Stillingsbetegnelsen for leder av administrasjonen på fakultet bør være slik at den tiltrekker seg gode kandidater.
Utfra dette er det absolutt grunn til å stille spørsmål om administrasjonssjef er en bedre betegnelse enn fakultetsdirektør.
Dekan skal være øverste leder på fakultetet, både administrativt og faglig.Det er innholdet i stillingen som skal vise hvilket lederansvar en har, og stillingsbetegnelsen fakultetsdirektør mener vi derfor kan "leve" videre.


Eva Berthling Herberg
Team Trne B. Haugen

Oppslaget om rektorvalget har i skrivende stund 212 kommentarer. Debatten er ett uttrykk for åpen diskusjon og ”kritisk offentlighet” ved institusjonen. Hva lærer vi om den kritiske offentligheten med utgangspunkt i rektordebatten? Hvordan inviteres det til å delta? Hvem deltar? Hvordan er deltakelsen? Kan man si noe om hva meningsutvekslingen leder til? Hva er styrkene og svakhetene ved dette forumet for offentlig debatt ved en institusjon av vår type?

Tre aspekter ved kritisk offentlighet synes å være interessante å undersøke:

1. Deltakelsen.
Er det et mønster i debatten som sier noe om bredden i deltakelsen? Hvem er representert i denne offentligheten? Hvor mange? Er det noen som dominerer? Er det spesielle grupper som er spesielt aktive, eller som ikke deltar?

2. Innhold.
En innholdsanalyse vil kunne si noe om hva som er aktuelle tema ved den nye høyskolen. Hvordan framstår innholdet i debatten opp mot de store utfordringene som institusjonen står overfor (for eksempel fusjonen, arbeidet fram mot å bli universitet, styrking av studiene og forskning)?

3. Offentlighetsformer.
Dette er et bredere tema som plasserer nettforumet med kommentarer til innlegg i sammenheng med andre eksisterende arenaer for offentlig debatt. Samtidig åpner det for både utviklingen av eksisterende fora og etableringen av nye. Et aktuelt spørsmål i denne forbindelsen er hvilke offentlige debattarenaer som en høyskole av vår type, og eventuelt et blivende universitet, vil være tjent med.

Hvem kunne eventuelt gjøre et slikt arbeid? Kunne det vært noe for medieforskere? Studentarbeid på journalistutdanningen? Eller andre?

En mer konkret og nærliggende sak: Hvis det blir en ny valgrunde, vil det være mulig å etablere noen alternative offentlige arenaer for valgkampen? Eller er vi fornøyd med kommentarfeltene på HiO-nytt, de enkelte teamenes egne hjemmesider og teamenes besøk i enkeltmiljøer?

De hovedtillitsvalgte ved HiO er innkalt til forhandlinger fredag 4/3 om organisering av det administrative arbeidet på HiO Sakspapirene fikk vi tirsdag 1/3, og vi mangler fortsatt bemanningsplanen.

Vi setter ned foten.
Som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet vil jeg ikke gå med på forhandlinger om den fremlagte administrative organiseringen allerede på fredag.Vi har ingen mulighet for at "de som berøres skal høres" Derfor setter vi foten ned. Innholdet i sakspapiret er av en slik art at Forskerforbundet vil stille med juridisk kompetanse fra Forskerforbundet sentralt, og vi har oppfordret de andre tillitsvalgte til å gjøre det samme.

Setter rektoratet ned foten?
Mitt spørsmål til rektoratet er: Hvor har dere vært under utarbeidelsen av administrativ organisering? Vet dere hva som foregår? Hvorfor trekker ikke den øverste ledelsen i nødbremsen? Dette går for fort. Trine og Per Arne som rektor og prorektorkandidat, hva har dere å si til deres forsvar? Er dette et eksempel på hvordan beslutninger skal forankres i organisasjonen i fremtiden? Dette regner jeg med svekker tilliten til dere i valgkampens siste fase.

TEAM MEYER ØNSKER EN ANNEN ORGANISERING AV DE ADMINISRATIVE TJENESTENE. VI VIL STOPPE HURTIGTOGET! STEM PÅ TEAM MEYER!

Hei Jytte,

unnskyld forsinket svar – jeg hadde rett og slett mye undervisning, veiledning og eksamensarbeid i denne uka, ved siden av valgkampen.

ÅPENHET OG DEMOKRATI – VI ER DET ENESTE TROVERDIGE ALTERNATIV
Når det gjelder demokrati, vil jeg være opptatt av gode prosesser. Jeg vil ha ansatte og studenter med meg på ferden. Ta en titt på de to innleggene rett under dette – jeg har bedt høgskoledirektøren Ann Elisabeth Wedø om å trekke tilbake saken "Forslag til organisering av det administrative arbeidet”. Dette fordi fagforeningene bare får tre dager til å drøfte dette forslaget, som har store implikasjoner for alle, med sine medlemmer. Hvordan skal det være mulig?

Dette er et brudd med prinsippene om reell medvirkning som er fastslått i arbeidsmiljøloven. Slik kan vi ikke ha det på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Som rektor vil jeg ha det privilegiet å kunne delta i alle møter på Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg vil bruke denne retten til å delta IDF-møtene og AMU-møtene. Slik vil jeg være i nærkontakt med fagforeningene og vernetjenesten. Dette vil være nytt.

Jeg kommer også til å fortsette med å møte studentene. Vi har lange og gode tradisjoner på dette og disse vil jeg videreføre. Som rektor skal jeg være lett tilgjengelig for alle – også på de nye mediene. Dette har jeg vist lenge før valgkampen, og jeg skal fortsette med det.

I spørsmål som har grunnleggende betydning for alle ansatte og studenter, kan jeg også tenke meg å bruke referendum, rett og slett for å være trygg på at jeg har ansatte og studenter med meg. Men dette skal ikke skje så ofte at det forstyrrer deg i arbeidsdagen.

TIDSPERSPEKTIV
Når det gjelder tidsperspektiv tenker vi at evalueringen av fakultetsmodellene skal skje - som en prosessevaluering - fra 1. august. På den måten har vi mulighet til å rette på uønskede utviklinger. Resten av punktene i programmet vårt vil vi arbeide med i de fire årene som vi eventuelt får til rådighet.

FLERE LÆRERE I BACHELORSTUDIENE
Det er klart at vi trenger flere ansatte i grunnutdanningene når vi vil gi de ansatte rett til forske og heve kompetansen sin. Dette er det viktigste tiltak for å bedre situasjonen til studenter og ansatte. Økonomien må vi se på – departementet har understreket av vi har god økonomi, og det er ikke sikkert at vi trenger å ha så store sparemidler som vi har nå. Dette vil vi komme tilbake til.

TID TIL FOU OG KOMPETANSEHEVING
Jeg forsto det slik at du ikke har FoU-tid nå, men 10 prosent av din arbeidstid er avsatt til faglig-pedagogisk fornying. Du skrev til meg at du er fornøyd med det. Da er vel alt bra – vi vil ikke tvinge de ansatte til å forske, hvis de ikke vil. En god del vil arbeide med faglig-pedagogisk fornying, og det er jo en type kompetanseheving som vi absolutt ønsker mer av. Behovene vil variere og det er i medarbeidersamtalene at dette kan avtales.

Du må ha et godt valg - vi fortsetter den kritiske dialogen!

Vennlig hilsen

Frank Meyer

Team Meyer skriver "Vi vil arbeide for et godt og raust arbeidsmiljø, hvor åpenhet og utfordringer lar seg kombinere. Alle må reelt oppleve at deres innsats er av verdi for å nå våre felles mål. Vi vil bygge en organisasjon som den enkelte ansatte opplever som faglig sterk, og som en arbeidsplass å være stolt av."
Hvis åpenhet er viktig hvorfor er jeg da ikke funnet verdig til et "offentligt" svar på mitt tidligere spørsmål? Ja Frank Meyer har svart meg i en e-mail, men er det åpenhet, selv om svaret var utfyllende og ok?
Jeg lurer også på hvis vi alle skal få mer FoU tid hele tiden, får vi da tid til studentene?

Og demokrati er riktig og bra, men vil det si at vi alle skal delta i hver eneste beslutningsprocess eller kan våre tillitsvalgte gjøre en del av dette?

Jeg er fortsatt usikker på hvilket team jeg skal stemme på, kanskje først når det kommer til "omkamp", for jeg tror ingen av teamene får 50% av stemmene.

Tirsdag 1. mars mottar fagforeningene administrasjonens forslag til organisering av det administrative arbeidet. FORHANDLINGER om det framlagte forslag skal finne sted fredag 4. mars. Ansattes representanter får med andre ord knappe tre dager til å gå gjennom forslaget, sjekke det hele opp mot høringsuttalelser, sende det ut til medlemmene, få inn og bearbeide kommentarer OG forberede seg.

Nina Waaler: "De som berøres skal høres" heter det i ditt program.
Var det denne form for "høring" du hadde i tankene? Hvordan vil du som dekan agere konkret overfor administrasjonen i denne konkrete saken?

Trine Haugen: Medvirkning har ingen framskutt plass i ditt program. (Det kan være at du har skrevet om dette på hjemmesida), men jeg velger å forholde meg til det presenterte programmet: Hvordan vil du som prorektor agere konkret overfor administrasjonen i denne konkrete saken?

Kari Toverud Jensen: Ifølge ditt program skal kvalitet gjenkjennes i hele institusjonen. Har kvalitet i institusjonen også med medvirkning å gjøre? Hvordan vil du som dekan agere konkret overfor administrasjonen i denne konkrete saken?

Som representanter for den sittende ledelsen kan det være at dere vil reagere i det stille. Som rektorkandidater vil deres stillhet ikke tale til dere fordel.

MEDBESTEMMELSE OG PÅVIRKNING
Rektorteamene lover medbestemmelse. Hovedavtalen gir rammer og andre føringer for hvordan dette skal foregå i formell forstand.

FRA HURTIGTOG TIL CONCORDE
Mens rektorvalget foregår, sender høgskoledirektøren ut ”Forslag til organisering av det administrative arbeidet” til fagforeningene ved HiO (mottatt tirsdag). Hun legger samtidig opp til at fagforeningene skal ha satt seg inn i forslaget, behandlet det organisasjonsmessig, kommet fram til standpunkter på mange områder - og forventer at fagforeningene HAR FORHANDLET SAKEN FERDIG med ledelsen FØR resultatet fra valget foreligger på fredag!

Hvordan skal fagforeningene kunne fange opp responser fra medlemmene sine uten å ha tid?

TO LIKESTILTE PARTER
Dette er selvsagt en prosedyre som bryter med hovedavtalen. Direktøren bør også vite at en slik forhandlingssak ikke kan settes opp ensidig etter direktørens almanakk. Dette er en sak hvor organisasjonene har et utvidet ansvar ved sin eksplisitte forpliktelse til å FORHANDLE saken.

KJÆRE REKTORTEAM
Dette kan da umulig stemme med de prinsippene jeg finner i valgprogrammene?

MELG I FRA UMIDDELBART! Det er vel ikke slik vi har tenkt å ha det i den nye høgskolen?


Erik Grønvold – FF-tillitsvalgt på SAM

HiO er en stor institusjon.

Den nye høyskolen blir enda større og mer variert. For å få vårt interne demokrati til å fungere, trenger vi en offentlighet som fungerer skriftlig, ikke bare muntlig. Debattene på HiO-nettet i fjor og i år har vært positive bidrag til vår lokale faglige offentlighet.

Debattene har samtidig avdekket en viss hjelpeløshet når det gjelder teknologi og organisering. Det sies mye pent om IKT ved begge høyskoler. Men det å skape en digital offentlighet krever at lederne selv kan bruke mediet og selv deltar i de offentlige samtalene. De må ha det UH-loven kaller erfaringskunnskap. Her er mye ugjort.

***

Jeg synes det er positivt at team Waaler lover å "Satse på IKT, undervisningsteknologi og framtidsrettede bibliotektjenester".

Det betyr at Per Arne Olsen - som prorektor for studier - vil få et hovedansvar for utviklingen av e-læring ved den nye høyskolen. Jeg spurte derfor 22. februar:

- Hva har du fått til når det gjelder utvikling av ny undervisningsteknologi? - etter å ha hatt dette vervet i tre og et halvt år.

Per Arne lovte å svare for en uke siden. Hva skjer?

***

Mer om valget på Plinius: http://bit.ly/fFWHl7

Her har jeg også samlet lenker til mine andre bloggposter om rektorvalget.

***

Godt valg!

Når vi øker studenttall, opprettholder eller forbedrer kvaliteten og sikrer god gjennomstrømming, ligger forholdene godt til rette for å øke antall ansatte. Hvor disse studentene vil komme kan være bestemt av ytre pålagte føringer, eller det kan være der høgskolen mener det vil gi størst avkastning på studier der en lett kan øke opptakstall. Ofte er det slik at det er høgskolen selv som søker departementet om finansiering av nye studier eller studieplasser. I denne sammenheng vil doktorgradsstipendiater og studentassistenter kunne være viktige ressurser i bachelorutdanningene.
Kvalitet henger ikke automatisk sammen med antall fagpersoner som deltar i undervisningen. Både antall og læringsformer vil ha betydning, men også studentrekruttering.

Det er ikke lagt opp til at studentene selv kan delta i forskningsaktiviteter i alle typer bachelorutdanninger, men det gjelder for flere. For disse bør studentene i størst mulig grad delta i høgskolens egne forskningsprosjekter eller i prosjekter i samarbeid med praksisfeltet. For andre utdanninger kan lærerne bruke resultater fra egne prosjekter som eksempler til bruk i f eks opplæring i vitenskapelig metode. Disse ulike modellene kan skje innenfor utdanningens ressurser. For noen utdanninger gis det muligheter for å søke om samarbeidsmidler til forskningsprosjekter i praksisfeltet, der både studenter og ansatte deltar.

Det er en tendens til at vi kun retter oppmerksomheten mot hvor kostnadskrevende dr.gradsprogrammene er. En glemmer at det på enkelte fagfelt er den letteste måten å få ekstern finansiering, og at ved fullført doktorgrad på egen institusjon vil utløse om lag 350 000 kr. I tillegg øker som regel publiseringen, som også utløser midler. Ikke minst bidrar stipendiatene til å drive forskningsprosjekter framover, og de kan også delta med undervisningsoppgaver. Den økonomiske situasjon må sees over tid.

Les om hva studenter og ansatte ved HiO og HiAk er opptatt av under lenken "I felten" på http://rektoratet.wordpress.com/


og om hva vi vil ta tak i i høst, under lenken "Før jul 2011.." på 
http://rektoratet.wordpress.com/


Jeg har nettopp avgitt min stemme og den gikk til team Meyer.
Hvorfor valgte jeg dette teamet? Er det noen viktige forskjeller mellom de fire kandidatene?
Studerer en programmene og de synspunktene de ulike kandidatene har lagt fram i debatten til, går forskjellene går mellom Frank Meyer og hans team på den ene siden og de tre øvrige på den andre. Én forskjell er naturligvis at de tre andre teamene er tungt bekvinnet og bemannet med kandidater som sitter i den nåværende ledelsen ved de to høgskolene. Her er det tre prorektorer og to dekaner. De har i to år ledet en prosess som ikke har utmerket seg ved inkludering, medbestemmelse og lydhørhet overfor grunnplanet. Frank Meyers team har derimot forankring, bred deltaking fra de ansatte og demokratiske prosesser som et viktig punkt på programmet.
Standpunktet om fusjon er tatt. Nå skal vi se framover og bygge en god høgskole og et godt profeskonsuniversitet.. Men da må vi lære av prosessen vi har vært igjennom. Da trenger vi ikke en ledelse som er en avlegger av den gamle. Vi trenger et rektorat som står friere i forhold til historien fra den turbulente perioden vi nå legger bak oss. Her har Frank Meyer et åpenbart fortrinn i forhold til de øvrige teamene, fulle av prorektorer og dekaner som de er..
Men viktigere er forståelsen av hva et profesjonsuniversitet skal være. Frank Meyer har klart understreket at den FoU-satsingen som skal legge grunnlaget for profesjonsuniversitetet, ikke må finansieres av og heller ikke isoleres fra bachelorutdanningene. Et profesjonsuniversitet har som sin eksistensberettigelse å utvikle kunnskap som kan bidra til å utvikle praksisfeltets repertoar og refleksjon. Da må forskningen være tett knyttet til praksisfeltet. Seniorforskere, lærere på grunnutdanningene og praksisfeltets utøvere må samarbeide nært. Slik vil universitetssatsingen bidra til også å heve kvaliteten på grunnutdanningene. Frank Meyer er den som har framhevet dette tydeligst. Andre rektorkandidater argumenterer for at forskningen må organiseres i egne enheter skilt fra grunnutdanningene. Det er en blindgate for et profesjonsuniversitet.
Den faglige virksomheten både med hensyn til undervisning og forskning skal skje på instiuttnivå. Da må instituttene få tilført administrative ressurser. Også her er Meyer velsignet klar i forhold til de øvrige kandidatene. Det er viktig at vi får en ledelse som kan tenke fritt om den nye høgskolen og som ikke er bundet av historie og fortid. Derfor er Frank Meyer den beste kandidaten.
Etterhver i valgkampen har vi sett at de andre kandidatene har adoptert mange av de synspunktene som Meyer lanserte innledningsvis. Det er bra. Men team Meyer satte dagsorden som de andre har fulgt opp. Vi trenger et rektorat som kan sette dagsorden.
Derfor gikk min stemme til Meyer og laget hans.

De to høgskolene har vedtatt at den nye institusjonen skal være et attraktivt studie- og arbeidssted som samvirker aktivt med storbyregionens samfunns-, arbeids-, og kulturliv, med offentlige og private institusjoner, og være nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent innen våre nøkkelområder. Dette er ambisiøse mål. Men, ikke mer enn slik det bør være.

På veien mot målet er det nå to viktige parallelle løp:

1)Den fusjonerte høgskolen skal opp å gå fra 1. august. Vi skal sammen videreføre det beste fra dagens to høgskoler, og utvikle en ny og slagkraftig institusjon med gode faglige og kollegiale fellesskap. Vi skal videreutvikle et sterkt og godt arbeids- og studiemiljø hvor studenter og tilsatte skal gis de beste forutsetninger for å utvikle sin faglighet, og seg selv som menneske. Å sikre høy kvalitet og relevans på våre kjerneaktiviteter - utdanning og FoU - er vårt viktigste samfunnsmandat.

2)Det andre løpet er veien fra høgskole til universitet. Vi skal motivere hverandre og sammen arbeide for å nå ambisjonen om å bli et universitet med en klar profesjonsprofil. Her er allerede nedlagt mye arbeid, men mange oppgaver gjenstår. En av dem vil være å profilere vår egenart.

Vi blir en av landets største utdanningsinstitusjoner, og, vi blir unike! Ingen annen institusjon i sektoren vil ha vår kombinasjon av fag og profesjoner fra grunnutdanning til PhD-utdanning, samt nærhet til praksis. Dette er et stort fortrinn, og som gir oss gode muligheter til å videreutvikle spennende studietilbud og forskningsprosjekter av høy kvalitet preget av både tverrfaglighet og spisskompetanse. Vi skal legge til rette for samarbeid på tvers av fag, institusjoner og landegrenser og slik utvikle den kompetansen samfunnet trenger.

For å lykkes i dette arbeidet trenger den nye institusjonen en ledelse som:
• er klar og tydelig
• kjenner sektorens utfordringer og som har både evne og lyst til å ta de nødvendige grep for å sikre gode rammebetingelser for virksomheten
• sammen med studenter og tilsatte kan ta strategiske og gode valg
• har god innsikt innad i institusjonen på det faglige så vel som det menneskelig plan
• anerkjenner at vi er mange og lever i ulike virkeligheter og tar konsekvenser av det
• lytter og er nysgjerrig på studentenes og tilsattes synspunkter, og, som viser det
• får DEG til å kjenne deg verdsatt for den du er, og det du gjør!

Gi team Waaler din stemme og vi skal sørge for å gi deg et studie- og arbeidssted med høy kvalitet.

