Avslører ulovlig jakt
(Illustrasjonsfoto:Wikimedia commons)
Nå bygges det opp et nasjonalt bjørneregister med DNA-profiler til all bjørn i Norge.
Førsteamanuensis Rune Andreassen ved Avdeling HF, som har lang erfaring med å bruke DNA-analyser i kriminaltekniske undersøkelser og farskapsundersøkelser, bruker nå sin ekspertise for å hjelpe til med å kartlegge den norske bjørnebestanden.
– Registeret vil først og fremst være et nyttig redskap for bestandsovervåking og for å studere bjørneadferd, sier han.
Bjørneregisteret kan også ha rettslig nytte. Dersom det er mistanke om ulovlig jakt og man finner biologiske spor, kan disse analyseres og sjekkes mot dette registeret.
På den måten kan man finne ut om bjørnen er lovlig eller ulovlig felt. Andreassen viser til en sak i Trysil i fjor høst der slike DNA-analyser var viktige bevis.
DNA av villdyr
DNA-analyser og metoder fra rettsgenetikk har lenge vært gjort av husdyr, blant annet for å sjekke farskap eller for å finne frem til bestemte egenskaper som øker produktiviteten: Kan dyret utnytte fôret bedre, kan det vokse fortere?
DNA-analyser av villdyr, spesielt store rovdyr, er imidlertid relativt nytt og handler først og fremst om å overvåke bestanden.
Men det kan også være viktig biologisk viten om hvordan dyr beveger seg eller om bestanden er truet av innavl, påpeker Andreassen.
Førsteamanuensis Rune Andreassen foran DNA-analyseutstyret i det nye laboratoriet.
Beregner antall bjørn
Når det gjelder bjørn har myndighetene fastsatt nasjonale bestandsmål, DNA-analyser er et viktig verktøy for å overvåke denne utviklingen.
– Gjennom slike analyser kan vi beregne et minstemål for hvor mye bjørn det er i Norge. Tidligere metoder var basert på observasjon og sporavtrykk. DNA gir et annet og sannsynligvis mer presist estimat av hvor mange bjørn vi har i Norge, sier Andreassen.
Den samme utviklingen skjer i andre land. I Storbritannia brukes for eksempel DNA-analyser for å overvåke grevling som er totalfredet. Her har jegere som har skutt grevling uten lov, blitt dømt på grunnlag av slike analyser.
Metoden brukes også på rovfugler for å avsløre økokriminalitet.
Slektsforskning på bjørn
Andreassen samarbeider tett med DNA-laboratoriet på Svanhovd i Pasvik der både DNA-analysene og registeret ligger.
Han jobber blant annet med å sjekke om DNA-analysene gir DNA-profiler som er individspesifikke.
Forskerne kan også ofte identifisere hvilke bjørner som er i nær slekt med og hvilken stamme den tilhører.
Resultater så langt kan tyde på at det er fire geografisk adskilte bjørnestammer i Norge.
Kommersielt marked
Andreassen skulle gjerne sett at flere ressurser ble satt av til DNA-forskningen ved HiO.
Bioingeniørutdanningen på høgskolen får nå et nytt laboratorium, men trenger flere midler til DNA-analyseutstyr.
– Dersom vi skal holde oss ledende i Norge på dette feltet må vi også satse og fornye analyseutstyret vi benytter i undervisning og forskning, sier han.
Det er også et fremvoksende kommersielt marked for DNA-analyser.
– I dag sender for eksempel folk som er interessert i slektsforskning DNA til utenlandske selskaper, sier han og tror høyskolen har muligheter i et slikt ”marked”.
De samme analysene utfører studentene i laboratoriekursene han holder for masterstudentene i biomedisin. Noe av driften og kostnader ved slikt DNA-utstyr kunne finansieres ved hjelp av slike tjenester, mener han.
Han ser også for seg skreddersydde kurs rettet mot etterutdanning av lærere eller andre yrkesgrupper.
– Forutsetningen for denne type ”innovasjon” er imidlertid at vi har nødvendig utstyr tilgjengelig, sier han.