Visjoner og virkelighet
Den litt over 40 sider store rapporten har vurdert om de argumentene som er lagt til grunn for henholdsvis fusjonen og universitetsetableringen er forankret i foreliggende kunnskap.
Bjørn Stensaker, assisterende direktør NIFU STEP
– I hovedtrekk synes vi at mange av de argumenter som er brukt for fusjon og universitetssatsing kan forsvares ut fra eksisterende kunnskap, sier prosjektleder og assisterende direktør Bjørn Stensaker ved NIFU Step.
– Sett i et mer langsiktig perspektiv er både fusjon og universitetssatsing fornuftig, selv om det uten tvil er både gevinster og omkostninger knyttet til å gjøre begge deler i et kortsiktig perspektiv.
Arbeid uansett
Stensaker mener at uansett om man fusjonerer eller jobber for universitetsstatus er det et arbeid som må gjøres for å se nærmere på studieporteføljen inkludert en styrking av koplingen mellom lavere- og høyere gradsstudier.
– Man må også fortsette arbeidet med å løfte forskningsprofilen – både innen de fagområder som skal lede frem til ulike ph.d.-løp, og i de resterende fagområdene. Dette kan være tøffe prosesser, men kan også være faglig givende ut fra at man her har mulighet til å tenke nytt faglig.
Medvirkning og tydelighet
Når det gjelder det videre arbeidet mener Stensaker at medvirkning og tydelighet er noen stikkord.
–Selv uten fusjon og universitetssatsing står HiO og HiAk overfor utfordringer med fortsatt rasjonalisering av studieportefølje og administrativ effektivitet som viktige prioriteringer, og det kan være en stor pedagogisk og ledelsesmessig utfordring å "selge inn" slike grep samtidig som man skal jobbe systematisk og strategisk for å posisjonere et nytt storbyuniversitet, sier Stensaker.
Stensaker skal presentere rapporten for HiO-styret på styreseminaret 9. september.
Les hele rapporten:
Leserkommentarer til artikkelen
De utfordrende spørsmåla inngikk ikke i bestillinga
NIFUSTEP (NS) har levert en ryddig rapport. Den representerer ikke noe sannhetsvitne verken for fusjonens tilhengere eller dens kritikere. Den gir få svar på fusjonsdebattens sentrale problemstillinger. Noe annet var vel knapt å forvente. La meg likevel trekke fram noen interessante trekk.
ØKONOMI: Vi er mange som har etterlyst bedre økonomiske beregninger. Som svar (i den grad ledelsen svarer) har vi fått vite at kostnadsgrunnlaget er vanskelig å beregne, det er tale om ulike referansepunkter og ikke minst: det er tale både om kostnader og inntekter. NIFUSTEP stiller seg i det alt vesentlige bak dette resonnementet og presenterer sitt syn på økonomiske beregninger omtrent like vagt som høgskolens ledelse. Til samme tid må forfatterne medgi at kostnadsproblematikken er viktig, ikke minst fordi høyere utdanning ressursmessig er satt under press. Det slås fast at kostnadene ved selve prosessen ”ikke synes å være tilstrekkelig drøftet i de underlagsdokumenter ” som instituttet har hatt tilgang til (s.22).
EN STØRRE INSTITUSJON: Hva gjelder betydninger av institusjonsstørrelse, refererer NIFUSTEP til blant annet Worthington og Higgs som i en artikkel fra 2010 identifiserer innafor hvilke områder økt institusjonsstørrelse kan få betydning. Konklusjonen er at lavere grads utdanning er det område hvor økt institusjonsstørrelse kan få positiv betydning. For høyere grads studier og for forskningsproduksjonen kan resultatet bli det motsatte.
I høgskolens fusjonsdokumenter har det ikke manglet på påstander om at den fusjonerte institusjonen – blant annet som følge av sin størrelse – vil legge grunnlaget for kvalitet i utdanning og forskning. Ifølge NIFUSTEP er det imidlertid vanskelig å etablere en troverdig sammenheng mellom kvalitet og økt institusjonsstørrelse (s.23)
TIDSPLANEN: NIFUSTEP mener dagens tidsplan ”må karakteriseres som stram” (s.26), men mener at dette kan forsvares ut fra et argument om forutsigbarhet for de involverte. Her beveger NIFUSTEP seg mot grensen av det de har oversikt over. I stedet for forutsigbarhet har nemlig den stramme tidsplanen skapt MANGEL på forutsigbarhet. Per styremøtet i desember vil vi ikke ha nødvendig oversikt over den administrative organisering, og store deler av den faglige organisering vil være usikker, ikke minst hva gjelder instituttene, både med hensyn til deres antall, deres oppbygging og deres myndighetsområder. Sannsynligvis vil vi heller ikke ha debattert økonomiske følger av at avdelinger med rimelig god økonomi slås sammen med avdelinger med røde regnskapstall.
FORANKRING: Hva forankring blant de ansatte betyr for en vellykket fusjon berøres ikke av NIFUSTEP. Det inngikk ikke i bestillinga. Ikke overraskende, men likevel å beklage.
Bennedichte C. Rappana Olsen
Bennedichte C. Rappana Olsen (30. august 2010)
RE:De utfordrende spørsmåla inngikk ikke i bestillinga
NIFUSTEP siterer heller ikkje Jamtveit mfl (2009) som viser at store institusjonar har relativt fleire administrativt tilsette. Dette tyder på stordriftsulemper.
Jamtveit, B., E. Jettestuen, J. Mathiesen (2009): Scaling properties of European research units. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 106(32): 13160-13163.
Erik Døving (30. august 2010)
RE:De utfordrende spørsmåla inngikk ikke i bestillinga
Jamtveit et al. har meget interessante data om byråkratisering - som er et reelt og voksende problem. Men det er utviklingstrenden over tid som er alvorlig - ikke forskjellen i størrelse mellom HiO alene og HiO+HiAk.
På økonomibloggen til FF har jeg fulgt opp dette http://hvakosterdet.wordpress.com/2010/09/06/st%C3%B8rrelse-og-byrakratisering/
Tord Høivik (18. september 2010)
Viktig rapport
NIFU step rapporten gir oss et felles faglig referansegrunnlag for den videre diskusjonen omkring universitet/fusjon. Rapporten svarer og problematiserer så langt jeg kan se på flere kritiske punkter, med en faglig argumentasjon alle kan se inn i og følgelig står fritt til å diskutere- og kritisere i det videre
Jeg ser fram til den videre diskusjon og synspunkter på rapporten.
Mette Tollefsrud, LUI (26. august 2010)