Valghilsen fra Nina

Til Bennedichte R. Olsens spørsmål 1. mars:

I de nærmeste årene vil høgskolen antagelig øke studenttallet med flere tusen. Når en utdanning skal øke antallet studenter, er det sannsynlig at størrelsen på flere av bachelorkullene vil øke. Hver utdanning vil ha et ansvar for å ha en god utdanningskvalitet, og størrelsen på kull må sees i sammenheng med det. På mange utdanninger vil store klasser i noen fag kunne gi muligheter for smågruppeundervisning i andre fag.

Basisbevilgningene fra departementet er forskjellig for utdanningene. Basisbevilgningene gir handlingsrom til å benytte ulike pedagogiske metoder som er mer ressurskrevende enn storklasseforelesninger, men som kan gi bedre kvalitet og føre til bedre gjennomstrømming. God gjennomstrømming av studentene vil ytterligere øke et slikt handlingsrom.

Les om hva studenter og ansatte ved HiO og HiAk er opptatt av under lenken "I felten" på http://rektoratet.wordpress.com/

- og om va vi vil ta tak i i høst, under lenken "Før jul 2011.." på
http://rektoratet.wordpress.com/

Viser til Tord Høiviks utfordring. Innovasjon og entreprenørskap er to viktige oppgaver for den nye Høgskolen i Oslo og Akershus.

Et perspektiv på innovasjon er utvikling av helt nye teknologier, varer og/eller tjenester som vi ikke har hørt om eller tenkt oss tidligere, eller nye kombinasjoner av kjente teknologier, varer og/eller tjenester. Innovasjon kan altså være alt fra såkalt FoU-drevet innovasjon, som resulterer nye fysiske produkter og/eller tjenester som kan kommersialiseres til fagutvikling i utdanninger og/eller profesjoner der det i liten eller ingen grad finnes tradisjonelle markedsmekanismer. I dette siste tilfellet ligger innovasjonsarbeidet svært tett opp til OECDs definisjon av utviklingsarbeid (experimental development), slik det er definert i Frascati Manual 2002.

Innovasjon er et flerdimensjonalt og flertydig fenomen som må dokumenteres og rapporteres på ulike måter. Entreprenørskap omhandler verdiskaping/kommersialisering og i mange tilfeller også bedriftsetablering. I de tilfellene det er snakk om innovasjon som utvikling av nye varer og/eller tjenester som kan kommersialiseres, så er patentering eller andre IPR-tiltak, kommersialisering, etablering av bedrifter, salg av lisenser, etc. og eventuelle inntekter eksempler på dokumentasjon og rapportering av innovasjons- og entreprenørskapsarbeidet. I tilfeller der innovasjonsarbeidet ikke fører til utvikling av varer og/eller tjenester som kan kommersialiseres, men for eksempel fører til fagutvikling eller endres praksis i en profesjon, så kan dette i mange tilfeller dokumenteres og rapporteres gjennom bøker eller artikler som gir uttelling i tellekantsystemet. Slike resultater bør selvsagt også formidles på andre måter.

En skal heller ikke glemme at innovasjon og entreprenørskap som fenomener er svært interessante temaer for forskning, ikke minst for å forstå hva som skaper økonomisk vekst og utvikling.

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning inneholder eksplisitte krav om innføring i innovasjon og entreprenørskap både i første-, andre- og tredje syklus, altså på bachelor-, master- og PhD-nivå. Dette betyr at innovasjon og entreprenørskap må på planen på en eller flere måter i alle former for høyere utdanning. Innfallsvinklene og virkemidlene vil selvsagt variere avhengig av hva slags type utdanninger det er snakk om.

Det er ikke uvanlig å sondre mellom undervisning om, for og gjennom entreprenørskap (Spilling og Johansen 2011).

Undervisning om entreprenørskap omhandler entreprenørskap som samfunnsmessig fenomen. Undervisning om entreprenørskap har tradisjonelt vært en del av organisasjons- og ledelsesfagene i de økonomisk-administrative utdanningene. Et av formålene med undervisningen om entreprenørskap er at studentene skal få entreprenørskap som sosialt og økonomisk fenomen ”på radaren”. Men her er det mange andre muligheter, for eksempel i de helse- og sosialfaglige utdanningene, i ingeniørutdanningene, i lærerutdanningene, etc.

Undervisning for entreprenørskap handler om å utdanne personer slik at de kan virke som entreprenører. Også mye av denne undervisningen har tradisjonelt foregått innenfor de økonomisk-administrative fagmiljøene. Men undervisning for entreprenørskap har også lange tradisjoner innenfor ingeniørutdanningene. Også når det gjelder utdanning for entreprenørskap er det mange nye muligheter. Hva med utdanning for entreprenørskap som en del av kunst- og designerutdanningene, eller som en del av de helse- og sosialfaglige utdanningene? Kunstnere og designere må i mange tilfeller arbeide som selvstendige næringsdrivende. Det samme er tilfellet enkelte helse- og sosialfag. Utdanning for entreprenørskap kan gi de som vil begynne for seg selv en bedre forståelse av hva de går til, og kanskje gi karrieren deres en flying start. Utdanning for entreprenørskap medfører også en slags forsikring for fremtiden, vet at utdanningen blir mer ”future proof”. Tjenester som i dag leveres av det offentlige vil kanskje i en ikke alt for fjern fremtid bli levert av private bedrifter eller ideelle organisasjoner. De som har utdanning for entreprenørskap vil trolig lettere håndtere en slik omstilling, dersom det skulle bli aktuelt. De vil kanskje også lettere se noen av de mulighetene som åpner seg ved slike endringer, sammenlignet med de som ikke har utdanning for entreprenørskap.

Utdanning gjennom entreprenørskap handler om entreprenørskap som pedagogisk metode, for eksempel gjennom elev-/studentbedrifter, utvikling av en students egen forretningsidé i en bachelor- eller masteroppgave, eller i prosjekter der studentene arbeider sammen med en eller flere entreprenører for å utvikle en forretningsidé. Et eksempel på dette siste er Pangstart, et årlig tiltak i regi av Næringsetaten i Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, og Innovasjon Norge i samarbeid med de høyere utdanningsinstitusjonene i Oslo og Akershus. I Pangstart arbeider grupper av studenter fra ulike utdanninger sammen med hver sin gründer i en uke for å videreutvikle gründerens forretningsplan.

Et annet eksempel på et prosjekt som setter innovasjon entreprenørskap på dagsordenen er Norgesuniversitetets prosjekt E15. NU E15 er et samarbeidsprosjekt mellom HiO, HiAk, Høgskolen i Hedmark, Handelshøyskolen BI, HSH, Ungt Entreprenørskap og UiOs Senter for entreprenørskap som begynte høsten 2010. NU E15 kan forstås som en respons på kvalifikasjonsrammeverkets krav om innføring i innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning. NU E15 skal utvikle et generelt undervisningsopplegg om innovasjon entreprenørskap og et eget undervisningsopplegg om innovasjon entreprenørskap spesielt for de som underviser lærerstudenter. I tillegg skal det etableres et nettverk for de i Oslofjordregionen som underviser i innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning. NU E15 avsluttes i desember 2011 med en konferanse om innovasjon og entreprenørskap.

Det er også opprettet et eget delprosjekt for Innovasjon og nyskaping i HiO og HiAks prosjekt LAU (Læring i arbeidsliv og utdanning). Jeg har fått i oppdrag å lede dette delprosjektet. Prosjektgruppen arbeider for tiden med en rekke forslag til tiltak som kan styrke arbeidet med innovasjon og nyskaping ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Første del av LAU DP Innovasjon og nyskaping skal være ferdig ved utgangen av oktober 2011.

MVH


Knut Boge

Team Haugen var på lunsjbesøk på Sosialforsk i går (avd SAM). Det ble et både hyggelig og informativt møte, med en rekke spørsmål og et team som gjorde sitt for å opplyse oss som best de kunne. Ett av mange spørsmål gikk på økonomi. Prorektor for forskning understreket behovet for å øke størrelsen på bachelorklassene, (samtidig som han pekte på nødvendigheten av å få en god og jevn gjennomstrømming av studentene på masterne).

Eva, på møtet stilte jeg spørsmål om jeg kunne referere dere på utsagnet om at bachelorklassene burde bli større. Jeg forsto at du helst så at det ikke ble referert, fordi det lett kunne misforstås.

Og misforståelser i denne fasen av valgkampen er ikke heldig. Derfor følgende spørsmål: Forsto jeg dere rett at bachelorklassene burde bli større enn de er i dag? I hvilke fag vil en slik økning være mest hensiktmessig?

Imøteser ditt svar.
Hilsen din kollega Bennedichte

I dag begynner valget, og du lurer kanskje fortsatt på hvem du skal stemme på. Vi har sett på valgprogrammene og på debatten, og mener at det bare fins ett lag som virkelig skiller seg positivt ut.

1. TEAM MEYER - EN NY LEDELSE
Team Meyer representerer en virkelig fornying av ledelsen. Alle andre team har medlemmer fra den nåværende ledelsen. De har i to år foretrukket en toppstyrt prosess. Team Meyer er innstilt på å bryte med denne tradisjonen. Team Meyer støtter opp om de lokale løsningene. «Kortreiste beslutninger» vil være en rettesnor for Team Meyers ledelse.

2. TEAM MEYER VIL EVALUERE OMORGANISERINGEN FORTLØPENDE OG KRITISK
Team Meyer vil drøfte og evaluere fakultetsinndelingen fortløpende. Dette er ingen omkamp, men en måte å finne veien framover på. Ingen andre lag har sagt i klartekst hva de ønsker å gjøre, og toppledere i de andre lagene har lagt fram utredninger som ikke gir oss de svar vi trenger. Derfor må vi være årvåkne fra første stund.

Team Meyers overordnede mål er at prosessen, som nåværende ledelse har satt i gang, ikke må gå utover ansatte og studenter. Gjennom en fortløpende og kritisk drøfting og evaluering vil Team Meyer dessuten sikre at vi lykkes med å flytte ressursene nedover i systemet – til fakultetene og instituttene.

3. TEAM MEYER VIL STANSE UTARMINGEN AV BACHELORSTUDIENE
Team Meyer vil hindre at universitetssatsingen og omorganiseringen fører til en ytterligere utarming av bachelorutdanningene. Den nåværende ledelsen, som er tungt representert i de øvrige lagene, har ikke lagt fram hva disse endringene egentlig vil koste og gi Høgskolen i Oslo og Akershus. I dag lever vi på et økende inntak av studenter, uten at antall ansatte i faglige stillinger øker samtidig.

Team Meyer vil bruke mer ressurser på å bachelorutdanningene. Dette kan bare skje i dialog med fakultetene og instituttene. Uten satsing på grunnutdanningene vil vi ikke kunne oppfylle det vi er til for: å utdanne kompetente profesjonsutøvere og sørge for tilstrekkelig med velkvalifiserte studenter til våre egne master- og doktorgrad-utdanninger. HiO og HiAK har god økonomi og har råd til å ansette flere lærere.

4. TEAM MEYER STÅR FOR BREDDE I FOU
Team Meyer vil gi alle faglig ansatte rett til forskning og utviklingsarbeid og alle administrativt ansatte rett til kompetanseheving. Alle andre team står for at FoU skal være forbeholdt et fåtall av de ansatte.

Høgskolen i Oslo og Akershus har høye ambisjoner. For å innfri disse, er vi nødt til å rekruttere de beste blant praktikerne, de beste blant forskerne og de beste blant de administrative. For å få tak i dem må vi ha noe å tilby. Akademisk frihet, tillit og raushet er Team Meyers tilbud.

5. KLAR TALE
Team Meyer står for klar tale. I tiden framover vil Høgskolen i Oslo og Akershus konkurrere om knappe midler. Vi trenger et tydelig rektorat som kan overbevise bevilgende myndigheter om å øke basisbevilgningene og som er synlig i offentligheten.

Det er derfor du skal gi din stemme til Team Meyer.

Godt valg!

Valget starter i dag, tirsdag 1. mars, og det kan stemmes fram til torsdag 3. mars ved midnatt. - Vil du ha et rektorat som ikke lover mer enn det kan holde? – Vil du ha et rektorat med bred kompetanse og lang undervisnings- og jobberfaring innen profesjonsstudier, med lang og solid ledererfaring fra begge høgskolene, med det ypperste innen forskning som involverer studentene – som sammen med studenter og tilsatte skal og vil skape en høgskole, og på sikt et universitet, som har en klar forsknings- og fagutviklingsprofil på alle nivåer, som har et styrket forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, stem på Kari, Frode og Olgunn! – Vil du ha et rektorat som skal ha et målrettet fokus på kulturbygging innen vår kjernevirksomhet og ledelse av disse, samt bidra til forutsigbare og løsningsorienterte prosesser innen studieadministrasjon og økonomi, stem på Kari, Frode og Olgunn. - Vil du ha et rektorat som er glad i mennesker og som snakker til og med ansatte og studenter, ikke om dem, da vet du hvem du skal stemme på. Bruk hodet og hjertet! Bruk stemmeretten din! Godt valg!

SER DERE BEHOV FOR ANDRE TENKEMÅTER?
I et innlegg på HiO-nytt tidlig i februar etterlyste jeg et nytt rektorat som hadde ambisjoner om å slå tilbake de verste utvekster av New-public-management-trenden som plager høgskoler og universiteter. Ingen av rektorteamene har foreløpig vist eksplisitt interesse for å ville luke ut de verste utslagene av mål- og markedsstyringa. Eller har de det ?

DRIVES VI BORT FRA DE VESENTLIGE TINGENE?
La oss slippe å jakte etter studiepoeng og å telle hverandres artikler, og heller kunne møte studentene som spennende og nysgjerrige unge mennesker og å vise interesse for HVA våre kolleger skriver om og forsker på. Jeg er også sikker på at administrativt ansatte ikke vil savne det omfattende rapporteringsarbeidet, og de vil gjerne slippe å bli anklaget for å bidra til byråkratisering.

DET ER VÅRT ANSVAR Å GJØRE NOE MED DET.
Med god delegering av oppgaver og myndighet til fakultetene, bør ledelsen på institusjonsnivå finne rom for å gå sammen med de andre i Oslo-alliansen i en mot-offensiv mot NPM. Gjennom samarbeid med fagforeningene er det på høy tid at landets største universitet og den største høgskolen tar ansvar for at den vedvarende management-trenden avvikles.

KLØR,DU,REKTORKANDIDAT ETTER Å TA FATT PÅ DETTE?

Det er fire team som stiller til valg og mange lurer på hva som skiller de enkelte team fra hverandre. Alle har i sine program noe som retter seg mot desentralisering av makt og myndighet i den nye høgskolen.

Erik Døving henviser til hva IU har ytret om dette, og stiller selv svært viktige spørsmål.

Det som skiller team Haugen fra de andre lag er at forslagene i vårt valgprogram er svært konkrete på dette området. Vi har skrevet at vi vil sikre nærhet til beslutningstaker ved at beslutninger skal skje lenger ned i systemet, og at vi vil knytte budsjettansvar til personalansvar helt ned på programnivå. Dette vil sikre den enkelte utdanning et handingsrom for vekst og utvikling. Det er de som kjenner utdanningen best som skal være de som har makt og myndighet til å gjøre de endringer som kan bidra til et godt arbeids- og studiemiljø.

Vi vil også innføre regelmessig kontakt mellom rektorat og instituttene minst en gang i året. På våre nettsider har vi skrevet at vi før jul vil besøke alle institutt og alle studentråd.

Les videre på våre nettsider:

http://rektoratet.wordpress.com/

Eva Berthling Herberg
Prorektorkandidat Team Trine B. Haugen

Hva opptar studenter og ansatte ved HiO og HiAk? Hva vi fikk høre om på "turene" våre i uka som har gått, finnes under lenken "I felten" på http://rektoratet.wordpress.com/

Hva vi vil ta tak i i høst, finnes under lenken "Før jul 2011.." på
http://rektoratet.wordpress.com/

Team Haugen: Trine, Eva og Jon

Som det blir påpekt i et innlegg av Erik Døving (26. februar), har vi allerede i dag ulike belønningssystem ved de to institusjonene. Ved HiO belønner vi for eksempel vitenskapelig publisering, tilsatte som presenterer på internasjonale konferanser ved å tildele reisestipend, og på grunnlag av individuelt FoU-resultat tildeles FoU-tid. HiAks belønningssystem for vitenskapelige publiseringer som registreres i tellekantsystemet gir for tiden kr. 7000,- i belønning for publisering i tidsskrifter på nivå 1, og kr. 21 000,- for publisering i tidsskrifter på nivå 2. Departementets kriterier og Vancouver-reglene skal følges. Premiebeløpene blir ikke utbetalt som lønn til den enkelte, men kan benyttes til kjøp av litteratur, faglige reiser, utstyr, trykking, ytterligere publisering, oversetting, etc. Dersom det er flere forfattere fra HiAk med på den eller de publikasjonene som premieres, så gis det belønning til og med tredje forfatter. På HiAk vil det normalt også bli tatt hensyn til rapporterte resultater ved tildeling av FoU-tid. FoU-tiden tildeles normalt etter søknad en gang per år.

På tilsvarende måte kan en tenke seg å belønne vår andre kjerneaktivitet – utdanning! En av grunnene til å skulle belønne god undervisning er at det kan bidra til å øke kvaliteten og relevansen på våre utdanningsprogrammer. En slik belønning kan for eksempel gis ved å tildele et stipend på bakgrunn av evalueringer fra studentene. Stipendet kan gis til utdanningen/instituttet, eller en kan vurdere om det skal være øremerket til en aktivitet som foreleser sammen med studentene ønsker å gjennomføre. Vi ønsker sammen med tilsatte å diskutere ulike former for belønningssystemer for god undervisning.

Studentene kårer i dag ’årets foreleser’ ved HiO, en kan vurdere om en slik kåring også skal gjøres ved hvert fakultet, eventuelt ved hvert institutt.

Gjentatte dårlige evalueringer av undervisning og veiledning må følges opp. Dette er som oftest svært vanskelige saker og må håndteres klokt og med varsomhet. Men av hensyn til både studentene og foreleseren selv, vil det i slike tilfeller være nødvendig at den nærmeste leder tar tak i saken. Foreleser og leder må så sammen vurdere ulike tiltak. Foreleseren kan tilbys veiledning (herunder kollegaveiledning) og oppfølging, og dersom en her ikke lykkes, bør den aktuelle foreleseren få tilbud om andre oppgaver.

Hilsen Nina

Vil rektordebatten for studentene bli overført på nett?

Ragnar Audunson (24. februar) stiller spørsmålstegn ved om valgprogrammene våre er til å stole på. Han peker på at nåværende rektorat hadde et program i 2007 og sier: ” Men i den perioden dere har vært med på å Høgskolen, har dere i praksis styrt etter et helt annet program enn det dere la fram den gangen.”

Vi la fram et program i 13 punkter i 2007 (link: http://www.hio.no/Aktuelt/HiO-nytt/Arkiverte-nyheter/2007/03/Sissel-OEstberg-innstilles-som-ny-rektor ). Mange av disse punktene omhandler utdanningskvalitet (se for øvrig mitt innlegg 24. februar), satsing på FoU og flerkulturelle utfordringer. I tillegg hadde (har) vi punktene: ”Forberede en utvikling i retning av å bli universitet eller landets fremste profesjonshøgskole: minst ett nytt ph.d. -program skal være akkreditert i neste periode, og to andre skal være under utvikling.” og ”Arbeide for å utvikle et rikt og variert kulturliv som profilerer HiO som en aktiv kulturformidler i universitets- og høgskolesektoren.”

Jeg mener vi i praksis har styrt etter dette programmet i denne perioden og mener også å kunne vise til gode resultater.

Så dukket fusjonssaken opp som et resultat av viktige diskusjoner i sektoren og med vurderinger om at dette var strategisk viktig for våre to høgskoler med blant annet regionale begrunnelser. Denne saken kom i tillegg til alle de andre strategiske områdene vi prioriterte inkludert universitetssatsingen. For Ragnar Audunson virker det som fusjonssaken overskygger mye annet og det har kanskje sammenheng med en del av de frustrasjonene som oppstod under behandlingen av denne saken. Det er til å forstå og Team Nina vil selvsagt analysere ulike sider av denne prosessen grundig og ta lærdom av dette med tanke på medvirkning og involvering i kommende periode. Det er nettopp derfor et av våre hovedpunkter i programmet er: Den som berøres skal høres.

