Det går fram av et tverrfaglig forskningsprosjekt ved HiO som vil avdekke hvordan studenter med dysleksi oppfatter digitale læringsplattformer, som for eksempel Fronter og It’s learning.

Prosjektgruppen består av (f.v) førsteamanuensis Norun Sanderson (IU), Frode Eika Sandnes (IU), Gerd Berget (JBI) og Pia Kahn (SU). Siri Fagernes (IU), Laurence Habib og Anita Olcay (PUS) var ikke tilstede da bildet ble tatt.

– Det er tydelig at de fleste lærerne på HiO ikke er klar over at måten informasjon legges ut i Fronter påvirker enkelte studenter i stor grad, sier en av forskerne i prosjektet, Laurence Habib, professor og senterleder ved Pedagogisk utviklingssenter (PUS).

– Med enkle grep kan hverdagen gjøres mye lettere for dyslektikere

Viktige funn

Forskergruppen bruker en såkalt eye-tracker (bildet) til å måle øyets bevegelser.

Foreløpige resultater fra forskningsprosjektet tyder på at:

• Mangel på stavekontroll i læringsplattformer er et stort hinder for dyslektiske brukere

• Dyslektiske studenter er generelt lite komfortable med chat/prat-programmer på grunn av både hurtighet og vanskeligheter med forkortelser

• Dyslektikere kvier seg ofte for å skrive tekst som vil bli lest av mange ukjente på for eksempel diskusjonsforum, på grunn av mange skrivefeil og blottlegging av dysleksien

• Mappestrukturen på læringsplattformen oppleves ofte som kaotisk, og gjør det vanskelig å finne frem til de nødvendige dokumentene

• Spesielt problematisk er det for mange dyslektikere at læringsplattformen ikke filtrerer bort irrelevant informasjon, som for eksempel informasjon til andre klasser eller andre kull.

Må tilpasse

Universell utforming forstås ofte som tilpasning av fysiske omgivelser, som for eksempler bygg og uteområder.

– Men det er like viktig å tilpasse dataprogrammer til personer med nedsatte funksjonsevner, sier prosjektleder Frode Eika Sandnes, professor ved Avdeling IU.
 
 I dag har 5-10 prosent av enhver befolkning dysleksi.

– Denne gruppen har krav på et tilpasset studieopplegg, men vi vet fortsatt lite om hvordan bruken av læringsplattformer som for eksempel Fronter og It’s learning påvirker studiehverdagen til dyslektikere, sier Sandnes.

Dette er bakgrunnen for dette forskningsprosjektet som har fått navnet ”Universell utforming av læringsplattformer”.

Intervjuer og eksperimenter

Den første fasen av prosjektet, som har fått såkornmidler av forskningsprogrammet TDM, er en pilotundersøkelse med kvalitative intervjuer og eksperimenter med både dyslektiske og ikke-dyslektiske deltakere. 

Deltakerne fra både målgruppen og kontrollgruppen gjennomfører en rekke vanlige oppgaver på læringsplattformen. Hele tiden blir deres øyebevegelser observert ved hjelp av en eye-tracker, som er et apparat som måler øyets bevegelser i form av fikseringer og sakkader.

Tverrfaglig problemstilling

Problemstillingen er tverrfaglig og prosjektet inkluderer derfor ansatte fra avdelingene IU, JBI, SU og Pedagogisk utviklingssenter (PUS).

– Det har vært spennende å jobbe med studenter som har diagnosen dysleksi og få innsikt i deres hverdag på høgskolen, sier høgskolelektor ved JBI, Gerd Berget.

Hun har også presentert og diskutert prosjektet med franske forskere fra en rekke disipliner, da hun var Erasmus-hospitant ved det prestisjetunge Centre National de la Recherche Scientifique (Nasjonalt Senter for Vitenskapelig Forskning) i Frankrike.

– Dette var en berikelse for prosjektet som har fått en økt tverrfaglig og internasjonal vinkel, sier hun.

Lærerik prosess

– Prosessen har vært lærerik. Vi kommer med helt forskjellig bakgrunn og kan bidra på forskjellige måter slik at vi får et helhetlig bilde, sier professor Sandnes.

Forskerne har også lært mye om praktiske detaljer rundt det å jobbe på kryss av avdelinger med praktisk håndtering av blant annet personvern.

– Det høres enkelt ut – men mange detaljer å passe på, sier han.

Vitenskaplig artikkel

Forskerne jobber nå med en vitenskapelig tidsskriftartikkel som skal sendes til Journal of Computer Assisted Learning.

Analysen av resultatene fra eye-tracker eksperimentene er i gang, og målet er at dataene skal resultere i minst enda en tidskriftartikkel.

Resultater fra prosjektet vil også presenteres på HiO-konferansen "Disability and public space"  i april.

Leserkommentarer til artikkelen