakultets- og instituttstruktur. For noen uker siden hadde vi et tilsvarende møte – om universitetsprofilen - på Kjeller.

FORSKNING OG INNOVASJON

Det var et livlig møte, med mange innlegg fra begge høyskoler. Det var lagt inn en halv times gruppediskusjon, som fungerte riktig bra for “min” gruppe, der tre kom fra hvert sted. Siden jeg støtter fusjon – for å få et praksis- og yrkesrettet alternativ til Blindern - er det hyggelig å treffe fagfeller som har nær kontakt med arbeidslivet.

Våre faglige ståsteder passet riktig godt sammen. Alle var enige om å sette faglig fornyelse i praksisfeltet – eller “verden der ute” – som det nye universitetets sentrale mål. HiO-HiAk skal gi målrettet utdanning og fremme faglig innovasjon. Det betyr at forskning blir et middel – ikke et mål i seg selv.

Det betyr også at publiseringspoeng ikke har noen egenverdi. For å si det litt skarpt: hvis faglige ressurser flyttes fra innovasjon til publisering, og vi nøyer oss med å telle publiseringspoeng i stedet for å vektlegge faktisk endring, vil det svekke vårt faglige bidrag til profesjonsfeltet.

PLENUM

Jeg noterte meg ellers fra plenumsdebatten:

* Rune Ottesen ønsket at de som ble samlet i fakulteter og institutter skulle ha et felles faglig grunnsyn.
* Dag Jensen støttet JBIs ønske om å tilhøre et samfunnsfaglig fakultet
* Arne Oshaug, professor i samfunnsernæring ved HiAk, var i og for seg enig i at vi måtte være et alternativ til Blindern – men systematisk faglig review var likevel nødvendig
* Sissel Grande, dekan ved Avdeling for yrkesfag/HiAk, vektla det doble praksisfeltet: yrkesfaglærerne er både pedagoger og fagspesialister
* Hun gikk også inn for at all faglig aktivitet skulle legges til fakultetene – ikke til frittstående eller tverrgående sentra
* Trine B. Haugen spurte om vi skulle ha noen fakulteter med – og noen uten – doktorgradsprogrammer
* Sissel Østberg poengterte at vi ikke kunne regne med samme gode forholdstall (studenter pr. lærer) som de gamle universitetene. Det ville bli en lang kamp å oppnå økonomisk likestilling i UH-sektoren. Derfor måtte vi ha et annet økonomisk grunnlag for FoU- og Ph.d.-satsing

KOMMENTARER

* I mange fag vil rekrutteringsmekanismene til stillinger i høyere utdanning gjør det vanskelig å sikre et felles faglig grunnsyn. Det er jo det faglige nivået – ikke den faglige skolen – som blir vurdert.
* JBIs samfunnsfaglige plass er sikret, ser det ut til – ikke et pip om noen annet.
* Det doble praksisfeltet gjelder også HiOs og HiAks lærere: vi er både pedagoger og fagspesialister
* Etablerte fagmiljøer blir lett svært konservative utenfor fagfeltet. I USA er det svært vanlig med sentre utenfor fakultetene. Skal de fungere, må de imidlertid være innovative – og ha ledelsen i ryggen.
* Ad Oshaug: skal vi være et reelt alternativ til Blindern, må vi skape alternative vurderingssystemer. Du får ikke sertifikat ved å skrive om hensynsfull bilkjøring.
* Trine Haugen tok opp forholdet mellom fakulteter og doktorgrader. Dette er et problem hvis man bare tenker forskning/doktorgrad/professor. Hi/HiAk bør arbeide for at den profesjonsrettede kunnskapsforståelsen som ligger i koplingen innovasjon/førstelektor/dosent skal telle likt med den akademiske.
* HiO-HiAk-prosessen fører generelt til større bevissthet om hva ulike aktiviteter koster. Det statlige insentivsystemet for høyere utdanning innebærer at satsing på forskning, doktorgrader og masterprogrammer langt på vei må finansieres ved inntekter fra bachelorutdanningene. Både ledelsen og studentene ved HiO har vist at de er oppmerksomme på denne sammenhengen.
* Bør da hvert fakultet finansiere sine doktorgradsprogrammer med midler fra sine grunnutdanninger – eller skal “overskuddet” fra fakulteter uten doktorgrader (dersom det blir noen slike i den nye strukturen) overføres til de som har slike programmer?
* Jeg tror ikke den post-industrielle UH-sektoren noen gang vil få så gode statlige vilkår som de gamle universitetene hadde på 1900-tallet. Sektoren har blitt for stor og for tett koplet til produksjonslivet. Det betyr en overgang fra regelstyrt – gode, gamle fifty/fifty – til resultatstyrt finansiering. Også "de gamle" vil dyttes den veien.

Takk for bra allmøte i går! Meget positivt med gruppearbeid der man kan diskutere på tvers av egne miljøer, og veldig godt at det var bred representasjon i debatten etterpå. Ros til arrangørene for bra gjennomføring, det lover godt for bred medvirkning i denne viktigste av alle saker i HiO-Hiak-prosessen. Godt med vårløsning i denne prosessen :-)

Optimistisk hilsen fra Tore Vogt
en av de gamle gubbene på bakerste benk på motsatt side av muppetshow.