Valget nærmer seg. Vårt program finner du her: http://hio-hiak.no/Valg-2011/Utfyllende-program-kandidatsett-4

Din stemme teller. Godt valg!

Vennlig hilsen
Per Arne Olsen

Hei, Per Arne:

Da du svarte på spørsmålet om strategi og studier 24.2. (takk!), lovte du å komme tilbake med svar på det andre spørsmålet jeg hadde stilt. Siden valget starter i morgen, håper jeg det er mulig å svare i dag.

Spørsmålet var altså:

***

Da du ble dekan i 2007 la du stor vekt på at Avdeling for samfunnsfag skulle ligge helt i front med å utvikle og benytte nyere undervisningsteknologi.

http://bit.ly/efiS5b

Nå stiller du til valg etter nesten fire år som ansvarlig leder på høyt nivå. Det gjør det naturlig å spørre: - Hva har du fått til når det gjelder utvikling av ny undervisningsteknologi?

Mvh Tord

Kloke ord fra Bjørg Halvorsen. Alle kandidatene ser ut til å ha sammenfallende mål – vi ønsker alle å utvikle en god institusjon med høy kvalitet som vi kan være stolte av og hvor det er fint å arbeide og være student. Det er kanskje noen små nyanseforskjeller i fremgangsmåte. Ingen vet hvordan de forskjellige kandidatene vil forholde seg til utfordringer som ikke er kjent nå – og disse utfordringene kommer helt sikkert. Vi bør vurdere hvilke av kandidatene vi tror det blir best å jobbe sammen med de neste 4 år, og som ledere vil være samlende for den nye institusjonen.

Internasjonalisering er en viktig grunnpilar for vår institusjon og noe vårt team ønsker å vie mye oppmerksomhet. Det virker som at fokuset på internasjonalisering dessverre fort forsvinner til fordel for andre ting i en travel hverdag. Vi ønsker å holde et konstant fokus på internasjonalisering på alle plan.

Våre tanker rundt internasjonalisering er å knytte internasjonaliseringen sterkere opp mot FoU enn i dag ved å ha prorektor for «FoU og internasjonalisering». Dette betyr ikke at vi skal redusere knytingen mellom internasjonalisering og undervisning, men denne koblingen er mer gitt enn koblingen mot FoU. Denne koblingen ønsker vi å forankre ned på fakultets- og instituttnivå med tydedelige ansvarsforhold for den faglige siden ved internasjonalisering. Med dette ønsker vi å oppnå bedre samkjøring av internasjonale undervisnings- og FoU aktiviteter, og også bedre samhandling mellom UF og TA tilsatte. Forskningsadministratorer og internasjonale koordinatorer må jobbe tettere sammen enn i dag.

Vi ønsker tidlig i vår periode å starte en prosess med å utarbeide en ny strategisk plan for internasjonalisering. Denne strategien skal tydelig signalisere hva internasjonalisering betyr for institusjonen og viktigheten av utveksling for uteksaminerte kandidater og deres globale kompetanse. Som europaborgere må uteksaminerte kandidater i økende grad konkurrere på et globalt arbeidsmarked.

Vi ønsker å stimulere til at fagmiljøene utvikler innovative internasjonale sider ved nye studietilbud, på alle nivåer fra bachelor til Ph.D.

Helge Høivik gir i sitt innlegg den 23. februar uttrykk for frustrasjon knyttet til innkjøp og ”byråkratiske bestillingssystemer” ved høgskolen, og etterspør hva rektorteamene vil gjøre med dette.

Blant de mange utfordringer den nye høgskolen må forholde seg til, er flere knyttet til UH-sektorens rammebetingelser. Her kan for eksempel nevnes finansieringssystemet, innkjøpsordninger, økende rapporteringskrav og administrative prosedyrer, regelverk og forskrifter.

Dersom team Waaler blir valgt vil vi videreutvikle og effektivisere våre interne prosedyrer og gjøre disse optimalt brukervennlige i tett samarbeid med nettopp brukerne. Vi vil samtidig arbeide aktivt innad i sektoren i samarbeid med universitetene og høgskolene slik at høgere utdanningsinstitusjoner skal få bedre arbeidsbetingelser. I tillegg vil vi jobbe målrettet mot for eksempel NOKUT og Forskningsrådet som samtlige har innvirkning på institusjonens utvikling og rammebetingelser.

Hilsen Nina

Til Laurence Habibs spørsmål 22. feb.:

Du stiller spørsmål som går rett inn i debatten og arbeidet som pågår om bl.a. LAU-prosjektet og sentre/fakulteter, og vi avventer tilbakemeldinger fra fagmiljøene utover våren. Noe har vi tatt opp i andre svar, bl.a. om ulike karriereveier.

Vi mener pedagogisk komptanseutvikling er viktig både i høyskolen og senere i universitetet, men hva slags type kompetanse det er snakk om, må spesifiseres og diskuteres med fagmiljøene. Det vil være behov for kompetanse relevant for FoU-basert utdanning, praksisdelen av utdanningen, e-læring osv. Hvor dette best bør skje – i senter eller i fakultet – vil være gjenstand for debatt i arbeidet utover våren. Holdningen blant ansatte i lys av de store fakulteter, synes å være at mye kompetanse bør være lokalt. Det vil være behov for et tett samarbeid med fakultetene om utvikling av pedagogisk kompetanse tilpasset høgskolens behov.

Vi forteller fra møter med studenter og ansatte på http://rektoratet.wordpress.com/rundt-omkring/

Hei Erik!

Bekymringen fra IU er absolutt reell, vi har den samme bekymringen fra store avdelinger som feks SU, som vi bli ett institutt i den nye institusjonen. Insituttenes innhold er foreløpig uavklart. Etter styrevedtaket 9.desember 2010 ble det tydelig at det var behov for en ytterligere utredning av instituttenes interne organisering. Utredningsarbeidet er nettopp startet og vil foreligge i begynnelsen av april. Målsettingen med arbeidet "er å finne gode ordninger for organisering av den faglige virksomheten ved instituttene, med tydelige roller og klare ansvars- og myndighetsforhold. Ordningen skal understøtte målsettingen om at instituttene skal være kraftsenter i den nye institusjonen". Vi avventer utredningen, men er opptatt av at det må være rom for lokale løsninger, da instituttene i den nye institusjonen vil være veldig forskjellige.

I høringsuttalelse frå IU om styring og ledelse under institusjonsnivå (25.10.10 s.6) kan vi lese:

"Vi er bekymret for at det i store sammensatte fakultet blir lang vei ned fra dekan til det enkelte fagmiljø. I en organisasjon med kun to styringsnivåer, er det en utfordring å skape lederstrukturer videre nedover som sikrer medvirkning og gjennomsiktighet. Hvordan dette skal skje er ikke beskrevet i rapportene og vi mener at det er av sentral betydning.

Vi savner en vurdering av hvorfor det skal være bedre med et ekstra nivå i form av programledere istedenfor å øke antall institutter slik at instituttledere kan kjenne aktivitetene innenfor sitt institutt godt, følge opp sine tilsatte og ha det ansvar og den myndighet som er nødvendig for å ivareta dette.

I høgskolens siste arbeidsmiljøundersøkelse var et av funnene at ansatte mange steder føler seg lite sett og hørt og at nærmeste leder er lite tilgjengelig. Mange av studielederområdene i dagens HiO er for store og det er derfor opprettet koordinatorer, seksjonsledere o.a., funksjoner som blir tillagt mye ansvar, men med lite myndighet. Vi må ikke gå inn i en ny organisasjon uten å ha en klar plan for hvordan den enkelte tilsatte skal bli godt ivaretatt og at ledere på alle nivåer har både ansvar og myndighet til å uttøve lederrollen på en god måte."

Spørsmål særleg til Trine Haugen og Kari Toverud Jensen: Korleis vil ditt team (dersom det blir valgt) svare på denne reelle bekymringa frå IU?

beste helsing
Erik Døving

Team Meyer vil ha internasjonalisering som et prioritert felt de kommende 4-år. Vi er det internasjonale teamet, med en tysk rektorkandidat og en svensk prorektorkandidat. I tillegg har Vera Berg ti år bak seg som faglig internasjonal koordinator på Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, en avdeling som har gjort det bra på dette feltet.

PROREKTOR OG PRODEKAN FOR INTERNASJONALISERING
Vi vil forankre internasjonalisering både på institusjonsnivå og fakultetsnivå. Vi tenker dette best kan gjøres ved en prorektor og en prodekan med spesielt ansvar for internasjonalisering. I tillegg vil vi gi fagmiljøene ressurser for å arbeide med dette vikige feltet.

VIDEREFØRING AV INTERNASJONALT KONTOR
Vi ønsker å beholde det internasjonale kontoret sentralt omtrent i den form, med den bemanning og med de oppgaver kontoret har i dag. Vi mener at alle er tjent med en selvstendig enhet for internasjonalisering på institusjonsnivå. Den videre forankringen av dette arbeidet må vi deretter samarbeide om, i bred dialog med studenter og ansatte.

Kontoret skal koordinere overordnede oppgaver og avlaste de internasjonale koordinatorene lokalt. Måten dette kontoret fungerer på i dag, kan brukes som eksempel på hvordan et sentralt kontor kan bruke sin ekspertise og arbeidskraft for å støtte opp om det faglige arbeidet på avdelingene, uten å legge seg opp i avdelingenes interne anliggende. Samarbeidet mellom de faglig tilsatte ved avdelingene og de administrativt ansatte fungerer på dette feltet optimalt, etter min ti-årige erfaring.

EUROPASTRATEGI
Vi ønsker å satse spesielt på samarbeid med andre europeiske land. Den europeiske kommisjons strategi ”Europe 2020” har en rekke målsettinger som Høgskolen i Oslo og Akershus kan knytte an til. Det gjelder blant annet satsinger på kreativitet, konkurransedyktighet og skaping av arbeidsplasser, økt mobilitet for studenter og ansatte, utveksling av god praksis for å heve kvaliteten på studier og forskning, likeverd, interkulturell dialog, sosial rettferdighet og språklig mangfold.

Gjennom medlemskap i europeiske konsortier kan Høgskolen i Oslo og Akershus også best samarbeide med andre verdensdeler, slik vi allerede gjør gjennom Erasmus Mundus. Det siste prosjektet, International Master in Early Childhood Education and Care (IMEC) ble til på mitt (Vera Bergs) initiativ og de første masterstudentene startet høsten 2010, etter en meget krevende søknadsprosedyre der Morten Kielland fra internasjonalt kontor og Vera Berg samarbeidet om søknaden, støttet av midler fra Intercult.

VI VIL EVALUERE INTERKULT
Interkult kom som et nytt satsningsområde i forrige rektorperiode. Her har 1000 blomster blomstret, og satsningen er blitt betegnet som vellykket i høgskolens interne fora. Vi vil initiere en evaluering av interkult bl. a. for å synliggjøre det vi har gjort og det vi har oppnådd. Generelt mener vi at internasjonalisering bør være et selvstendig arbeidsområde, uavhengig av arbeidet for mangfold på Høgskolen i Oslo og Akershus. Mangfold og satsning på internasjonalisering er ikke to sider av samme sak,men det er berøringspunkter.Disse bør tydeliggjøres i evalueringen.

Vera Berg, team Meyer, prorektorkandidat for studier og internasjonalisering.

Hei Frank.
Det ser ut som du er den eneste rektorkandidaten som står i undervisningssituasjon daglig.
Vi er mange på HiO og HiAk som gjør det.

Hvilke erfaringer og tanker gjør du deg i forhold til studentenes behov?

Hvilke tanker har du om det som kan forbedre lærernes undervisningssiutasjon? Da tenker jeg både på administrativ bistand, muligheter til å prøve ut forskjellige pedagogiske tilnærminger, og muligheter til å kombinere faglig utviklingsarbeid med undervisning?

Først og fremst vil jeg takke Erik Døving for at han tar opp en meget viktig sak. Tilsatte ved begge institusjonene står nå midt opp i en situasjon preget av et viktig omstillingsarbeid, men som for flere medfører usikkerhet og uro mtp ’hvor blir jeg av?’ i den nye institusjonen. Her har vi som ledere et stort ansvar. Vi skal se og trygge hver enkelt tilsatt, samt sørge for at vi tar vare på og sikrer et godt arbeidsmiljø. Dette vil være avgjørende momenter for at vi skal lykkes med en god integrasjonsprosess.

Vi vet i dag strukturen på fakultetene og instituttene, og snart er det ’administrative kartet’ klart. I løpet av kort tid vil også lederstillingene være besatt. Mitt råd vil være at ledelsen i det videre arbeid legger opp til møtepunkter med tilsatte fra de ulike miljøer og enheter, og hvor viktige saker som får betydning for arbeidssituasjonen for både UF- og TA-tilsatte blir godt diskutert (jfr. team Waalers program hvor det heter ’de som berøres skal høres’). Slike møter arrangeres til en hvis grad allerede i dag, men bør intensiveres. I tillegg vil jeg foreslå ulike arrangementer hvor det sosiale og kulturelle står i fokus. All erfaring viser at det skaper fellesskap, glede og motivasjon – og det trenger vi på veien videre!

Hilsen Nina

Team Nina Waaler skriv i sitt program om ”kvalitetsfremmende evalueringer” og ”stimulere og belønne god undervisning” (under overskrifta utdanning). Under FoU står på samme måte ”etablere et belønningssystem”. Korleis ser team Waaler for seg at belønning for god undervisning skal skje i praksis? Kor alvorlege konsekvensar bør god eller dårleg undervisning ha for den enkelte? Bør belønningane rettast mot den enkelte faglærar eller mot utdanning/institutt?

HiO har også i dag ulike belønningssystem. Budsjett for avdelingane er (så vidt eg har forstått) dels bestemt av kor mange studiepoeng og publiseringspoeng avdelinga har produsert. I tillegg blir tilsettes bruk av eiga FoU-tid vurdert på grunnlag av individuelt FoU-resultat. Kan det vere ein gode ide å innføre slik resultatmåling også for seksjonane i sentraladministrasjonen?

Fortsatt god helg!
Erik Døving

Vi har nå kun kort tid for å bestemme oss for hvilket av 4 forskjellige rektorteam vi ønsker skal utgjøre øverste ledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Problemet vårt er at dette kan vi ikke gjøre utfra grundige utredninger av hvordan de forskjellige teamene vil forholde seg til spørsmål vi selv kan tenkes å ha en mening om, vi må rett og slett i stor grad stole på magefølelsen og hjertet.

Alle programmene er fulle av gode intensjoner og, selvsagt, av floskler. Det de foreløpig kan ta stilling til er strategier for hvordan implementeringen av fusjonen skal foregå i praksis og til arbeidet for å bli et universitet.

Jeg hører unisone forsikringer om at folk ikke skal flyttes mot sin vilje og at makt og myndighet skal delegeres ned på lokalt nivå slik at det blir kort vei til beslutningsprosessene i det daglige. Fagkompetanse skal tas hensyn til og enkeltmennesker skal være synlige. Dette tror jeg er det positive som er kommet ut av diskusjonene rundt fusjonsprosessen. I tillegg til å være en diskusjon om virkningene av en fusjon var den til tider like mye en diskusjon om sentralstyring og lokal frustrasjon over ikke å bli hørt og tatt hensyn til. Dette virker det som alle teamene har oppfattet og nå har integrert i sine program og i hva de uttaler i dette forumet.

I praksis er det selvsagt imidlertid slik at det er øverste, i vårt tilfelle valgte, ledelse som tar beslutningene for institusjonen. Beslutninger som gjelder institusjonen tas ikke lokalt. Det finnes institusjonaliserte samhandlingsfora som f.eks. de i tidligere innlegg omtalte IDF-møtene (informasjon - drøfting - forhandling) med fagorganisasjonene, men avgjørelsen ligger hos øverste valgte ledelse, eller dem de har delegert myndighet til. Ansvaret for avgjørelsene ligger uansett hos ledelsen. Det er også de som avgjør, evt. ved delegasjon, hvilke andre samhandlingsfora som skapes spesifikt for vår egen institusjon. Fagorganisasjoner er viktige, men det er viktig å huske på at ledelsen også trenger å lytte til spesifikk fagkompetanse innenfor de områder de har behov for å ta beslutninger innenfor.

Vi vet ikke hvilke saker som dukker opp underveis i perioden til et rektorat. Det sittende rektorat ved Høgskolen i Oslo har fått mye "pepper" for hvordan de har håndtert fusjonssaken. Dette bør ikke skygge for at de har vært et dynamisk rektorat som har synliggjort og profilert Høgskolen som et lærested med store ambisjoner innenfor internasjonalt samarbeid, og innen FOU (selv om vi innenfor begge områder fremdeles har en lang vei å gå) og at vi satser på en egen profil som et profesjonsuniversitet som vil ivareta profesjonspreget i utdanningene. At vi nå satser på å bli universitet har møtt mindre motstand enn fusjonen med Høgskolen i Akershus, enda det sannsynligvis vil få langt større praktiske konsekvenser for de UF-tilsatte. Min teori om hvorfor er at vi ikke fikk formidlet tydelig nok at fusjonen faktisk var noe ledelsen ønsket, basert på statlige føringer og egne strategiske overlegninger. Den varslede utredningen ble tillagt stor vekt og spørsmålet ble oppfattet som åpent, hvilket jeg mener det ikke var. Dermed kom man skjevt ut i starten og mange oppfattet det som om de ble spurt om et svar selv om det ikke hadde noen betydning hva de sa. Det er utvilsomt at styret var i sin fulle rett til å foreta sitt prinsippvedtak om fusjon, men det ble foretatt etter at det ble skapt en illusjon om at vedtaket skulle fattes på bakgrunn av en omfattende utredning som det på ingen måte var tid og ressurser til å gjennomføre, og etter at mange hadde påpekt nettopp dette. Dermed følte mange at de ikke ble tatt på alvor. Det var etter min mening der feilen ble gjort. Hvis du ikke er interessert i å ta nei for et svar, så ikke spør.

Den kommende ledelsen kommer til å måtte ta mange strategiske avgjørelser på institusjonens vegne. I de færreste har man tid og ressurser til omfattende utredninger. Vi kan bare håpe på at det rektoratet som blir valgt både har evne og vilje til å ta strategiske avgjørelser som vil profilere vår institusjon som en institusjon med høy kvalitet, både faglig og som organisasjon, og at de vil bidra positivt til å skape samarbeidsfora internt som kan gi gode råd til ledelsen både på lokalt nivå og på institusjonsnivå.

Så hvem av de fire teamene er best egnet? Jeg vet ikke. Jeg vakler mellom to, men det er alldeles ikke bygget på noen grundig utredning. Valget avgjøres rett og slett av magefølelsen.

TIDLIGERE INNSPILL
Kaare Skagen spør i et tidligere innlegg: Vil dere tilbakeføre 5% ressurs til faglig fornyelse(FoU) til professorstillingene hvis dere blir valgt?

Rektor Sissel Østberg svarer bl.a.:
…”Dette ble resultat av drøftinger mellom administrasjonen og de tillitsvalgte. Hvordan Forskerforbundet kunne gå med på dette, må de selv svare for.”

FORSKERFORBUNDETS SVAR
Forskerforbundet gikk IKKE med på dette. Dette er arbeidsgivers verk. Sykepleierforbundet og Forskerforbundet protesterte sterkt (jf. referatet og egen merknad) på en svært gjerrig FoU-politikk fra ledelsens side. Som rektor viser til, var det drøftinger omkring dette. Ved uenighet mellom arbeidsgiver (høgskoledirektøren) og foreninger er det arbeidsgiver som ensidig avgjør.

REKTOR ER POSITIV
Det er mitt inntrykk at rektor hadde ønsket å kunne åpnet for en noe ”rausere” tildeling av FoU-ressurser enn direktørene gikk inn for. Hun var dessverre ikke med i drøftingene, men kom med i diskusjonen omkring dette seinere.

DETTE RETTER DERE OPP!
Sissel, som øverste faglige leder, som styreleder og ”driver” i FoU-strategien i din rektorperiode syns jeg at du umiddelbart burde rette opp dette.

Siden både høgskoledirektøren og personaldirektøren er erstattet med nye personer burde det heller ikke være noen som lider prestisjetap. Saken ligger klar, og fagforeningene er klare støttespillere.

