Hjem / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte nyheter / 2010 / 06 / Oppgave om HiO-HiAk

Oppgave om HiO-HiAk

Tre studenter har tatt for seg HiO-HiAk-fusjonen og universitets-
ambisjonene i sin bacheloroppgave.
Print artikkel i utskriftsvennlig format
Del artikkel på facebook
Del artikkel på Twitter
Del på nettby
Google Buzz
Kommenter artikkelen
Tre studenter

Marte Stenumgård Rønningen, Camilla Margrethe Toften og Ingrid Grøndalen har skrevet bacheloroppgave om HiO-HiAk-fusjonen og universitetsambisjonene.

Idéen til oppgaven fikk de tre HiO-studentene innen økonomi og administrasjon etter å ha lest innlegg på HiO-veven. – Vi lurte på hvorfor meningene var så sterke, sier Marte Stenumgård Rønningen, Ingrid Grøndalen og Camilla Margrethe Toften. – Samtidig var høgskolen midt i prosessen og ingen andre hadde skrevet om dette.

Spørreskjema

De ansattes holdninger til fusjonen mellom HiO og HiAk, og målet om universitetstatus, ble oppgavenavnet. Grunnlaget var spørreskjema til en femdel av HiOs forelesere og avdelingsadministrasjon og til alle HiAk-tilsatte. Av de 517 som fikk skjemaet, svarte 110 på HiO og 107 på HiAk.

– Ved en spørreundersøkelse som denne er det vanlig å forvente en svarprosent på 30-40 prosent. Vi har oppnådd 42,5 prosent med 220 respondenter på et utvalg av 517. Vi er derfor fornøyd med dette resultatet da det er mer enn hva vi forventet, men vi er klar over at det forventes en svarprosent på 50-60 for at resultatet skal være generaliserbart, sier Marte.

– Det vanskeligste ved arbeidet var å stille spørsmål som ikke var ledende, og stille spørsmål som var så enkle at alle kunne skjønne dem, sier Ingrid.

– Vi kunne nok ha kjent bedre til Questback som vi brukte til utsending av skjemaet, for dermed å kunne ha koplet flere av spørsmålene i etterkant, sier Camilla.

Samfunnsvitenskapelig metode hadde de gjennom introduksjonskurs i andre studieår. I oppgavearbeidet leste de også teori om fusjonsprosesser.

Delte meninger

Studentene fant ut at det er mulig å se et mønster i de ansattes holdning i forhold til hvilken institusjon de hører til. Analysene deres indikerer at de ansatte ved HiAk er mer positive når det gjelder både fusjonen og målet om universitetsstatus, mens de ansatte ved HiO er mer negative til begge prosesser.

– Da vi startet, trodde vi at alle ved HiO var veldig oppsatt på å bli universitet, sier Camilla. – Men undersøkelsen vår viser at færre enn vi trodde var opptatt av dette.

Prosesskritikk

– Mange ved HiO er negative til prosessen, sier Marte. – Men samtidig sier de at de ikke har deltatt mye selv heller. Mange mener meningen deres ikke blir tatt hensyn til, og derfor har de ikke giddet å være med i diskusjonen.

– Gjennom arbeidet med oppgaven har vi lært om endringer og motstand. Det er viktig å tenke gjennom hvordan man håndterer dette i endringsprosesser.

Nå er det sommerjobb for de tre studentene, og kanskje blir det masterstudier til høsten. – Bacheloroppgaven har vært en grei innføring før masteroppgaven, sier Camilla. Oppgaven ble belønnet med karakteren B.


Leserkommentarer til artikkelen

Hvordan ble utvalget valgt?

"Av de 517 som fikk skjemaet, svarte 110 på HiO og 107 på HiAk".

Hvordan ble utvalget av respondenter foretatt, var det veileder for bachelorstudentene som valgte ut hvilke tilsatte som skulle være med i utvalget, eller var det basert på et tilfeldig utvalg ved hjelp av et statistikkprogram?



Tore Vogt (24. juni 2010)
Antall Svar( 4 )   [vis/skjul]

RE:Hvordan ble utvalget valgt?

På HiAk fekk alle tilsette tilsendt spørreskjema, på HiO vart 20 % av dei tilsette spurt. Utvalget på 20% er tilfeldig. Responsraten er dermed på 43 %, noko som er heilt OK og dessuten i overkant av dei kan vente i slike undersøkingar.



Erik Døving (25. juni 2010)

RE:Hvordan ble utvalget valgt?

På side 20 i oppgaven, i punkt 3.1.3 Utvalg redegjør studentene for sitt utvalg: Spørreskjema ble som allerede nevnt av Erik Døving sendt til alle tilsatte ved HiAK. På grunn av det store antall ansatte og av tidsmessige årsaker så studentene seg ikke i stand til å gjøre det samme ved HiO, men valgte her å plukke ut hver 5. person på en e-postliste over alle ansatte.

Resultatene ble analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS.

Oppgaven er til utlån på biblioteket.

Bennedichte Olsen



Bennedichte C.R.Olsen (25. juni 2010)

RE:Hvordan ble utvalget valgt?

