Dialog om psykisk helsearbeid
Videreutdanningene og masterstudiet i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) står nå foran større endringer i og med den foreslåtte sammenslåingen av de to utdanningsinstitusjonene.
Gylden anledning
Sammenslåingen er en gylden anledning til å styrke og utvikle utdanningstilbudet i psykisk helsearbeid i vår region, og bidra til å øke forskning og utvikling innen psykisk helsearbeid. HiAk og HiO har samarbeidet med Oslo universitetssykehus og Rådet for psykisk helse om å arrangere dialogkonferanse om utdanning i psykisk helsearbeid.
HiAk og HiO har samarbeidet med Oslo universitetssykehus og Rådet for psykisk helse om å arrangere dialogkonferanse om utdanning i psykisk helsearbeid. Fra venstre: Kari Haug (HiO), Georg Schjelderup (HiO), Mette Holme Ingeberg (HiAk), Anne-Grethe Skjerve (RPH), Dag Willy Tallaksen (HiAk) og Liv Hovelsrud (HiO). Nina Smeby (OUS) var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Tilbakeblikk og utfordringer
Over 45 fagpersoner fra utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet deltok. Førstelektor Mette Holme Ingeberg fra HiAk gav et historisk tilbakeblikk over utvikingen innen psykisk helsearbeid fra psykiatrisk sykepleie til dagens tverrfaglige utdanninger. Førsteamanuensis Arild Granerud viste i sitt foredrag til eksempler og trender innenfor forskning fra psykisk helsefeltet.
Brukerperspektivet ble ivaretatt av Christine Rosenquist fra organisasjonen Mental Helse. Hun snakket om hva som er viktig kunnskap for psykisk helsearbeidere. Utfordringene ble belyst av fagsjef Anne-Grethe Skjerve fra Rådet for psykisk helse. Avdelingsdirektør Tore Rogan fra Helse- og omsorgsdepartementet snakket om utfordringer og muligheter som samhandlingsreformen vil gi oss.
Innspill
Utvalgte representanter fra våre samarbeidspartnere var invitert for å gi innspill til følgende problemstillinger:
- Er våre utdanninger i tråd med samfunnets og det kliniske felts behov for kompetanse i psykisk helsearbeid?
- Hvilke utdanningsnivåer vil det være behov for i fremtiden?
- Hvilke faglige perspektiver bør ivaretas i utdanning og forskning innen psykisk helsearbeid?
Brukerperspektivet ble ivaretatt av Christine Rosenquist fra organisasjonen Mental Helse. Hun snakket om hva som er viktig kunnskap for psykisk helsearbeidere.
Et hovedinntrykk fra dialogkonferansen var et samstemt ønske om å opprettholde videreutdanningen i psykisk helsearbeid.
Samtidig ble det pekt på at vi bør etablere overgangsordninger for de som vil studere videre fra videreutdanning over i et masterstudium. Et kriterium er naturligvis at man da tilfredsstiller de høyere inntakskravene det er for å komme inn på masterstudiet.
Praksisfeltet var positive til å fortsette dialogen som en kontinuerlig samarbeidsprosess. Rapporten fra konferansen ventes å bli ferdig før sommeren.
Fakta
- Et viktig satsningsområde i Opptrappingsplanen for psykisk helse har vært å satse på kompetansehevende tiltak innen psykisk helse for voksne, barn og unge.
- I evalueringen av Opptrappingsplanen fremgår det blant annet at denne videreutdanningen i psykisk helsearbeid, sammen med SEPREP-utdanningen (Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser), er den mest strategiske satsingen i forhold til å oppnå helsepolitiske mål om større tverrfaglighet og mer samordning og samarbeid, også mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.
- I perioden 2000 - 2005 var det nærmere 4000 personer som gjennomførte den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid.
- I 2008 etablerte HiO et tverrfaglig masterstudium i psykisk helsearbeid.