Jeg vil også tru at dine prorektorer Trine og Per Arne som nå fronter gode saker i rektorvalgkampen, med glede støtter deg i dette.


Erik Grønvold – tidligere hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet

Rektorkandidat Frank Meyer har understreket behovet for åpenhet i alle viktige saker, og vektlagt gode prosesser i forkant av sentrale beslutninger i den nye høgskolen. De gode prosesser baserer seg på den brede forankring. Mye arbeid gjenstår før den nye høgskolen vil framstå som en integrert institusjon. I det videre arbeidet vil Meyer anerkjenne den kompetanse de ansatte sitter med, deres kompetanse vil bli etterspurt og eventuelle framtidige utredningsgrupper vil ikke bestå av 80 prosent ledere. De åpenbare brudd vi har erfart mht fordeling av makt ønsker Meyer å rette opp.

Reell medvirkning betyr at de som skal delta får tid til å sette seg inn i sakene, tid til å innhente den nødvendige informasjon. Dette vil også gjelde fagforeningene som Meyers team vil sikre gode arbeidsvilkår. Høringsinstituttet vil bli underkastet en vurdering for å sikre at høringsuttalelsene reflekterer de oppfatninger som er i ulike fagmiljøer, og ikke i første rekke en speiling av hva ledelsen mener.

Finn Nortvedt spør om ikke et rektorat skal være den ”den øverste ledelsen for høyskolen og dermed foreta faglige og strategiske valg som varetar interessene for høyskolen som helhet”. Høgskolens strategiske arbeid er åpenbart en viktig del av rektoratets arbeid. Dette lar seg imidlertid best realisere om vi får et rektorat som aktivt lytter til det korrektiv fagmiljøene og fagforeningene kan representere.

Jeg merker meg med interesse at også team Waaler lover ”en reell medvirkning i de mange og viktige kommende prosesser”. Teamet hennes vil jobbe for en desentralisering av makt og myndighet, og hun har i debatten understreket at miljøenes faglige vurderinger, synspunkter og refleksjoner vil bli tillagt stor vekt i så vel spørsmål om flytting som mer allment. For meg blir et avgjørende spørsmål hva hennes prorektorkandidat Per Arne Olsen har bidratt til på medvirkningsområdet i de snart fire åra han har sittet som prorektor. Per Arne Olsen: Hva gjelder medvirkning og det å tillegge ansattes synspunkter vekt: Hva har du lært av fusjonsprosessen som du vil ta med deg inn i en eventuell ny periode som prorektor?

Bennedichte C. Rappana Olsen

1.august i år skal den nye institusjonen formelt vere på lufta. Mykje skal gjerast før den tid, men mykje arbeid vil naturleg nok gjenstå. I ein slik integrasjonsprosess vil det vere ei særleg utfordring å ta vare på arbeidsmiljøet og ha omsorg for kvar enkelt tilsett.

Kva konkrete råd vil kandidatane gje til dagens rektorat og styre i denne prosessen? Her tenker eg særleg på framdrift i iverksetting av fusjonen. Spørsmålet gjeld særleg dei kandidatane som allereie har ei leiande stilling.

God helg
Erik Døving

Laurence Habib beskriver i sitt innlegg den 22. februar mange og viktige oppgaver som Pedagogisk utviklingssenter (PUS) opp gjennom årene har vært ansvarlig for, og som de har utført på en flott måte. Erfaringer så langt, både blant de tilsatte ved PUS, men også ved de andre enhetene på institusjonen, vil være viktige når vi nå skal etablere den nye høgskolen. Pedagogisk basiskompetanse er viktig for kvaliteten på våre utdanninger, og vi må derfor tilrettelegge for gode kurs mtp å opprettholde en viktig ambisjon: vi skal ha høy kvalitet på våre forelesere! Hvordan denne virksomheten skal videreutvikles og organiseres ved de nye institusjonen er en del av en større diskusjon som også vil omhandle de forskjellige sentre samt LAU-prosjektet. Vi er mange som ser fram til å ta fatt på denne diskusjonen!

Hilsen Nina

Rektorteamene har ved flere anledninger, både på nettet og i samtaler med de ulike miljøene, blitt utfordret når det gjelder hva vi mener om flytting av fagmiljøer. Team Waaler er her helt klare: vi har ingen planer om at noen fagmiljøer skal flytte. Dersom enkelte fagmiljøer på lenger sikt selv ønsker å flytte, vil det være en sak vi må ta når det eventuelt skulle bli aktuelt. I en slik diskusjon vil team Waaler legge opp til at miljøenes faglige vurderinger, synspunkter og refleksjoner vil bli tillagt stor vekt.

Hilsen Nina

Det er vanskelig å forstå hvordan UH-lovens inndeling av kunnskapsverdenen kan fremstå som en begrunnelse for at utøverferdigheter og evne til å forstå og gjennomføre forskning fremstilles som motsatte egenskaper. Det å tro at studenter som utdannes i dag vil kunne være fremragende reseptarer, ingeniører, bibliotekarer, fysioterapeuter, osv. i 2020 eller 2040 uten å forholde seg til forskning på sine respektive fagfelt er noe helt annet.

Det er riktig at det å holde seg oppdatert på forskningsfronten til enhver tid er vanskelig, men å la være å gjøre det er ikke et tilfredsstillende alternativ. Det å tro at våre studenter ikke vil være i stand til å forholde seg til forskning fordi antall vitenskapelige tidsskrifter er høy, fordi en stor del av dem er på engelsk, eller fordi “å anvende forskningsresultater i egen praksis ikke er enkelt”, er muligens en undervurdering av våre fremtididge profesjonsutøvere. Anvendelse av forskningsresultater i praksis er nettopp en av kjerneoppgavene til en profesjonsutdanningsinstitusjon. Våre to høyskoler er allerede veldig gode på akkurat dette, og i den fusjonerte institusjonen skal vi bli enda bedre.

Noen saksopplysninger ndg navnet på den sammenslåtte høgskolen. Den norske betegnelsen Høgskolen i Oslo og Akershus ble valgt av to grunner. For det første fordi det i den nåværende situasjon tydeliggjør at det dreier seg om to høgskoler som slår seg sammen og fortsatt ønsker å profilere seg i forhold til både Oslo og Akershus som en felles region.
For det andre fordi den store utfordringen når det gjelder betegnelse kommer når det nye universitetet skal ha et navn. I dette navnevalget må det selvsagt legges opp til en prosess med stor deltakelse, konkurranse eller lignende.
Ndg den engelske betegnelsen, er saken at hele høgskolesektoren er misfornøyd med departementets vedtatte University College. Det er allerede fremmet som en sak for UHR å foreslå en endring for hele sektoren.
Styrene ved HiO og HiAk prøvde seg med en endring ved å vedta: Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo and Akershus University of Applied Sciences.KD kunne ikke godta at bare en institusjon endret engelsk betegnelse, men er klar over at en endring kan komme ganske snart, dvs. fra University College til University of Applied Sciences, som er vanlig engelsk navn på tilsvarende institusjoner i andre land i Europa (jfr.HvA). De ga oss valget mellom Oslo and Akershus University College eller Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Vi valgte det siste fordi det gjør det lett å kutte ut College om ikke så lenge og fordi det signaliserer noe nytt.
Ja, navnet er langt, men siste ledd kommuniserer internasjonalt. Forkortelser får man komme tilbake til. Det er mange muligheter.
Sissel Østberg
rektor

Som medlem av Forskerforbundet vender jeg meg til dere når jeg ønsker at mine rettigheter som arbeidstaker skal bli ivaretatt. Jeg er derimot ikke interessert i at dere skal bestemme hvilke politiske avgjørelser jeg skal mene er de beste for min arbeidsplass. Det er ingen hemmelighet at jeg har vært imot den høye politiske profilen Forskerforbundet ved HiO har holdt i fusjonssaken. Den har etter min mening ikke vært i min interesse.

Den populistiske retorikken knyttet til at Forskerforbundets team er så mye mer demokratisk enn de andre teamene lyder svært hul i mine ører. En av de viktigste demokratiske prinsippene er faktisk maktfordelingsprinsippet. Ønsker jeg at rettighetene mine som arbeidstaker skal ivaretas, vender jeg meg til fagforeningen. Av et rektorat ønsker jeg visjoner utover dette og jeg føler ikke at de er mer legitime fordi de har en medlemsmasse i ryggen som har valgt Forskerforbundet av helt andre grunner. Da er det vel muligens på tide å vurdere å skifte fagforening?

Team Waaler er (av Erik Døving) blitt utfordret på at dersom vi blir valgt, om velgerne da kan stole på at det blir en reell medvirkning samt at arbeidsoppgaver blir desentralisert til lavere nivå. Svaret er 'ja'.

Om team Waaler blir valgt kan jeg love en reell medvirkning i de mange og viktige kommende prosesser. Vi vil jobbe for en desentralisering av makt og myndighet ut til fakultetene, og der det er formålstjenlig, videre ned til instituttene. Fakultetene og instituttene blir ulike både mht størrelse, grad av faglig heterogenitet, samt beliggenhet. Disse faktorene vil også være av betydning for hvordan vi skal administrere og organisere de forskjellige arbeidsoppgavene. Målet må være at vi sammen skal etablere en ny institusjon som fungerer godt for både tilsatte og studenter, og at det vi produserer innenfor våre kjerneaktiviteter har høy kvalitet.

Hilsen
Nina

Til Kari Toverud Jensens spørsmål 24. feb.:

Vi vet at Avdeling for ingeniørutdanning huser mange ulike utdanninger, og ikke alle i ingeniørfag, som f eks anvendt datateknologi. Det er dessuten bioingeniørutdanning ved Avdeling for helsefag. Det må likevel være mulig å rette oppmerksomheten mot noen utdanninger i bestemte sammenhenger. Vi er klar over at mange av utdanningene ikke vil finne beslektede fagmiljøer ved forskningsinstituttene på Kjeller.

Avdeling for estetiske fag er en avdeling som vi tror vil kunne utvikle og fortsatt ha samarbeid med fagområder innenfor det nye fakultetet, med andre fakulteter og med eksterne institusjoner, som Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Med sin kompetanse, fagportefølje og god rekruttering av dyktige studenter vil de estetiske fagene være godt synlige i det nye fakultetet.

Til Ragnar Audunsons spørsmål 24. feb.:

Vi har et program som vi nøye har tenkt gjennom, og som vi mener er realistisk. Det er dette programmet vi vil følge. Vi har oppsummert viktige saker for høsten, som ligger på http://rektoratet.wordpress.com/. Klikk på lenken ”Før jul 2011..” i menyen til høyre.

Eva Berthling Herberg, Jon Samseth, Trine B. Haugen

Et hovedpunkt i vårt program er demokratisk forankring av viktige beslutninger som fattes. Vi har sagt at vi skal lytte til de ansatte, og da mener vi de ansatte,og ikke bare ledere som representanter for de ansatte.

Mange har spurt hvordan vi vil gjøre det i praksis. Her kan min erfaring som fagforeningsleder fra Forskerforbundet komme godt med. Forskerforbundet er organisert slik at vi holder fingeren på pulsen på våre medlemmer.Dette bør være felles for alle fagforeningene ved HiO. De fleste ansatte ved vår arbeidsplass er organiserte.Fagforeningene og deres synspunkter må derfor møtes med større lydhørhet fra administrasjonen, styret og rektoratet enn det vi i forrige styreperiode opplevde. Fagforeningene må også ha rimelige arbeidsvilkår. Vi må ha en tidsramme som gjør det mulig for dem som skal representere ansatte å innhente informasjon fra medlemmene. Saker mer eller mindre rett over bordet er ikke en arbeidsform dette rektoratet vil understøtte.

Høringsuttalelser fra fagforeningene må tas alvorlig.Den enkelte sak må vurderes ut fra hvilken forening uttalelsen kommer fra, hvor mange ansatte og hvilke grupper ansatte foreningen representerer. Vi vil legge vekt på fagforeningens synspunkter i den enkelte sak. I vårt rektorat skal alle innspill fra ansatte og deres organisasjoner møtes med respekt og deres synspunkter skal veie tungt.

De tillitsvalgtes arena er informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter (IDF-møter) etter Hovedavtalen med høgskoledirektøren i forkant av styremøtene. Rektor kan selvfølgelig være til stede på disse møtene. Bare et par ganger i løpet av Sissel Østbergs rektorperiode har hun vært til stede her.Vi i vårt rektorteam ser på IDF møtene som en meget viktig informasjonskilde for den kommende rektor når det gjelder å holde seg informert om hva som rører seg blant de tilsatte i de ulike stillingskategorier. Vi kan love at vår rektor vil være hyppig gjest på disse møtene. Og jeg vet at det vil være nyttig.

Faren for et rektorteam er at de kan risikere bare å omgi seg med ”Ja mennesker”. Lederteam bestående av ledere som er ansatt og ikke valgt, øker faren for en slik utvikling. De tillitsvalgte kan her være et nyttig korrektiv for rektoratet. Vårt rektorat ønsker, hvis vi blir valgt, å ha en løpende og åpen dialog med de tillitsvalgte og vernetjenesten. De representerer de ansatte og har som oppgave å fremme de ansattes interesser. Vi vil lytte til de ansatte.

Vår nye Høgskole i Oslo og Akershus vil fra 1. august ha tre doktorgrader, og den fjerde vil komme på plass kort tid deretter.

Universitetsstatus vil gi oss mer anerkjennelse, ikke minst internasjonalt. Som lærer på et engelskspråklig studium har jeg fra første stund gått inn for at det engelske navnet, som nåværende ledelse har funnet på, må forandres så snart som råd; det må bli kort og fengende.

Vår nye høgskole vil bli en ny type universitet. Den vil bli en viktig nasjonal institusjon, i kraft av sin størrelse og sine fullstendige løp fra bachelor-, til master- og doktorgrad innenfor profesjonsfagene.

Med det faglige løftet, som universitetssatsingen innebærer, vil vi få bedre mulighet til å drive refleksjon på egen profesjonsprakis og til å utdanne våre egne, framtidige lærere innen profesjonsfagene.

Vi i team Meyer slutter opp om universitetssatsingen. Vi står inne for at denne ikke må gå på bekostning av bachelorutdanningene. Derfor må vi få en nøyaktig oversikt over kostnadene - som den nåværende ledelsen ikke har gitt oss. Videre må vi utvikle ideer om hvordan samspillet mellom grunn-, master- og doktorutdanningene skal fungere. Dette er spørsmål som vi vil drøfte med miljøene på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Bare ved å involvere studenter og ansatte på Høgskolen i Oslo og Akershus kan vi sikre at det er solid kvalitet på utdanningene i alle ledd, at det er nærhet mellom lærer og student og nærhet mellom teori og praksis, og at vi driver utdanningene effektivt.

Vennlig hilsen

Frank Meyer

Det kan se ut som at team Haugen ikke er helt oppdatert på hva ingeniørutdanningen er. Aktivitetene på dagens ingeniørutdanning utgjør et stort mangfold. En betydelig del av studentene studerer ikke ingeniørfag og identifiserer seg ikke med ingeniørrollen. Det er heller ikke gitt at de omkringliggende miljøene på Kjeller utgjør naturlige samarbeidspartnere. Mye av dette vet vi ikke. Vi skal slås sammen og det må skje en prosess der alle fagmiljøene, også de i Oslo, inklusive EST, er medvirkende og blir hørt for å finne ut hva det nye fakultetet skal bli. Det hadde vært interessant å få team Haugens synspunkter på EST sin rolle i det nye fakultetet.

Tord Høivik skriver i rektordebatten at "skal jeg opereres, spør jeg
ikke om kirurgen har doktorgrad. Her er det ferdighetene som teller.”

Vårt nye universitet bør bygge på disse tradisjonene - der de
høyt kvalifiserte utøvere rager høyest - heller enn å "fylle profesjonene med forskere" som foretrekker skrivebordet framfor utfordringene i praksisfeltet."

Vi tror at en slik argumentasjon er litt vridd. Det å dikotomisere utøverferdigheter og forskerferdigheter er både uriktig og farlig. I tillegg oppleves det litt gammeldags. Alt tyder på at morgendagens arbeidsliv vil bli preget av en større grad av utvikling enn det vi har hatt så langt. En som ikke har en utforskende blikk på egen praksis vil ikke klare å fornye seg på en tilfredsstillende måte i løpet av karrieren. Da er det en stor fordel for den enkelte utøvere forstår forskning så mye at man til en hver tid er oppdatert på hva som skjer på forskningsfronten (dvs både finne frem til relevant forskning og evaluere den kritisk) og på best mulig måte kan anvende forskningsresultater på egen praksis. Med andre ord, når studenter tenker "jeg vil bli som deg", betyr det ikke nødvendigvis at studenten skal desertere praksisfeltet for å dedikere sitt liv til forskning (selv om det også kan hende). Det som er viktig, er at studenten sier til seg selv: "jeg vil bli like nysgjerrig, like utforskende, like nyskapende som deg" - og spesielt i en utøversituasjon.

Per Arne skriver at det har vært nedlagt et betydelig arbeid med internasjonalisering , det er jeg enig i. Det viktigste arbeidet pågår i fagmiljøene og slik skal det være. Men det som preger arbeidet med internasjonalisering er imidlertid at det er noe sårbart og fragmentert. Arbeidet er for avhengig av enkeltpersoner og for lite koordinert i fagmiljøet. Det internasjonale samarbeidet har økt i noen fagmiljøer(særlig de som hadde mye fra før), mens andre henger etter avhengig av enkeltpersoner interesse og kontakter. Når aktiviteten øker, øker også behovet for faglig koordinering. Mange av masterprogrammene har lite fokus på internasjonalt samarbeid. Selv om vi har hatt Interkult-prosjekter denne perioden har vi ikke utviklet en politikk for internasjonalt samarbeid.
Team Haugen sier litt om noen politiske føringer, men ikke mye om hvordan man vi stimulere til å virkeliggjøre målene. Hva mener de andre teamene om mål og virkemidler når det gjelder internasjonalt samarbeid?

Nå føres det en livlig debatt om fire rektorkandidaters program og kvalifikasjoner. Det er bra. Men: det sittende rektoratet, der både rektorkandidat Trine B. Haugen og prorektorkandidat Per Arne Olsen inngår som prorektorer, hadde også et program da det ble valgt i 2007. Men i den perioden dere har vært med på å Høgskolen, har dere i praksis styrt etter et helt annet program enn det dere la fram den gangen.

Gitt denne erfaringen: Hvordan kan vi være sikre på at vi ikke også denne gangen stemmer på et helt annet program enn det dere legger fram for oss i valgkampen?

Tord Høivik utfordret meg på Studieutvalgets strategiske rolle. Ja, det er riktig at jeg var og er opptatt av at Studieutvalget og det arbeidet jeg gjør som faglig leder for studier og internasjonalisering i større grad skulle være av strategisk betydning. Jeg vil nevne noen av hovedområdene her:

Det generelle kvalitetsarbeidet.
Det har denne perioden vært et betydelig fokus på kvalitetsutvikling av alle studier ved HiO. Dette har resultert i bl.a. bedre og mer effektive rapporteringsrutiner, noe som styret har sett seg tilfreds med. Styret peker også på at kvalitetsarbeidet og rapporten om utdanningskvalitet har blitt mer analytisk og derved sikrer HiO og styret muligheten for å tenke mer strategisk på alle sider ved kvalitetsutvikling av våre utdanninger. Læringsmiljøutvalget er et viktig lovpålagt utvalg som sikrer, i beste fall, gode rammebetingelser for læring. Rektoratet var ikke fast representert i LMU. Nåværende rektorat tok initiativ til å endre dette og jeg har nå sittet som fast representant i LMU og har i tett samarbeid med studentene og øvrige medlemmer jobbet systematisk med å analysere og sikre gode læringsmiljøbetingelser, diskutert ulike læringsformer, satt søkelyset på psykososiale forhold ved studentlivet og hatt et spesielt fokus på flerkulturelle problemstillinger knyttet til læringsmiljø. Læringsmiljøet inngår som en viktig del av kvalitetsarbeidet i et samspill med Studieutvalget og HiOs styre.