Så det betyr at svarresultatene er basert på hva 10% av de tilsatte ved Høgskolen i Oslo har svart?

Bennedichte, jeg stilte ikke spørsmål til analysen av innkomne data, men om innkomne data er representativ for hva tilsatte på Høgskolen i Oslo mener. Derfor er utvelgelsesmetodikken interessant. Er beroliget hvis det er et tilfeldig utvalg basert på hver 5. på ansattelisten. Hvem som var invitert til å være med i utvalget er kanskje dokumentert noe sted, så vi kan se noe tilfeldig mønster?

Jeg skjønner godt at studentene av tidshensyn ikke kunne spørre alle tilsatte, og at dette var en øvelse på bachelornivå. Men kanskje vi skal ta det for nettopp dette, selv om Høgskolen i sin universitetssatsningssdokument ønsker at vi skal videreføre dagens nivå med 90% av studieplassene på bachelornivå.



Tore Vogt (28. juni 2010)

RE:Hvordan ble utvalget valgt?

Det å velge kvar femte på ei alfabetisk liste medfører at utvalget blir tilfeldig (fordi den alfabetiske sorteringa ikkje er korrelert med det ein studerer). Eit tilfeldig utvalg er eit representativt utvalg. I ei vanleg meiningsmåling spør ein mindre enn 0,1 % av veljarane. Det er ingen grunn til å spørje alle for å få eit påliteleg resultat.



Erik Døving (28. juni 2010)

Talende tall

Jeg regner med at flertallet av mine kolleger ikke har lest oppgaven til Grøndalen, Rønningen og Toften. La meg derfor presentere noen tall fra deres studie:

Kun 14 prosent av HiO-ansatte mener fusjonen er til beste for HiO, mens det er 65 prosent som mener fusjonen i liten eller meget liten grad er til HiOs beste. På HiAK er 47 prosent som mener fusjonen er til beste for deres høgskole, mens 25 prosent mener en fusjon i liten eller meget liten grad er til høgskolens beste (s.40).

Ved HiO er det 64 prosent som i fusjonsspørsmålet opplever at ledelsen ikke tar hensyn til deres meninger . Ved HiAK er det 34 prosent som sier det samme (s.37).

Rundt en tredel ved både HiO og HiAK tror de vil få mindre innflytelse på eget arbeid ved en fusjon.

Med disse informasjonene som bakteppe er det ikke overraskende at kun 12 prosent av HiO-ansatte er litt fornøyd eller svært fornøyd med fusjonsprosessen. Til sammenlikning er det litt i overkant av 37 prosent som oppgir det samme ved HiAK (side 32).
Noen av oss hadde nok trodd det var flere på HiAK som ville si seg fornøyd med prosessen. Men det er tydelig at våre kolleger på Kjeller skiller mellom det å være for en fusjon og det å mene at den pågående prosessen er god.

En av informantene fra HiAK gir til kjenne følgende oppfatning:
”Fusjonen var forutbestemt (av rektorene og styrene). Fusjonstanken er ikke forankret nedover i organisasjonene. Den første utredningen hadde ingen vurdering av samarbeidsformer, kun argumenter for fusjon. Det var fåfengt å komme med motforestillinger knyttet til f.eks organisering, personalmessige og arbeidsmessige forhold før vedtak om fusjon ble fattet. Det er dette som opptok oss i det daglige. Prosessen går altfor fort. Det er altfor kort tid fram til sammenslåingen. Alle oppnevnte grupper er svært topptunge” (s.41).

Bennedichte C. Rappana Olsen



Bennedichte C. Rappana Olsen (24. juni 2010)
Antall Svar( 2 )   [vis/skjul]

RE:Talende tall

Ei solid oppgåve med særs tankevekkande resultat.

Det er også verdt å merke seg at Høgskolen i Østfold utset sitt fusjonsvedtak på bakgrunn av kritiske merknader:
http://www.hiof.no/index.php?ID=165&lang=nor&displayitem=2359&module=news



Erik Døving (25. juni 2010)

RE:Talende tall

I begrunnelsen for utsettelse får vi opplyst
følgende på høgskolens hjemmeside:

Høringsuttalelser med ulike syn

En omfattende høringsrunde er gjennomført. I alt 37 uttalelser er mottatt inkludert 10 eksterne og 27 interne. Flertallet av de eksterne høringsinstansene er positive til en fusjon og ser på det som en riktig vei for å skape mer robuste fagmiljøer og gjøre regionen mer konkurransedyktig. På den annen side er flertallet av de interne uttalelsene negative til en fusjon. Få gir riktignok uttrykk for bastant motstand mot fusjon, og de fleste understreker at et økt samarbeid vil være en styrke for den faglige utviklingen, men så å si samtlige gir uttrykk for skepsis og mener at beslutningsgrunnlaget ikke er godt nok til å ta en avgjørelse på nåværende tidspunkt.

Er det noen ved HiO som kjenner seg igjen?
Bennedichte Olsen



Bennedichte C. Rappana Olsen (25. juni 2010)