Interkult og FoU.
De to strategiske satsingsområdene denne perioden har vært avgjørende for arbeidet innenfor studiefeltet. Interkultsatsingen med sine mange og omfattende prosjekter har selvsagt satt viktige spor i de ulike fagmiljøene. Både LMU og Studieutvalget har forholdt seg aktivt til dette gjennom mange strategiske diskusjoner. Når det gjelder satsingsområdet FoU, så nevner jeg kun det strategiske målet: styrket sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer. Dette har vi grepet fatt i gjennom bl.a. forskningsbasert utdanning/undervisning. Studentene har, spesielt gjennom nasjonale fora, vært opptatt av dette. Etter at utredningen fra UHR om FoU + Utdanning =Sant kom ut, så har de to prorektorene nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på mulige konsekvenser for våre studier. Denne gruppen vil i løpet av våren invitere til et seminar for alle ved HiO, hvor vi ønsker en konstruktiv diskusjon om hvordan vi gjennom forskningsbasert undervisning kan styrke sammenhengen mellom FoU og utdanning. Den siste perioden har det strategiske målet om å utvikle flere doktorgradsprogrammer vært en sentral del av Studieutvalgets arbeid og undertegnede har vært aktivt inne i utformingen og kvalitetssikringen av studieplanene.

Kvalifikasjonsrammeverket.
En av de sentrale strategiske føringene gjennom bl.a. Bologna prosessen er innføringen av kvalifikasjonsrammeverket (KRV). Målformuleringer erstattes av læringsutbyttebeskrivelser. Fokus flyttes fra innsatsfaktorer til det utbytte studentene har av studiene. Dette får konsekvenser for arbeidsmåter og vurderingsformer. Dette viktige arbeidet har vært en sentral del av Studieutvalgets arbeid denne perioden. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som tok for seg utvalgte rammeplanstyrte utdanninger ved HiO for å se på implementeringen av KRV. Denne gruppa har levert en omfattende rapport med en ”håndbok” som vil gjøre det, i beste fall, enklere for alle de andre studiene som nå skal innarbeide læringsutbyttebeskrivelser i sine fag- og studieplaner i løpet av 2012. Som nevnt jobber Studieutvalget kontinuerlig med dette under behandlingen av alle planer de får til behandling. I tillegg har utvalget hatt et strategisk seminar hvor arbeidsgruppa og grunnskolelærerutdanningen la fram sitt arbeid med KRV.

Praksis.
Det å jobbe systematisk med praksis som læringsarena blir svært viktig når nå profesjonsprofilen for den nye høgskolen er vedtatt. Her vil vi kunne skille oss fra de andre universitetene i regionen. Av strategiske grunner har det nåværende rektorat tatt initiativet til tre store praksisundersøkelser. Den ene vektlegger praksis i noen utvalgte rammeplanstyrte utdanninger ved HiO og ser disse utdanningens bruk av praksis i et komparativt perspektiv. Rapporten fra dette arbeidet foreligger. Den andre er en undersøkelse som gjennomføres ved SPS, som ser på lærernes vurdering av og forhold til praksisundervisningen. Dette er en nasjonal undersøkelse. En sluttrapport foreligger snart. Den tredje er en tilsvarende nasjonal undersøkelse som retter søkelyset mot praksisveiledernes vurdering av og syn på praksisundervisningen. Disse tre viktige undersøkelsene vil danne grunnlaget for viktige seminarer i den nye høgskolen og vil selvsagt bli grundig vurdert og diskutert i Studieutvalget.

Internasjonalisering.
Innenfor dette området har Studieutvalget, Internasjonalt kontor, FoU-seksjonens internasjonale medarbeidere, avdelingenes internasjonale koordinatorer og undertegnede nedlagt et betydelig arbeid denne perioden. Det har vært jobbet med avdelingsvise strategiplaner for internasjonalt arbeid. Etter at NOU om Internasjonalisering kom ut, så har det vært seminar i Studieutvalget om strategiske konsekvenser for HiO. I samarbeid med Internasjonalt kontor og FoU-seksjonen har undertegnede vært på to omfattende strategiske reiser, den ene til Latin-Amerika (Chile, Argentina og Brasil) og den andre til Kina. I kjølvannet av dette har disse to nasjonale satsingsområdene ført til større aktivitet på HiO og resultert i mange gode samarbeidsavtaler. Vi jobber også nå med en større konsolidering av arbeidet på HiO mot de sørafrikanske landene gjennom SANORD (et stort samarbeidsprosjekt mellom Sør-Afrika og de nordiske landene).

Når det gjelder internasjonalisering hjemme, så vil jeg kort nevne sommerskolen ved HiO. For drøyt to år siden gikk jeg inn som leder av styringsgruppen for sommerskolen. I samarbeid med en entusiastisk lærerstab som brenner for internasjonale sommerskolekurs og en høyt kompetent administrasjon, så endte sommerskolen i fjor opp som en stor suksess, med mange deltakere på alle våre kurs. Søkningen i år er også meget god. Jeg sitter nå i to sentrale utvalg i Kunnskap Oslo som jobber mot at de høgere utdanningsinstitusjonene i Oslo og omegn i samarbeid med Oslo kommune skal profileres bedre og bli mer attraktive internasjonalt.

Internasjonalisering vil være et sentralt satsingsområde for den nye høgskolen/det nye universitetet i årene som kommer. Her må det bygges videre på alt det omfattende arbeidet som gjøres på alle avdelinger både ved HiO og HiAk. Mobiliteten må økes både for studenter og ansatte begge veier, men vi må bl.a. få flere internasjonale forskere og studenter til HiO. Arbeidet med å kvalitetssikre samarbeidsavtaler og de institusjonene vi sender studenter til må intensiveres. Det må skapes bedre sammenhenger mellom internasjonalisering av FoU og utdanning. Og det krevende arbeidet med å etablere flere fellesgrader må fortsette.

Mange av de andre strategiske satsingsområdene innen studiefeltet, som her er nevnt må selvsagt videreføres inn i den nye høgskolen på vei mot universitet og det vil Team Nina være en garantist for.

Vennlig hilsen
Per Arne

PS. Tord, jeg vil svare på IKT-utfordringene i et annet innlegg. DS.

Vi anser navnet som en arbeidstittel. På engelsk er det problematisk. Det er vanskelig å huske for våre eksterne samarbeidspartnere, og hva med forkortelsen? OAUCAS?

Eksempelvis heter det i Amsterdam ’Hogeschool van Amsterdam, University of Applied Sciences (HvA)’, dvs forkortelsen er kun for den første delen, og resten skrives enten etter komma eller som underskrift (mindre font). 'Miami University School of Engineering & Applied Science' forkorter det til 'Miami University SEAS'.

Det nye navnet bør være klart i 2013. Hvis vi skal bli et nasjonalt ledende profesjonsuniversitet, kan tenkes nasjonalt, som NTNU gjør. Det kan f eks være ’Norwegian University of Applied Sciences’ på engelsk, men vi vil ikke foreslå noe konkret nå, men ønsker gode og kreative innspill i kommende periode.

Hjemmesiden til Team Haugen: http://rektoratet.wordpress.com/

Jeg vil utfordre rektorkandidatene til å ta stilling til det nye navnet på høgskolen. Vel er det norske navnet alt for langt: Høgskolen i Oslo og Akershus, men for mange av de tilsatte som jobber internasjonalt er det engelske navnet enda verre: Oslo and Akershus University College of Applied Sciences.
Navnet har ikke vært gjenstand for særlig debatt, og det har ikke vært utlyst en navnekonkurranse som er vanlig i mange andre sammenhenger.
Etter hva jeg skjønner er både team Trine B. Haugen og team Frank Meyer svært misfornøyde med navnet (det norske og engelske) ,og ønsker å endre det ved første anledning.Kan disse teamene bekrefte at jeg har tolket dem rett? Hva mener Kari Toverud Jensens team og Nina Waalers team om navnet/navnene?

Jeg vil gjerne gjenta min lovnad fra valgmøtet: ingen - verken administrativt eller undervisnings- og forskningspersonale - skal flytte mot sin vilje. Eventuell flytting skal drøftes med hver enkelt ansatt og være basert på frivillighet.

Ingeniørutdanningen skal forbli i Oslo, så lenge et flertall blant de ansatte på IU ønsker dette. Her ser det ut som (deler av? ) HiAk miljøet mener noe annet og allerede har begynt å planlegge lokaliteter for flyttingen:

http://www.hio.no/content/view/full/51008 (kopier lenken i adressefeltet ditt, trykk enter; gå på rektorvalget, trykk enter; deretter Spørsmål og svar; gå på Romerikes blad).

Hovedvernombudet Ingerid Wefring (HiO) har spurt prorektorkandidat Olgunn Ransedokken i team Toverud Jensen om hva hun mener om dette. Vi venter i spenning på hennes svar.

Til slutt vil jeg understreke ett punkt jeg er spesielt opptatt av:

På ethvert tidspunkt skal det være fullgod administrativ service for både studenter og ansatte på campus Kjeller.

Vennlig hilsen

Frank Meyer


PS: Siden enkelte har sagt til meg at det er vanskelig å se forskjell mellom de ulike kanidatene: Legg merke til at Trine Haugens formulering åpner for å flytte de administrativt ansatte innenfor neste fire-års-perioden.

Team Haugen vil ikkje å flytte IU til Kjeller.

Ved sammenslåinga 1. august vil det nye fakultetet for Teknologi, kunst og design ha ulike aktivitetar på Kjeller. Mellom dei er studietilbod på masternivå innanfor energi og miljø og fleire bachelorstudentar frå dagens IU utfører prosjektarbeid på Kjeller.
IU bør ikke flytte til Kjeller både av omsyn til personalet, men òg på grunn av at den sentrale lokaliseringa i Oslo er viktig for å rekruttere studentar spesielt til bachelorutdanningane. Folkeveksten på nedre Romerike og i Groruddalen dannar derimot grunnlag for undervising i ingeniørfag på Kjeller. Derfor vil Team Haugen svare på det lokale politiske kravet med å etablere elektroniske klasserom på Kjeller slik at forelesingar i Oslo kan følgast samstundes på Kjeller. På denne måten kan ein ivareta venta vekst på ingeniørutdanningane på bachelornivå.

Forskningsinstitutta på Kjeller er interessert i at det kjem nye master- og doktorutdanningar på Kjeller. Med den vanskelege romsituasjonen både for studentar og nye laboratorium i Oslo, kan det vere aktuelt å vurdere om ein del av dei nye master- og doktorgradsprogramma i teknologi-fakultetet får base på Kjeller. Spesielt er samarbeid med Universitetsenteret på Kjeller (UNIK) som ligg mindre enn eit steinkast frå HiAk, viktig både for undervising og forsking.

Fordelen ved å ha aktivitet på Kjeller er at ein kan få ekstern finansiering til utvikling av nye studietilbod gjennom regionale EU-midlar.

Hjemmesiden til Team Haugen: http://rektoratet.wordpress.com/

Det lå en flott trekantet brosjyre fra ”team Kari” i posthyllene våre i dag. Der står det at Olgunn Ransedokken skal ha ansvar for utdanning og regional forankring.

Mandag stod det å lese i Romerikes blad at HiAk regner med å måtte doble sitt areal for å kunne håndtere den kommende studentveksten i HiOA. Informasjonsleder Jan Eriksen fra HiAk uttaler: ”Fordi det er et sterkt press på HiOs lokaler spesielt knyttet til ingeniørutdanningene, parallelt med at Kjellerinstituttene ønsker ingeniørutdanning her, er det behov for mer plass. – Vi har derfor lagt til grunn at mesteparten av veksten må komme her på Kjeller”.

Senere i samme artikkel sier rådmannen i Skedsmo: ”Styrking av utdanningsinstitusjonene, særlig med tilførsel av ingeniørutdanning, vil være med og styrke hele kunnskaps-, teknologi- og forskningsmiljøet her”.

Med et mulig kommende ansvar for regional forankring i HiOA er det derfor spesielt viktig at du, Olgunn Ransedokken, klargjør dine synspunkter hva gjelder mulig flytting av ingeniørutdanning fra Oslo til Kjeller.

Det er selvsagt også viktig å få vite hva de andre teamene mener om dette spørsmålet, før vi avgjør hvem som skal få vår stemme.

For ansatte på IU kan en vedvarende diskusjon om flytting til Kjeller bli både slitsom og trettende.

I disiplinfag er det vanlig å ta doktorgrad hvis du skal nå toppen innenfor ditt fagfelt.

Profesjonsfagene bør tenke selvstendig - og kanskje annerledes - om dette. Staten har vedtatt at et norsk universitet må tilby minst fire doktorgrader. Men et statlig krav er ikke nødvendigvis et fornuftig krav.

Det er verdt å huske på at de gamle universitetsprofesjonene - medisin, juss og teologi - har bevart et klart skille mellom karriereveien for de som underviser og de som faktisk utøver profesjonen.

De fremste lærerne har normalt doktorgrad. De fremste utøverne trenger på ingen måte å ha det. De bygger opp og formaliserer sin faglige kompetanse på andre måter.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei har ikke doktorgrad
Under halvparten av de øvrige høyesterettsdommerne har disputert
INGEN av dagens norske biskoper har doktorgrad

I medisinen er det to karriereveier etter embedseksamen: (1)De som vil bli forskere på høyt nivå, tar en doktorgrad. (2). De som vil bli utøvere på høyt nivå, kvalifiserer seg som spesialister.

For å bli spesialist i allmennmedisin må du ha

* 4 års tjeneste i allmennpraksis
* Minst 40 legevakter
* 1 års tjeneste ved klinisk sykehusavdeling eller poliklinikk
* 2-årig utdanningsprogram i form av veiledningsgruppe
* En serie gjennomførte kurs, dels obligatoriske og dels valgbare

Dessuten må du resertifiseres hvert femte år!

Noen gjør begge deler. Men skal jeg opereres, spør jeg ikke om kirurgen har doktorgrad. Her er det ferdighetene som teller.

Vårt nye universitet bør bygge på disse tradisjonene - der de høykvalifiserte utøvere rager høyest - heller enn å "fylle profesjonene med forskere" som foretrekker skrivebordet framfor utfordringene i praksisfeltet.

Etableringen av de fire store fakultetene skal få konsekvenser ved at mer makt og myndighet flyttes ut til fakultetene. Dette gjelder oppgaver innenfor en rekke områder. Erik Døving etterlyser nærmere konkretisering av hva team Waaler her vil legge opp til og nevner interessante eksempler som ansvaret for strategiske forskningsmidler og stipend etc. Med så store og faglig sterke fakulteter vi vil få ved den nye institusjonen mener jeg klart det vil være viktig og riktig at fakultetene innenfor sine fagområder får større råderett over de strategiske midler til forskning og stipendiatstillinger. Hvordan dette skal organiseres og praktiseres vil være en viktig diskusjon som må tas sammen med de involverte miljøene.

Hvorvidt den nye institusjonen fortsatt skal ha et sentralt FoU-utvalg, hvem som eventuelt skal sitte i utvalget, må vi diskutere. Det vi har erfart i de siste fire årene med et sentralt FoU-utvalg hvor ikke alle avdelinger har vært representert mener jeg bør ikke videreføres.

Hilsen Nina
Ps. Jeg er for tiden i utlandet men med dårlig nettdekning. Vil svare på flere spørsmål når jeg kommer hjem (fredag).

Til Førstelektor Kristin Holte Haugs spørsmål 19. feb og påminnelse 22. feb.:

Vi ser behovet for ulike karriereveier ut fra høyskolens virksomhet og oppgaver. Førstelektorprogrammet har vært ved HiO i 10 år. I denne perioden har det fått et godt omdømme nasjonalt, men det er også uløste problemer. Avdelingene rapporterer om ulik tilfredshet, noen er svært fornøyde med programmet, mens andre ikke har så gode erfaringer. Det bør nå gjøres en oppsummering av erfaringene med tanke på utvikling av programmet og kvalitetskrav. Det må også sees i sammenheng med opprykk til førstestillingskompetanse uten å delta i programmet og dermed behovet for et eget program. Det må skaffes til veie systematisert kunnskap om hvordan kriterier brukes, erfaringer med bedømmelser og dokumentasjon, og om samarbeid med andre institusjoner med tilsvarende program. Igjen er det viktig å understreke betydningen av å jobbe utadrettet og ta problemstillinger opp i Universitets- og høgskolerådet.

Karriereveiene må også sees på bakgrunn av hva et nytt og profesjonsrettet universitet vil kreve av innovasjon og utviklingsarbeid. Vi knytter dette opp mot de utfordringene som den sammenslåtte høgskolen står overfor de kommende årene i forhold til forbedringer av studiekvalitet og praksisordninger. Vi kan legge til at i likhet med forskere som har utmerket seg og blir anerkjent, er det viktig at også de som bidrar med nybrottsarbeid av høy kvalitet, blir synlige. Det må også være plass til åpne diskusjoner om hvilke krav som bør stilles til dokumentasjon av arbeidet og om forholdet mellom forskning og utviklingsarbeid.

Utdanning + FoU = Sant. Jeg var medlem i UHRs arbeidsgruppe om FoU-basert utdanning og var med på å skrive rapporten. Anbefalingen må tilpasses høgskolen, og arbeidsgruppa du refererer til består av leder for Studieutvalget, Per Arne Olsen, leder av FoU-utvalget, dvs undertegnede, studieleder Trine Ellekjær fra Studieutvalget, studieleder Dag Karterud fra FoU-utvalget og studentrepresentant i Styret, Catrine Lie, som er valgt av Studentparlamentet til dette. Jeg er leder av gruppen. Vi er i ferd med å utarbeide forslag markører og mål for vår institusjon og vil arrangere et seminar 20. mai for å diskutere dette videre. Mer informasjon kommer.

Vi beklager at vi ikke svarer på alle spørsmål raskt nok. Vi er mye rundt i miljøene ved begge studiesteder, og vi kan overse noe. Send gjerne en e-post for å minne oss om ubesvarte spørsmål.

Vi legger inn "stemningsrapporter" fra møter med ansatte og studenter på hjemmesiden vår. Der har også listet opp hva vi vil ta tak i før jul. Innspill mottas gjerne.

Hjemmesiden til Team Haugen: http://rektoratet.wordpress.com/

Hei Erik!

I vårt program har vi gått klart ut med at vi er opptatt av gode prosesser. Det handler blant annet om at de som berøres skal høres. En ledelse i en stor organisasjon som vår har sjeldent en forutsetning for å se alle de ulike sider av en sak som diskuteres. Vi vil derfor legge til rette for diskusjoner rundt viktige saker med et bredt lag av tilsatte og studenter og som er preget av åpenhet, lydhørhet og respekt for alle involverte. Det beste resultat av slike diskusjoner er som oftest når en har vært gjennom både ’pro’ og ’con’ en sak og filt på de ulike argumentene. Som leder har jeg alltid praktisert å anerkjenne multiple virkeligheter og tatt konsekvensene av det. En slik lederstil vil jeg fortsette med, og er etter min mening den rette fordi den som oftest fører fram til det beste resultat.

Hilsen Nina

Hei Kari Mari,

som møbelsnekker med fagbrev er jeg veldig opptatt av det praktiske arbeidet og den praktiske kompetansen. Da jeg var lærling lærte vi å sage med håndsag med en halv millimeters presisjon - det er noe som du bare kunne lære praktisk, du måtte rett og slett få det inn i fingrene, ikke inn i hodet.

Jeg tror vi kan si noe liknende om mange av våre utdanninger. Vi utdanner mennesker som for en god del skal arbeide praktisk - for eksempel som lærer foran en klasse, som sykepleier eller terapeut i et sykehus, som sosionom i velferdsadministrasjonen eller som ingeniør i industrien. Derfor vil vi også alltid ha et stort behov for gode praktikere i våre rekker. Læring av praksis skjer kanskje best i mester-lærling-relasjoner, der den gode, erfarne praktiker viser nykommeren hvodan ting skal gjøres. Derfor kan vi heller ikke satse ensidig på akademisering av lærerstaben når samfunnet forventer at vi utdanner gode praktikere. (Vi må si som Ole Brumm - ja, takk, begge deler!)

Dette betyr også at vi må gi de gode praktikerne blant lærerne et godt tilbud til å reflektere over egen praksis (i form av FoU-tid) og programmer som førstelektorprogrammet. Jeg har skrevet litt mer om det nedenfor, i et svar til Kristin Holte Haug, og jeg vil ikke gjenta dette her.)

Er det et svar som du kan leve med? La oss gjerne fortsette dialogen!

Vennlig hilsen

Det er ikke snakk om 'de og vi', det er oss! Vi jobber med samme sak mot samme mål, og vi er alle faglige innenfor våre arbeidsfelt og ansvarsområder, enten vi er innenfor de teknisk-admininstrative rekker eller innenfor de vitenskalpelige rekker. Det kreves høy faglig kompetanse i alle ledd på veien til å bli et universitet. Høgskolen skal ha høy kvalitet på all saksbehandling. Kravet om kvalitet på de administrative områdene vil bare øke, og ikke minst vil dette være av stor betydning på veien mot å bli universitet.

Vi vil ikke lenger snakke om faglige kontra administrative, vi er alle faglige med høy kompetanse! Vi ønsker nært samarbeid på tvers av administrasjon og vitenskapelig personale, og forutsigbarhet i saksbehandlingen, med delegering lengst mulig ned. - Ledere skal ha både personal- og budsjettansvar, lengst mulig ned. Ledere skal ha myndighet og ansvar.

Vi vil ha flyt i saksbehandlingene, slik at vi kan ha en administrasjon som blir tatt på alvor, som blir tatt med tidlig i planlegggingen av nye planer og prosjekter, slik at vi sammen kan være proaktive og støtte opp om hverandre og ikke legger hindre i veien for hverandre. Vi vil ha en kultur som kan se mulighetene innenfor de rammene som er gitt oss av de statlige organer, ikke en kultur som presenterer begrensningene før vi har kommet i gang. La oss sammen skape en kultur for åpenhet, forutsigbarhet, trygghet og samarbeid. - La oss snakke med hverandre - ta vare på hverandre og lytte til hverandre, og ha respekt for hverandres synspunkter.

Vi vil ha tydelige ledere og lojale medarbeidere og kolleger. Sammen skal vi bygge Nordens ledende universitet med profesjonsrettet profil. Og, vi skal gjøre det med glød og med glede dersom vi greier å stå sammen om dette prosjektet - studenter og ansatte i alle rekker! Godt valg!

Som kjent driver Pedagogisk utviklingssenter med pedagogisk kvalifisering gjennom forskjellige programmer og åpen virksomhet, blant annet Program for pedagogisk basiskompetanse, Program for førstelektorkvalifisering, English for Academic Purposes, og forskjellige utviklingsprosjekter som tar sikte på å utvikle pedagogisk kompetanse blant ansatte og mentorer, øke studiekompetanse blant studenter, etc.

Denne virksomheten er utviklet etter satsingen på å styrke det pedagogiske fundamentet som ble lagt til grunn ved etablering av Høgskolen i Oslo, og som det første rektoratet gikk til valg på. Siden senterets opprettelse har ca. 400 ansatte i UF-stillinger deltatt i Grunnkurs i høgskolepedagogikk/Pedagogisk basiskompetanse, ca. 50 i Program for førstelektorkvalifisering, og et stort antall tilsatte har deltatt i prosjekter og nettverk ledet av Pedagogisk utviklingssenter.

Kunne rektorkandidatene som ikke allerede har gjort det, uttale seg om følgende:

1) Hvilken plass mener rektorteamene at pedagogisk kompetanseutvikling skal ha i den sammenslåtte institusjonen på vei til å bli universitet?

2) Hvordan ser rektorteamene eventuelt for seg at pedagogisk kompetanseutvikling kan videreutvikles?

3) Hva mener rektorteamene om den framtidige organiseringen av denne virksomheten (sentralt/lokalt)?

4) Hvordan ser rektorteamene på forholdet mellom Pedagogisk utviklingssenters virksomhet og aktivitetene i LAU-prosjektet (Læring i Arbeidslivet og Utdanning) i den sammenslåtte institusjonen?

På forhånd, takk!

Hei!
Da jeg ennå ikke har fått et (utdypende) svar på innlegget som jeg skrev på http://rektoratet.wordpress.com/ 19/02/2011 klokken 14:50, poster jeg innlegget mitt også her:
------------------------------

Takk for informasjon om yrkesrettet masterstudium – spennende lesning og noe som sikkert kan vurderes som aktuelt inn i vår institusjon.

Mitt anliggende var imidlertid hvordan det kommende rektoratet vil arbeide for opprettholdelse av førstelektorprogrammet eller tilsvarende ordninger som et alternativt karriereløp for ansatte (som allerede *har* en master eller hovedfag). Dette angår svært mange vitenskapelig ansatte. Det angår selvfølgelig studentene. Og det angår undervisningskvalitet (på bachelornivå).

Jeg er kjent med UHR-rapporten ”Utdanning + FoU = Sant”, som det vises til i svar på mitt innlegg annet sted på debattsiden. Hva jeg *ikke* visste var at det er en gruppe ved HiO som jobber for å tilpasse anbefalingene til HiO. I likhet med Helge Høivik, ønsker jeg å vite mer om dette arbeidet. Og altså;

- Hvilke tanker har *dere* – Team Haugen – om ordninger som legger til rette for et alternativt karriereløp (lektor – førstelektor – dosent) for ansatte? Hvordan vil dere evt. arbeide for å få det til?

Hilsen Kristin
-------------------------------

Kari Toverud Jensen skriver at ”[M]ye av den debatten som til nå er ført på denne siden, har dreiet seg om FoU og de tilsattes muligheter”, og det stemmer jo. Den kursen satte rektorkandidatene sjøl og det virket nesten som de alle hadde glemt de som arbeider mest sammen med studentene gjennom undervisning og veiledning, nemlig høgskolelæreren og høgskolelektoren. Både Trine B. Haugen og Kari Toverud Jensen ønsker å sikre studiekvalitet og inspirere studenter ved å la studentene møte de ”beste” tidlig i studiet. Hvem er så de beste? I valgprogrammet til Kari Toverud Jensen står det ”Vi ønsker at våre ferske studenter skal møte våre beste forskere tidlig i utdanningen. På den måten kan vi pirre studentenes nysgjerrighet og identitetsbygging - «vi vil bli som deg»! Altså – forskere. Det jeg lurer på er hva de ulike kandidatteamene tenker når det gjelder arbeidsvilkår for lærere og lektorer. Hvordan skal denne gruppen få mulighet til å utvikle seg faglig og pedagogisk og dermed bidra til studiekvalitet? Et resultat av gode veiledere og undervisere er at kanskje noen vil bli som dem, og viktigere – at sykepleierstudenter vil bli sykepleiere, lærerstudenter vil bli lærer osv.

I alle akademiske organisasjoner må det være en ballanse mellom fri forskning og styrt forskning, mellom selvstendige studier og hjelp til selvhjelp. 1) En kan for så vidt sette opp en prosentsats for hver enkelt - 60% styrt forskning og dermed 40% fri forskning. Og tilsvarende for undervisning. 2) På den annen side, prosentsatsene kan komme som resultat av løpende overveielser, dvs ikke i budsjettet, men i regnskapet, og slik at bremser først settes inn dersom fordelingen blir helt urimelig eller uønsket. 3.) For forskning er det åpenbart uønsket at vi ikke oppnår en rimelig grad av publiseringspoeng, men like uønsket at fremragende forskning - uansett emne- blir stoppet. Og det er uønsket om vi ikke bidrar til samfunnets forskningsbehov. 4.) For undervisning er det uønsket med en høy strykprosent, men også uønsket med studenter som aldri blir selvstendige. 5.) Enkle løsninger er greit først når vi er godt utenfor det som er rimelig. Det er vi neppe nå. For å kunne ta kloke valg må alle hensyn diskuteres og veies mot hverandre. Og inn i diskusjonen må vi ha kunnskap. Beslutninger på HOA bør være kunnskapsbasert (Jmf Brundland og Støre) og velfunderte. Jeg ønsker meg et rektorat som tar kunnskapsbaserte beslutninger, som begrunner alle beslutninger med saklige argumenter, som vet at de ble valgt - ikke for én dag, men for fire år - og derfor har preferanser som har langfrekvent resonans hos et flertall av ansatte og studenter.

Til Erik Grønvolds spørsmål 21. feb.:

Team Haugen er for desentralisering slik at det blir nærhet til beslutningstaker. Vi har et konkret forslag om at det med ansvar skal følge ressurser. I programmet vårt peker vi på at i en kunnskapsorganisasjon har ofte de som leder mindre kunnskap enn dem en er leder for. På bakgrunn av dette ønsker vi minst mulig sentral styring, som viser seg i flere konkrete tiltak vi foreslår i vårt valgprogram. For å illustrere vårt rektorats tenkemåte når det gjelder FoU, se vår prorektorkandidat Jon Samseths svar til Bennedichte Olsen.

Hjemmesiden til Team Haugen: http://rektoratet.wordpress.com/

Mye av den debatten som til nå er ført på denne siden, har dreiet seg om FoU og de tilsattes muligheter. Dette er viktige diskusjoner! Nå ønsker vi imidlertid å dreie fokuset mot utdanning og hvordan vi sammen med studenter og tilsatte skal møte kravet om utdanningskvalitet(jf Aasland i Aftenposten 3/5/10) på veien mot å bli et universitet med profesjonsrettet profil:

Åpne for programdesign som gir mulighet til at studentene også får anledning til å ha læringsaktiviteter i grupper, som alternativ til store forelesninger. Gi begrunnelser for karakterene underveis i studiet, tilbud om konstruktive tilbakemeldinger underveis i studieløpet/semesteret. Sørge for ulike varianter av fagfellevurderinger av forelesere; kollegaveiledning etc. Sikre at studentene får mulighet til å spørre. Større interaksjon mellom studenter og foreleser; variasjon i undervisningsmetoder. Sørge for at forelesere som ikke har pedagogisk kompetanse, får tilbud om dette i regi av eget lærested i form av høgskole-/universitetspedagogikk. Kreve pedagogisk kompetanse ved tilsetting i faste stillinger.
Sammen med studentene definere hva som er god læringskultur og legge til rette for kultur for god læring. Vi ønsker å ha fokus på studentenes delaktighet i stadig revisjon av kvalitetssikringssystem/tilbakemeldingssystem.

I samtale med Jon Samseth (Trines team) fortalte han meg at politikerne i Akershus er svært interessert i å flytte IU til Kjeller. Sikkert kjent for noen, men nytt for meg. Et av argumentene for fursjon var nettopp å bli sterkere i regionen og få innflytelse på Oslo- og Akershusbenken i Stortinget. Jeg fikk ikke med meg hva du mener om dette.

- Burde IU flytte til Kjeller for å at HIOA oppnår politikergunst?
- Hvordan vil ditt team håndtere en slik forespørsel?

Andres synspunkter er sikkert av interesse.

Hei, Per Arne:

Da du ble dekan i 2007 la du stor vekt på at Avdeling for samfunnsfag skulle ligge helt i front med å utvikle og benytte nyere undervisningsteknologi.

http://www.hio.no/Aktuelt/HiO-nytt/Arkiverte-nyheter/2007/02/Ny-dekan-i-SAMspill-med-studentene

Da du ble prorektor - og leder for Studieutvalget - senere i 2007 ønsket du at utvalget skulle bli mer strategisk orientert enn tidligere (samtidig som arbeidet med godkjenning av studieplaner fortsette.

http://www.hio.no/Aktuelt/HiO-nytt/Arkiverte-nyheter/2007/09/Mer-strategisk-arbeid-i-studieutvalget

Nå stiller du til valg etter nesten fire år som ansvarlig leder på høyt nivå. Det gjør det naturlig å spørre:

* I hvilken grad har arbeidet i Studieutvalget faktisk blitt mer strategisk?
* Hva har du fått til når det gjelder utvikling av ny undervisningsteknologi?

Mvh

Tord

Svar til Bennedichte C. Rappana Olsen (19. februar 2011)

Med A- og B-lag går eg ut frå at du tenker på at somme oppfattar at det er høgare status å forske framfor å undervise. Det kan òg gi seg utslag i at somme held det for å ha høgare status å vere knytt til ei masterutdanning, framfor ei bachelorutdanning.

Med ein høgskole som HiOA er det vanskeleg å gi ei eintydig oppskrift på korleis ein kan unngå det, sidan dei ulike institutta vil vere så ulike både når det gjeld utdanningar, forskingsaktivitet, praksis, osv.

Eg ser på FoU-tid som likeverdig med undervisingstid. Det er viktig å vere klar over at HiOA er ein utdanningsinstitusjon med FoU-basert undervising og ikkje eit reint forskingsinstitutt. Med mindre det er særlege grunnar betyr det at alle som forskar òg må ha undervisingsrelaterte oppgåver.

Det viktigaste leddet i organisasjonen vil vere dei nye institutta. I dag er den vanlegaste modellen ved høgskolen at ein fagleg person er tilsett ved ei utdanning og ikkje ved ei avdeling eller det som vil bli institutt. Vi bør vurdere om dette er den beste modellen. Andre stader er ein tilsett ved eit institutt. Slik sett blir det enklare at undervisningspersonalet kan undervise ulike modular/emne og både bachelor- og masterutdanningar. I så fall kan statusskillet mellom utdanningsnivåa bli redusert. Dette skal ikkje svekke programområda, men gi nye høve på kryss av nivåa.

Eg er i utgangspunktet ein sterk tilhengar av at alle tilsette ved eit universitet skal kunne ha ein så høg del FoU som råd er. Vår rektorkandidat, professor Haugen, har gjort reie for ein del overordna prinsipp i sitt svar til ,Kaare Skagen der vi går inn for å forenkle tildelingsprosessen.

I tillegg ser vi på studentane som ein viktig forskingsressurs. I samband med FoU vil studentdeltaking både på bachelor- og masternivå vere viktige for å få meir ut av tildelt FoU-tid. Det blir ofte peika på at vegleiing av studentar er ressurskrevande, medan det meir sjeldant blir snakka om kva for ressursar studentane tilfører. Spesielt på master- og doktorgradsnivå kan dei gi viktige bidrag til FoU-aktiviteten, som igjen kan gi innspill til bachelorutdanningane
Ved å koordinere nye og gamle masterutdanningar kan ein få frigjort ressursar som kan nyttast til FoU.

Vi vil legge til rette for og støtte søknadsutvikling med tanke på eksternfinansiering, slik at det kan gi positive ringvirkningar internt. Interne midlar bør ikkje gis til frikjøp av FoU-tid dersom det vil føre til redusert FoU-tid til kolleger.

Ved vurdering av søknader på FoU vil vi tilrå å vere forsiktige med å detaljvurdere temaet det blir søkt om, så lenge det er innafor eit relevant fagfelt. Det betyr fri forsking med grunnlag i eigen kompetanse som er relevant for HiOA.


Hjemmesiden til Team Haugen: http://rektoratet.wordpress.com/

Etter at jeg kom hjem fra tjenestereise torsdag og fredag ble jeg oppmerksom på en eksplosjon av kommentarer og spørsmål til rektorkandidatene. Nå har jeg vel ikke lest alle like grundig, det var jo svært mange på en gang, men det er som vanlig påfallende at administrasjonen tydeligvis ikke kjenner seg meningsberettiget og overlater til UF-personalet å komme med spørsmål og kommentarer.

Jeg ser at mange spørsmål, kommentarer og svar dreier seg om akademisk frihet og muligheten til å drive såkalt "fri" forskning. Det blir utlovet "valgflesk" fra minst en kandidattrio om at alle i utgangspunktet skal få gjøre akkurat det de ønsker. Viser man tillit og raushet vil det rekruttere de beste forskerne og hjelpe oss på veien mot universitet. Det høres unektelig fint ut å få gjøre mest mulig som man selv vil, men er det nå så sikkert at dette fører til god kvalitet på forskningen ved institusjonen? Jeg er selvsagt ikke uenig i at forskning er avhengig av forskerens nysgjerrighet og vitebegjær, egenmotivasjon og evne og lyst til å se nye sammenhenger. Kvaliteten på forskningen vil imidlertid i tillegg til enkeltforskerens motivasjon være betinget av tilbakemelding/videreutvikling/ideer fra et større miljø. Et større miljø kan også knytte kontakter internasjonalt og utvikle større forskningsprosjekter som er aktuelle for ekstern finansiering. For å makte dette i dag er man også avhengig av tilstedeværelsen av et administrativt apparat som kan gi støtte ved søknadsskriving ved å kjenne til formaliteter som skaper muligheter og hindringer, kan hjelpe til med budsjettering, kan drive oppfølging av prosjekter, kan tilrettelegge for mottak av gjesteforskere etc. Her har vi fremdeles en lang vei å gå ved vår eksisterende institusjon og jeg håper vi kommer lenger i den institusjonen som tar form nå. Min tro på at forskningsmiljøer og administrativt støtteapparat skal utvikle seg helt naturlig av seg selv om alle får gjøre mest mulig som de vil er dessverre minimal. Det kreves etter min mening både prioritering og politisk styring og det er bra at noen tør å si dette selv om de ved å gjøre dette skulle beskyldes for å være udemokratiske.

Som vi vet er vår hovedvirksomhet undervisning og FOU og dette bedrives av UF-personalet. Det burde allikevel være velkjent for UF-personalet at de er helt avhengig av TA-personale for å kunne bedrive undervisning og FOU og at kvaliteten på de administrative tjenester påvirker kvaliteten på både undervisning og FOU i stor grad. TA-personalet er ikke i samme grad som UF-personalet knyttet til en utdanning. Selv har jeg tidligere erfaring som studiekonsulent på to utdanninger og nå internasjonal koordinator på en avdeling. Jeg kjenner utdanningene ganske bra, men regner meg ikke som tilknyttet den ene eller den andre. Jeg trives med gode kolleger blant UF- og TA-personale, men jeg er ansatt på institusjonen og min lojalitet er mot denne. Jeg vil faktisk gjerne at hele institusjonen skal lykkes. Jeg vil være stolt av at jeg jobber på en høgskole/et fremtidig universitet som tilbyr undervisning og forskning av høy kvalitet. Jeg blir skremt av valgflesk som sier at alle får gjøre det de vil og tror at alt løser seg av seg selv så snart institutter og fakulteter og enkeltpersoner får gjøre mest mulig selv. Dette betyr ikke at jeg er imot sterke fakulteter, det er jeg faktisk for, men jeg er redd for at honnørord og styringsvegring skal ødelegge for muligheten til å lage en institusjon jeg kan være stolt av å jobbe ved.

So, What's in it for me? Jeg har foreløpig kun avskrevet en trio. De andre tre kan fremdeles overbevise meg.

A:
I tidligere innlegg har Per Arne Olsen (Ninas team) referert fra valgmøtet vedr. Franks omtale av flertallet i Synovate-undersøkelsen i høst.

Hvis Per Arne Olsen ønsket å være presis, så er det ikke sikkert at han skulle gjort et poeng ut av Franks utsagn i valgmøtet om resultatene. De 40 % i tallmaterialet utgjorde faktisk et SIMPELT FLERTALL blant de tre kategoriene som undersøkelsen omhandlet. Det var altså et flertall.

Det som likevel først og fremst overrasket mange i høst, var vel ikke først og fremst hvor mange det var MOT å gjøre et fusjonsvedtak, men at toppledelsens ville gå til fusjonsvedtak med så LITEN TILSLUTNING. Motstandere eller skeptikere til omstillingen trengte strengt tatt ingen bestemt oppslutning. Det er alltid de som kommer med FORSLAG OM ENDRING som har til oppgave å skaffe seg solid tilslutning til endringsforslaget. Å fusjonere de to høgskolene er et svært risikabelt prosjekt, og på den måten, et radikalt forslag. Hvis man skulle sett for seg at man skulle avgjøre fusjonsspørsmålet gjennom en åpen avstemming blant ansatte og studenter (som jo ikke var tilfellet) så ville nok de fleste ment at det krevdes et KVALIFISERT FLERTALL (2/3 eller ¾) for å få et gyldig vedtak.

A/B:
Så om rektorvalget. Det er vel ikke usannsynlig at rektorvalget vil i to runder. Hvilke to team som går videre til andre omgang, avgjøres vel ved simpelt flertall. Endelig rektorteam besluttes ved alminnelig flertall.

B:
I fusjonsprosessen så langt har ikke prorektorene Trine Haugen og Per Arne Olsen vist synlige tegn på at de er opptatt av reell medvirkning fra de ansattes side, og da tenker jeg også på ansatte som har andre meninger enn dem selv. I Per Arnes rektoratteam flagges det nå med ”høring og gode prosesser”, mens Trines team til og med skriver at de ser for seg at ansatte (med ulike meninger) skal kunne PÅVIRKE.

Med den erfaring som fusjonsskeptikerne sitter med, er det vanskelig å se på disse punktene i programmene til Trine og Per Arne som pålitelige. Erfaringsbasert kunnskap er anerkjent. Ledererfaring – eller erfaring med ledere - er altså ikke alltid av det gode. Tvilsom praksis er for meg (og sikkert noen andre også) vanskelig å oppveie gjennom programerklæringer.

Å følge Frode Eika Sandnes oppfordring i valgmøtet om å stemme med hjertet, er sjarmerende, men ingen garanti for at stemmene havner hos Trine eller Per Arne. Da er det lettere å se at Frank Meyer og Vera Berg har renere mel i posen.

Frank Meyer legg i eit innlegg nedanfor vekt på tillit, selvstyring og positiv tilrettelegging generelt. Dette heng saman med eit prinsipielt syn på akademisk frihet, og samtidig eit pragmatisk perspektiv: forskninga blir betre og undervisnings- og forskningsarbeidet blir meir givande. Dette betyr også at spørsmål om kvalitet og relevans er faglege spørsmål som må avgjerast av det aktuelle fagmiljøet.

Eg synest det er svært lovande at team Meyer gjer dette tydeleg og konkret, og vil derfor utfordre dei andre kandidatane til å vere like konkrete. Eg oppfattar særleg som at Trine Haugen og Kari Toverud Jensen legg opp til ei relativt stram og sentralisert styring av forskninga, både mht korleis styringa skjer og mht kva område som blir prioritert. Team Waaler legg opp til sterk delegering til fakulteta og nemner også akademisk frihet i sitt program, men også her skulle eg gjerne sett meir konkrete løfter (f.eks. om fakulteta får ansvaret for strategiske forskningsmidlar, stipend etc).

Beste helsing
Erik Døving

Hei Kristin!

Arbeidsplassbasert utdanning er meget relevant for flere fagområder som bla førskoleutdanningen, ingeniør, produktdesign, osv. Slike initiativer må boble opp fra fagmiljøene slik at de blir faglig forankret. Min egen dr.grads avhandling fra 2006 handler om studentenes læring og identitetsdannelse gjennom deltakelse i ulike fellersskap, der deltidsutdanningen ved avd SU nettopp var fysisk plassert i to av Oslos bydeler. I det utdanningsprogrammet så vi mange fordeler av at bydelen var tilstede som en viktig læringsarena for studentene. Denne utdanningen, kalt "Grorudprosjektet", fikk i 2001 2.plass i utdanningskvalitetesprisen fra Kirke-, utdanningss- og forskningsdepartementet. Som rektorat vil vi støtte opp om slike initiativer som gir spennende og relevante tilbud til studentene.

Til spørsmål fra Ida Drange og Hilde Karlsen 18. feb.:

I strategitildelingene ved HiO de siste årene er det doktorgradsprogrammene som har vært prioritert. Det har også to år på rad blitt tildelt postdoktorstillinger ved å omdisponere interne stipendiatstillinger som er blitt ledige (ikke de som er tildelte fra Kunnskapsdepartementet), og ved å overføre noe fra seniorstipendpotten.

Denne satsingen på doktorgradsprogrammene vil vi fortsette med i årene som kommer. Det er gitt klare signaler fra departementet om skjerpede krav til doktorgradsprogrammene, som vil være bestemmende for om en institusjon kan etablere et doktorgradsprogram og om en høgskole kan bli universitet. Det settes krav både til antall stipendiater ved programmene og antall personer med førstestillings- og professorkompetanse knyttet til programmene. Forskningsdirektøren og jeg har hatt et innlegg i Forskningspolitikk om dette, der vi stiller spørsmål til begrunnelsen for å sette antall stipendiater til 20 og til hensikten med de nye kravene, se http://www.fpol.no/Forskningspolitikk/Documents/04_2010/Forskningspolitikk_4-2010%20side%2024-25.pdf.

Som stipendiatene Drange og Karlsen synes vi det er viktig med postdoktorstillinger både for å holde på kompetanse, men også for å kunne rekruttere dyktige personer utenfra. Mangel på postdoktorstillinger er noe vi har til felles med universitetene. Vi må fortsette å jobbe utadrettet overfor departementet og politikere ved å sette krav om tildeling av stipendiat- og postdoktorstillinger og om at stipendiat- og postdoktorstillinger blir fullfinansierte, slik høyskolens grunnbevilgning ikke må brukes til å dekke resten av kostnadene.

I den oppbyggingsfasen høgskolen er i nå for å bli universitet må vi inntil vi får universitetsstatus måtte prioritere doktorgradsstipend for å etterkommer de nye kravene fra departementet. For doktorgradsprogrammene må det sikres tildeling av stipendiatstillinger, og dette kan komme i konflikt med behovet for postdoktorstillinger. Flere stillinger til instituttene vil få budsjettmessige konsekvenser for andre aktiviteter. Antall stipendiatstillinger vi har ved høyskolen er avhengig av tildelinger over Statsbudsjettet, stipendiatstillinger som blir ledig ved høyskolen, fagmiljøenes søknadsaktivitet og muligheter for å få eksternt finansierte stillinger samt enhetenes prioriteringer.

For den nye høgskolen må det hvert år vurderes behovet for stipendiatstillinger og postdoktorstillinger, og dette er fagmiljøene de beste til å vurdere. Ved universitetene er det mer vanlig å satse på doktorgradsprogrammer framfor postdoktorstillinger. Det er imidlertid et stort behov for postdoktorstillinger, spesielt når forskningsgrupper blir store. Slike stillinger blir oftest finansiert ved hjelp av andre midler enn fra grunnbevilgningen til institusjonen, og normalt er det forskningsgruppene som selv søker ekstern finansiering til postdoktorstillinger. Det er viktig at forskningsmiljøene ved høyskolen søker ekstern finansiering for postdoktorstillinger som det gjøres ved universitetene. For å øke sjansen for tilslag i f eks Forskningsrådet er det imidlertid viktig med programmer som passer til høyskolens forskningsprofil. Også her er utadrettet virksomhet av stor betydning, og som rektorat vil vi arbeide for at høyskolen er en aktiv pådriver i programsatsingen i Forskningsrådet. Vi er imidlertid klar over at Forskningsrådet i en lengre periode har hatt et ønske om å tildele doktorgradsstipend framfor postdoktorstipend.

Det nye rektoratet vil være lyttende til fagmiljøenes vurderinger, og vi er klar over hvor viktig det er å beholde kompetansen stipendiatene ved høyskolen har. Ved å se på alderssammensetningen ved HiO og HiAk tror vi at denne kompetansen vil bli etterspurt ved høyskolen i de kommende årene.

Hjemmesiden til Team Haugen: http://rektoratet.wordpress.com/

I likhet med team Haugen så ønsker vi også å fange opp og honorere FoU-virksomhet som ikke fanges opp i tellekantsystemet. I dag får ingen uttelling for deltakelse i viktige aktiviteter som fagfellevurdering av artikler og søknader, redaksjonelt arbeid, deltagelse i nasjonale og internasjonale råd, utvalg, osv. Slik aktivitet er særdeles viktig for strategisk posisjonering internasjonalt.

Samtidig må vi erkjenne at vi blir målt via tellekantsystemet og det er nå innbakt i sentrale dokumenter som blant annet NOKUTs nye forskrift som vi er forpliktet som institusjon å forholde oss til. Kravet til nivå-2 for å opprettholde vår nåværende status blir viktigere enn noen sinne.

Tusen takk for et godt spørsmål! Stipendiatene er våre fremtidige professorer! De fleste stipendiater er brenner sterkt for sine fagfelt og er entusiastiske formidlere. Dette skal selvfølgelig utnyttes også på bachelor-nivå. På mange av avdelingene deltar stipendiater i undervisningen på bachelornivå innenfor rammen av 25% - og disse stipendiatene gjør en strålende jobb som rollemodeller for studentene. Dette eksemplifiserer at også at bachelorutdanningene blir styrket pga satsninger på doktorgrad. For stipendiater som ikke er knyttet direkte til bachelormiljøene må vi styrke denne kontakten og lage møteplasser slik at fagpersonale ved bachelorutdanningene har bedre oversikt over hva disse stipendiatene gjør og kan invitere disse i relevante settinger – eller motsatt, slik at stipendiater kan invitere seg selv. Her er det utvilsomt store uutnyttede muligheter. Samtidig må vi passe på at stipendiatene ikke bruker mer enn 25% av sin tid på undervisningsaktiviteter. Det er av og til et motsetningsforhold mellom stipendiatens veileder som har ansvaret for stipendiatens faglige utvikling og studieledere som har ansvaret for daglig drift av utdanningene. Vi vil jobbe for at kvalitetssikringsprosessene for hva stipendiater gjør med de 25% av tiden styrkes slik at denne tiden ikke overskrides slik at stipendiatene kan fullføre på normert tid. Denne balansegangen er en nasjonal problemstilling.
Ang. rekruttering av egne stipendiater så skjer det hele tiden en naturlig utskifting av fagpersonalet. De nærmeste 10 år vil en betydelig andel av fagpersonene ved avdelingene gå av med pensjon. Vi håper at de frigjorte stillingene kan fylles med egne uteksaminerte doktorer som har fagporteføljer som stemmer godt overens med HiOs behov. Vi må også regne med at det vil skje en vekst i antall studenter og medfølgende fagpersonale, hvilket vil føre til ytterligere økt rekruttering av egne kandidater.
Ang. nye doktorgradsstudier så må de tilføres tilstrekkelig med ressurser slik at de blir bærekraftige og internasjonalt sterke. Vi må også videreutvikle disse slik at de dekker bredest mulig, og kan utnyttes optimalt av flest mulige fagmiljøer slik at vi kan oppnå fullstendig løp fra bachelor, via master til doktorgrad. Videreutvikling av doktorgradsporteføljen er en vanskelig men strategisk meget viktig aktivitet som vårt rektorat vil vie oppmerksomhet.

Til Kaare Skagens nye spørsmål 19. feb.:

Jeg må gjenta at dette er retningsgivende bestemmelser, og det som har betydning for professorene, er hvor mye FoU-tid de blir tildelt av sine ledere. Jeg er enig i at det er uheldig å øke undervisningsoppgavene for professorer og kan gjerne være med å diskutere om det bør gis 5 % tid til faglig fornying til professorene, men synes det er flere retningslinjer som bør diskuteres samtidig. Retningslinjene må uansett vurderes på nytt i ny høgskole. Flere formuleringer er ikke tilpasset dagens situasjon verken ved HiO eller ved HiAk.

Jeg har i flere år ment at retningslinjene for oppsett av arbeidsplan bør endres. Bl.a. har det liten hensikt å vurdere resultater av vitenskapelig arbeid etter ett år (“For alle kategorier gjelder at individuell FoU-ressurs fastsettes i arbeidsplanene for hvert studieår”). Jeg fremmet forslag for FoU-utvalget i mars i fjor om å endre dette til tre år for dem med førstestillingskompetanse. Forslaget ble ikke vedtatt, men utvalget var enig om behovet for å revidere retningslinjene slik de er i dag. Det ble bestemt at dekanene skulle få i oppdrag å vurdere og komme med nye forslag til retningslinjer, men på det tidspunktet var det ikke interesse for en slik endring. Derimot har det pågått mye arbeid i avdelingene med å utvikle modeller for tildeling av FoU-tid. Det er stor variasjon, og ved minst én avdeling får professorene tildelt FoU-tid uten å søke.

Siden vi har begrenset tidsressurs, er det viktig å forvalte den på best mulig måte. Resultatbasert tildeling praktiseres ikke ved universitetene i Oslo, Bergen og ved NTNU, mens Universitetet i Tromsø tildeler i utgangspunktet 50 % forskningstid i tre år til tilsatte med førstestillingskompetanse hvis dette kan begrunnes med planlagt forskningsaktivitet, og har i hvert fall på papiret, at tildelingen skal differensieres ut fra resultater. Ved Universitetet i Agder tildeles alle nytilsatte i førstestilling 50 % forskningstid, og etter tre år baseres ny tildeling på resultatproduksjonen i denne perioden. De har for øvrig praktisert 10 % FoU-tid til alle og 50 % til de som har oppnådd minst seks publiseringspoeng i løpet av de siste tre årene. Dette ble endret i fjor til at også formidling og eksterne inntekter skal telle i vurderingen.

Ved HiO er flere avdelinger i gang med resultatbasert tildeling, og resultatbasert tildeling er etter vår mening nødvendig for å utnytte ressursene best mulig. Vi er imidlertid opptatt av at systemet skal være så enkelt og lite byråkratisk som mulig, ikke minst med tanke på at vi er i en konkurransesituasjon der det å holde på og tiltrekke seg nytt fagpersonale er viktig. Den vanskelige diskusjonen er om hva som skal telles med, og hvordan utviklingsarbeid skal vurderes.

I diskusjonen om FoU-tid kan det være av interesse å vite om forandringen i retningslinjer for faglig fornying ved HiO har ført til en reduksjon i FoU-tid for professorene. Noen få kan ikke svare for hele gruppen, men kanskje kan studielederne gi informasjon om dette? Hvis avdelingene har fortsatt med lik praksis, kan denne ressursen føres tilbake uten konsekvenser for avdelingene. Hvis det har medført en reduksjon i FoU-tid for professorene, er det av interesse å vite hvordan disse ressursene er fordelt.

Vi vil framheve vår overskrift for programmet: Realistisk visjon. Vi vil prøve så langt det er mulig på nåværende tidspunkt, ikke å love noe vi ikke kan innfri. I denne sammenheng vil vi minne om Meyers lovnad om raushet i tildeling av FoU- tid. Han vil være raus for alle grupper. I eksemplene fra Agder og Tromsø er det gitt mindre til noen (lektorer) og mer til andre (førstestillinger, inkl. professorer). Med dagens finansieringssystem blir det særlig viktig å styrke bachelorutdanningene. Økt gjennomføring der vil gi oss handlingsrom til mer forskning. Det er således en vinn- vinn situasjon: bedre bachelorstudier - bedre kvalitet til studentene - større mulighet til å øke forskningsintensiteten - som igjen gir positive ringvirkninger for bachelorstudiene ved mer forskningsbasert utdanning. Rausheten som Meyer har i valgprogrammet er vi redd vil gå på bekostning av bachelorutdanningene, og da i neste omgang tildeling av FOU-tid til alle, slik de lover.

Hjemmesiden til Team Haugen: http://rektoratet.wordpress.com/

Til Erik Døvings tilleggsspørsmål 19. feb:

Ved at mange av de UF-tilsatte underviser på alle nivåer vil det gi økte muligheter for faglig kontinuitet og til at hvert utdanningsnivå kvalifiserer til neste. Det vil også kunne bidra til å gjøre undervisningen mer FoU-basert. Vi ønsker også at masterstudenter og særlig stipendiater kan delta i bachelorutdanningen. Tilbud om masterstudium og evt doktorgradsprogram kan øke rekrutteringen til og gjennomføringen av bachelorstudiene, og sannsynligvis også bidra til å styrke rekrutteringen av dyktig personale.

Hjemmesiden til Team Haugen: http://rektoratet.wordpress.com/

Nina Waaler har bedt meg om en klargjøring av FoU-politikken til team Meyer og spesielt hvordan vi skiller oss fra de øvrige tre lag.

TILLIT TIL DEN ENKELTE ANSATTE
Det grunnleggende prinsippet for FoU-politikken til team Meyer er tillit til den enkelte ansatte. Den nye Høgskolen i Oslo og Akershus vil ha høykompetente medarbeidere i alle typer stillinger. Vi ser at den enkelte er drevet av nysgjerrighet og lyst til faglig utvikling. Derfor fortjener alle tillit, støtte og mulighet til medvirkning i høgskolens overordnete faglige utvikling.

Fra min egen ledererfaring vet jeg at det er best å satse på tilrettelegging, stimulering og oppfølging, i stedet for styring og kontroll. På HiO har vi hatt innspill av FoU-strategier som lett betyr vingeklipping av den enkeltes faglige kreativitet og uvikling. Vi mener at selvstyring er den eneste muligheten for å løfte den samlede FoU-virksomheten slik at vi ser veien mot et universitet med kvalitet.

AKADEMISK FRIHET
FoU-politikken til team Meyer vil ha den akademiske friheten som grunnvoll. På Høgskolen i Oslo og Akershus må undervisnings- og forskningspersonale ha rett til å velge sine temaer, problemstillinger og metoder innenfor rammen av den stilling de er ansatt i. På denne måten vil utlysing av stillinger, stipender og strategiske midler være noen av våre sentrale instrumenter for å fornye den nye høgskolen.

FORSKNINGEN BLIR BEST NÅR DEN KOMMER NEDENFRA
Vi mener at forskningen blir best når den kommer nedenfra. Til dette trenger den enkelte ansatte trygghet og ressurser. For mange vil nok det beste prinsippet være en fast rett til FoU-tid. Før vi spikrer de endelige prinsippene for det som vi betegner som en raus FoU-politikk, skal vi drøfte prinsippene sammen med de ansatte og deres representanter.

Det er klart at vi vil se på resultatene også. Ansatte bør årlig i medarbeidersamtalen med sin leder drøfte FoU-resultatene og FoU-planene sine. Der resultatene uteblir, må det drøftes om bedre tilrettelegging eller alternative oppgaver er nødvendig. Dette gjelder imidlertid enkelttilfeller, og vi må for all del ikke la slike enkelttilfeller forhindre oss i å ha en raus og tillitspreget politikk.

Høgskolen i Oslo og Akershus har høye ambisjoner. Det er riktig. For å innfri disse, er vi nødt til å rekruttere de beste blant yrkesutøverne, og de beste blant forskerne. For å få tak i dem må vi ha noe å tilby. Akademisk frihet, tillit og raushet er vårt tilbud.

Vennlig hilsen

Frank Meyer

PS: Dersom du er interessert i den juridiske utredningen av den individuelle retten til akademisk frihet, som førsteamanuensis Mons Oppedals lagde på oppdrag fra Forskerforbundet, gå inn på følgende side, klikk på Rektorvalget og deretter på spørsmål og svar:

http://www.hio.no/content/view/full/51008

Valgkampen så langt har avdekket en spennende bruddlinje.

De fire kandidatgruppene, og hele det Offentlige HiO, fører en rektorikk for kvalitet, empiri og kunnskap. Alle synes nå å være for begrunnet og forpliktende samtale i faglig offentlighet. De som måtte være mot, viser det med stemmetegn: Nå!

Dette gjelder den krevende perioden vi går inn i med (1) praktisk sammenslåing der det skal skje en samtidig styrking av (2) forskning og (3) innovasjon og (4) utforskende undervisning under påtrykket fra (5) eldre/yngre-bølgen i personalet og (6) ny teknologi..

Men vil det vare?

Så langt har jeg kun notert meg Team Trine B. Haugen på den praktiske siden av denne likningen. Dette teamet har lansert egen hjemmeside der de gjør rede for program og erfaringsbakgrunn, som må sies å være solid. De setter opp en faglig-politisk dagsorden ved å sammenfatte og svare på velgernes spørsmål i ganske oversiktlig form.

Dette er viktig. The Medium is the Message.

Vårt rektorat skal mene og handle. Men det skal også tydeliggjøre andre synspunkter og det potensielle handlingsrommet, - også de dimensjonene i dette de selv ikke ønsker å forfølge.

For det er så lett for ledelere å la det de selv mener framstå som det eneste mulige.

Derfor er den korrigerende offentligheten så viktig. Se http://rektoratet.wordpress.com.

Se også bloggen til kollega og førstelektorstipendiat Bjørn Smestad.Han skriver ettertenksomt om det samme på http://larerutdanneren.blogspot.com/2011/02/mer-om-rektorvalget.html

Hei Ida og Hilde!

Som dere påpeker i deres innlegg (18.februar) har vi i dag til sammen tre doktorgradsprogrammer. Det er videre planlagt at HiO innen 15. mars sender ytterligere tre doktorgradsprogrammer til behandling i NOKUT; et program i Utdanningsvitenskap, et i Bibliotek og informasjonsvitenskap, og et i Helse og samfunn. Forutsatt at NOKUT godkjenner programmene, vil den nye høgskolen i løpet av kort tid ha seks doktorgradsprogrammer.

Når det gjelder rekruttering til programmene er det allerede i dag en praksis ved HiO: ved fordeling av stipendiatstillinger prioriteres de avdelinger/enheter som har et doktorgradsprogram. Dette er viktig blant annet med tanke på å sikre et stort nok volum av stipendiater ved programmene, og derfor en praksis som bør videreføres. I tillegg må de fagmiljøene som er tilknyttet programmene fortsette å søke eksterne midler til stipendiatstillinger mm.

Med hensyn til ressursfordeling vil hvert program ledes av en professor. Sammen med fagmiljøene må de vurdere hvordan programmene kan sees i sammenheng for eksempel ved gjennomføring av kurs og emner. Store deler av vitenskapsteori- og metodeundervisningen mener jeg bør samkjøres.

Jeg er helt enig i at mye av kompetansen vi bygger opp gjennom våre stipendiater er viktig for høgskolen, og derfor bør beholdes ved institusjonen. Det er flere måter å gjøre dette på: vurdere å omgjøre noen av institusjonens stipendiatstillinger til postdoktorstillinger, søke eksterne midler til postdoktorstipend, vurdere forskerstipend (trinnet etter postdoktorstipend og i påvente av fast stilling), og ved ledige tilsettinger, oppfordre de dyktige og ferdig disputerte stipendiater til å søke stillingene.

Jeg vil understreke at kompetansen stipendiatene har, både ved SPS og ved dagens avdelinger er meget verdifull for høgskolen. Å inkludere stipendiatene (inklusiv stipendiatene ved SPS) til å undervise på både bachelor- , master-, og etter- og videreutdanningsprogrammene er viktig for studentene (gode rollemodeller), men også for stipendiatene selv. Forutsatt at tema de skal undervise i ligger tett opp til deres doktorgradsarbeid, vil det være god trening til å bearbeide samt formidle sitt pågående gradsarbeid. Kompetansen som er utviklet på SPS, både blant tilsatte og stipendiater, vil også være meget viktig i arbeidet med å utvikle høgskolen til et universitet med en tydelig profesjonsprofil.

Avslutningsvis vil jeg legge til at samhandling mellom SPS og de ulike programmene og avdelinger når det gjelder undervisnings- og forskningsaktivitet vil være ett av flere sentrale punkter når diskusjonen om sentrene ved den nye institusjonen snart igjen skal på agendaen. Dette blir en viktig og interessant diskusjon!

Jeg viser for øvrig til vårt program under Forsknings- og utviklingsarbeid hvor et tiltak er å ’samordne satsingsområdene, forsknings- og doktorgradsprogrammene’.

Hilsen Nina

I følge Frank Meyer (innlegg 19. februar) skiller hans lag seg ’klart ut fra de øvrige’ teamene når deg gjelder tildeling av FoU-tid. Jeg har tidligere (17. februar) på nettet skrevet klart om hva team Waaler mener om saken og kan oppsummere det i følgende to punkter:

1)Tildeling av FoU-tid bør være resultatbasert
2)I utarbeidelsen av premissene for tildeling må vi ta hensyn til den store variasjonen i kompetansenivå vi har både mellom og innen enhetene.

I selve utarbeidelsen av premissene er det viktig at et bredt lag av de tilsatte bidrar.

Derfor: Hva er det som skiller team Meyer seg ’klart ut fra de øvrige’ når det gjelder tildeling av FoU-tid? Og hva legger team Meyer i ’rause prinsipper’? I deres program fremkommer det at dere vil ’sikre den enkelte tilstrekkelig med FoU-tid’. Hva er her ’tilstrekkelig’?

Hilsen Nina

Til Erik Døvings spørsmål 19. feb.:

I kommande periode vil det frå rektoratet ikkje bli tatt noko initiativ til flytting av utdanning og annan fagleg aktivitet. Derimot vil høgskolen vekse med nokre tusen studentar i denne perioden, både på noverande utdanningar og på nye. Det som det nye rektoratet må ta stilling til, er på kva måte og kor denne veksten skal foregå. Vil t.d. elektroniske klasserom som ved Högskolen Dalarna, bli ei løysing slik at undervising kan skje på begge studiestader?

Rektoratet derimot vil føre eit omflakkande liv med kaffepause i Romeriksporten.

Hjemmesiden til Team Haugen: http://rektoratet.wordpress.com/

Til Tord Høiviks spørsmål 18. feb:

HiOs interne incentivsystem tar hensyn til mange ulike FoU aktiviteter, se http://www.hio.no/FoU-for-tilsatte/Vekting-av-publikasjonspoeng-og-formidlingspoeng, og dette rapporteres det om i den årlige FoU-rapporten.

Hvert år får HiO tildelt resultatbaserte forskningsinsentivmidler på grunnlag av innrapporterte resultater. 20 % av disse midlene avsettes til dette interne incentivsystemet.

Det interne systemet må samordnes med praksis ved HiAk og revideres i den nye høyskolen. Sammen med fakultetene må vi også diskutere hvordan annen FoU-aktivitet enn publiseringspoeng kan legges til grunn for tildeling av FoU-tid. Dette er en aktuell diskusjon i styrkingen av FoU-basert utdanning ved HiO.

Det er viktig å påpeke at de resultatbaserte forskningsinsentivmidler høyskolen får, danner grunnlaget for den interne fordelingen, og økning i vitenskapelig publisering må fortsatt være et mål.

Hjemmesiden til Team Haugen: http://rektoratet.wordpress.com/

For alle som syns at det er vanskelig å skille mellom rektorkandidatene, vil jeg i det følgende påpeke én av de vesentlige forskjellene. Denne forskjellen har å gjøre med om vi skal ha bredde i tildeling av FoU-tid - slik at mange kan øke sin kompetanse - eller om FoU-tid bare skal tildeles dem som allerede er på et toppnivå.

VI FORSVARER DEN VANLIGE ANSATTES FOU-TID
Her skiller vårt lag seg klart ut fra de øvrige. Vi går inn for å utvikle rause prinsipper for tildeling av FoU-tid; som hovedprinsipp skal FoU-tid tildeles etter faste og avtalte prinsipper. Jeg har skrevet noe mer nedenfor og i programmet vårt, og vil ikke gjenta dette her.

Likevel vil jeg kort understreke hvorfor vi mener at det er viktig at ikke bare toppforskerne får tildelt FoU-tid. Bredde er den eneste måten å løse to oppgaver på som vi ikke kan velge bort: den forskningsbaserte undervisningen på alle nivåer og rekruttering av nye forskere til Høgskolen i Oslo og Akershus.

KARI TOVERUD JENSEN VIL SATSE PÅ ELITEN
Man skal være klar over at Kari Toverud Jensen gjentatte ganger har sagt at hun bare vil gi FoU-tid til eliten blant forskerne:

"Det skal være et KRAV AT FOU-TIDEN BRUKES TIL FOU AV HØY KVALITET. HiO og HiAk har hatt en god utvikling produksjonsmessig sammenliknet med mange andre institusjoner og vi har veldig mange LEDENDE FORSKERE OG PERSONER som driver FREMRAGENDE utviklingsarbeid. DISSE PERSONENE SKAL HA MULIGHET TIL SKJERMET FOU-TID, slik at FoU-arbeidet og -produksjonen får gode vekstvilkår!" (Jeg har framhevet det jeg mener er spesielt viktig.)

Så dersom du er vanlig ansatt, som ennå ikke har rukket å bli toppforsker, men som likevel ønsker FoU-tid, bør du tenke deg om hvem du stemmer på.

Til Kristin Holte Haugs spørsmål 18. feb.

Til sp. 1: Vi synes arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF), som velfortjent fikk læringsmiljøprisen, er et spennende program. Det er også andre utdanninger ved høyskolen der arbeidsplassen inngår som en sentral læringsarena. Det er en stor nasjonal interesse for dette nå.

Det er absolutt et behov for å finne nye måter å kople utdanning og praksis på. Vi er imidlertid opptatt av at det er like krav til opptak og kvalitet uansett modell.

Til sp. 2: Vi vil gå gjennom avtaleverket mellom utdanningene og arbeidslivet for å se hvordan vi bedre kan samarbeide om utdanningene.

Hjemmesiden til Team Haugen: http://rektoratet.wordpress.com/

Hei Kristin!

Den nye høgskolen og det framtidige universitetet må i større grad kombinere læring i utdanning med læring i arbeidslivet. Arbeidsplasserte studier (ABF) er her et viktig nybrottsarbeid. Det foreligger nå flere evalueringer som i hovedsak er svært positive. Noen utfordringer er det selvsagt i en slik ny utdanning, og de må løses for å sikre kvaliteten og sluttkompetansen. Vi mener at denne deltidsutdanningen er viktig og har framtida for seg. Modellen vil også være aktuell for andre av våre utdanninger. At ABF til nå har lykkes viser jo tildelingen av læringsmiljøprisen!

Hilsen Nina

Omorganisering av dei administrative tenestene kan medføre at enkelte administrativt tilsette må flytte til eit anna bygg, uten at dette er særleg konkretisert så langt. Samtidig har 3 av dei 4 nye fakulteta aktivitet både i Pilestredet og på Kjeller. Allereie i komande rektorperiode vil eg tru at spørsmålet om rokering kjem opp (P32 skal vere klart neste år og det vil kanskje ha ein dominoeffekt?). Sjølv om vi ikkje har blitt presentert for konkrete planar, vil eg tru det blir laga skisser både hos høgskoledirektøren og i dei aktuelle fakulteta. Flytting vil ha konsekvensar både for studentar og tilsette.

Korleis stiller kandidatane seg til flytting av fagmiljø i løpet av komande rektorperiode?

beste helsing
Erik Døving

TEAM NINA

I går hadde Team Nina invitert velgerne til en samtale i “glassgaten” i P52. Bare tre møtte opp - Kristin Holte Haug fra LUI, Erlend Schjelderup fra Studentparlamentet (LUI) og jeg selv fra JBI – men vi fikk til gjengjeld mulighet for å diskutere noen saker i dybden.

Det mest interessante var at vi alle tre ba kandidatene delta langt mer aktivt på nettet. Erlend la vekt på Facebook – det var der studentene oppholdt seg. Kristin støttet opp om dette. Jeg anbefalte å begynne å blogge og twitre – gjerne med UiO som forbilde. Der startet rektor å blogge i fjor. Rektoratet burde være til stede i begge kanaler: studentenes FB og fagmiljøets blogger.

VIS GJENNOM PRAKSIS

Men hvorfor har det gjennom årene vært så vanskelig å få HiO-ansatte til å delta i de digitale debattene – når høyskolens selv definerer nettet som vårt viktigste medium? Per Arne svarte at rektoratet hadde prøvd å motivere staben til å delta, men at folk flest unnslo seg. De diskuterte gjerne muntlig, men hvis de skrev hva de mente, fikk det en forpliktende karakter – og det ønsket de ikke.

Jeg fikk litt bakoversveis. Hvis fagmiljøene ikke vil forplikte seg ved å stå fram, har “høgskolen på vei mot universitet” et problem. Vår faglige eksperter kan ikke la seg representere utad av ledelsen, informasjonsavdelingen eller enslige svaler. Universiteter kan ikke gjemme seg i buskene.

Rektorater kan gjøre mye for å styrke de forpliktende samtalene. Det viktigste er nok å modellere den atferden man ønsker å realisere. Rektoratet må demonstrere at de mener det de sier ved å gjøre det de anbefaler.

E-BORGERSKAP

Ett av mine personlige kriterier i vurderingen av kandidater vil derfor være:

* kommuniserte kandidatene aktivt på nettet før valgkampen startet?

Hvis de hittil ikke har vært særlig aktive, spør jeg meg selv:

* virker de innstilt på endre sin kommmunikasjonspraksis dersom de blir valgt?

Jeg mener selv at nettet som forum for jevnbyrdige samtaler er en grunnleggende forutsetning for et levende demokrati i framtida – både innenfor og utenfor institusjonene. Selv om mye var nytt for henne, virket Nina interessert i de nye mulighetene. Jeg ser fram til neste runde i denne debatten.

***

En lengre versjon av innlegget ligger på bloggen Plinius: http://bit.ly/g3DdkP

NIFUSTEP rapport 7/06 viser til følgende retningslinjer knyttet til FoU, basert på nasjonale retningslinjer og føringer for FoU ved statlige høgskoler:
Formålet med FoU-arbeidet
-Bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentlig forvaltning i regionen
-Å styrke praksisfeltet for profesjonsutdanningene
-Forbedre undervisningen/utdanningen
Omfanget og intern fordeling av FoU-ressurser
-Omfanget av FoU skal være mindre i høgskolesektoren enn i universitetssektoren
(Jf. brev fra departementet 10.06.96: ”Det har aldri vært departementets forutsetning at
høgskolene skulle gis de samme forsknings- og utviklingsressurser som
universitetene og de vitenskapelige høgskolene”.)

-FoU er en institusjonell og ikke en individuell rett og plikt

Profilering og prioritering av FoU-innsatsen (jf. det tidligere
Norgesnett- og knutepunktsarbeidet)
-Styrking av forskningskompetansen
-Innretningen på FoU-arbeidet
-FoU skal i hovedsak være orientert mot anvendt forskning og utviklingsarbeid
-Deltakelse i oppdragelsesforskning og programforskning
-Samarbeid med andre forskningsinstitusjoner i Norge og utlandet
-Internasjonalisering
Resultater av FOU-arbeidet
-Høy kvalitet skal kjennetegne FoU-arbeidet
-Formidling av forskning og utviklingsarbeid
-Deltakelse i samfunnsdebatten

I sitt svar til meg uttrykker Haugen forståelse for at mindre tidsressurs til faglig fornyelse og mer tidsressurs til undervisning "påvirker FoU-tiden". Og det er dette som er sakens kjerne. For praktiserende forskere og lærere ved HiO, og i dette tilfellet professorgruppen,er undervisningsforpliktelsene økt og tiden til FoU er blitt mindre.

Men Haugen sier ikke noe om hvorvidt hun som nåværende prorektor eller fremtidig rektor vil gjøre noe for å reversere denne endringen. Denne konkrete saken blir altså stående hvis Haugens rektorat vinner valget.

Det er problematisk at Haugen griper til en formalistisk argumentasjon. Hun sier at FoU-tid for professorgruppen ikke er redusert. I arbeidshverdagen har selvfølgelig ingen skilt mellom faglig fornyelse og FoU-tid, og det er det heller ikke mulig å gjøre på en fornuftig måte. Denne formalismen er bare egnet til å dekke til realitetene.

Jeg har enda ikke hørt noen begrunnelse for å pålegge mer undervisning til stillingsgruppen professorer. Hva var hensikten med denne forandringen som ble gjennomført under Haugens tid som prorektor?

For meg sier denne saken noe om hvor viktig det er at rektorater (det gjelder alle!)lar seg informere og bevege av de realitetene som lærere og forskere er stilt overfor i arbeidshverdagen. De formelle strukturene må suppleres av små, uformelle prosesser som skaper tillit og arbeidsglede. En sak som gjelder en hel stillingsgruppe burde ikke kunne avgjøres uten at de det gjelder blir hørt.

Haugens svar kan gi inntrykk av at rektoratet ikke har innflytelse på saker som gjelder en hel stillingsgruppes ressurs til FoU og faglig fornyelse. Her mener jeg det er på sin plass å etterlyse høyskolepolitisk ansvar fra alle rektorkandidater.På det drøftingsmøtet Haugen viser til var sentraladministrasjonen aktiv. Det kan vel ikke være slik at administrasjonen opererer på egen hånd uten at rektoratet er informert?

Det er bare rektorkandidatene Haugen og Meyer som har svart på spørsmål om denne saken. Hva mener de rektoratkandidatene som ikke har svart?

Meyer har vært befriende klar og konkret her, og han vil tilbakeføre ressursen.

Så langt er det Frank Meyer og hans team som står fram med et forsvar av den ansattes FoU-tid. Meyer har uttalt at teamets mål er å utvikle rause prinsipper for tildeling av FoU-tid. Det betyr selvfølgelig ikke at den enkeltes forskningsarbeid ikke skal underkastes en faglig kontroll, og det betyr ganske sikkert ikke at de rause prinsipper er prinsippløse!

Meyer og hans team har imidlertid forstått at uten bredde i forskning kan vi ikke løse den oppgaven vi er pålagt, nemlig den forskningsbaserte undervisning. Hva enn man måtte legge i begrepet ”forskningsbasert undervisning”, vil et prinsipp om at det i første rekke er de ”ledende forskere og personer som driver framragende utviklingsarbeid” som skal ”ha mulighet til skjermet FoU-tid” være en linje som ikke leder oss til et universitet vi blir stolte av.

Jeg ønsker at vi som et faglig kollektiv skal kunne framstå med stolthet.Jeg ønsker ikke at den nye høgskolen skal framstå med et A- og et B-lag. Hvordan skal Toveruds linje sikre at en slik todeling ikke utvikles? Jeg kan ikke se at hun har svart på dette spørsmålet.

Avslutningsvis et pørsmål til Jon Samseth, prorektorkandidat for FoU i Trine Haugens team: Hvilket forsvar vil du legge inn for ansattes FoU-tid? Hvilke prinsipper mener du bør gjelde? Hvordan vil du som eventuell strategisk leder for det kommende FoU-arbeidet sikre at vi ikke får et A- og et B-lag?

Bennedichte C.R. Olsen

Jeg har etterlyst synspunkter fra rektoratkandidatene på en sak der 5% stillingsressurs for professorgruppen til faglig fornyelse ble fjernet og erstattet med undervisningsgrelatert ressurs.

Sissel Østberg opplyser i et svar at denne saken ble avgjort i et drøftingsmøte mellom fagforeningene og administrasjonen.

Jeg er enig i at fagforeningene aldri burde samtykket i en slik forandring, spesielt ikke uten å ha en høring med de dette angikk. Men nå forstår jeg det slik at fagforeningene ønsker å ta denne saken opp på nytt for å få reversert saken.I et opprop har hele stillingsgruppen bedt om dette.

Saken reiser spørsmålet om hvilken politisk styring rektoratet har ved HiO. Kanskje er det formelt og byråkratisk korrekt å avgjøre en sak på en slik måte. Jeg undrer meg likevel over at det nåværende rektoratet ikke en gang har drøftet denne saken med sin administrasjon. Slik Sissel Østberg fremstiller dette har "det nåværende rektorat ..ikke gått inn for på fjerne 5% til egenutvikling for professorer". Men hvis saken i det hele tatt hadde vært drøftet med administrasjonen før drøftingsmøtet, måtte vel rektoratet ha gitt uttrykk for sin mening? Eller har administrasjonen handlet på egen hånd?

Den kjente svenske vismannen Albert Engstrøm sa en gang at "hvordan man enn snur og vender seg, har man rumpan bak". I denne saken vil det si at rektoratet ikke kan skyve administrasjonen foran seg, men må ta politisk ansvar.

Hvis det er blitt et resultat fra et drøftingsmøte som rektoratet mener er feil, må det tas et initiativ til å rette opp. Fagforeningene er klare til å gjøre dette, og da venter vi bare på rektoratet.

Hei Anbjørg og Trine,

takk for spørsmålene dere stilte meg litt ulike steder på veven! Jeg håper at dere finner svaret her! Spørsmålet lar seg besvare på ulike måter:

1. STILLINGER OG VERV SOM LEDER


Formelle lederverv med personalansvar:

- Avdelingsleder i Riksarkivet/Arkivverket, med et nasjonalt koordineringsansvar for private arkiver, museer og biblioteker (2002-2003)

- Avdelingsleder i Direktoratet for arbeidstilsyn (1995-1996)

- Styremedlem, Søndre Åsen borettslag, Oslo (240 andelsleiligheter, fordelt på 11 bygninger, 2009- d.d.; for tiden et oppussingsprosjekt med en ramme på 80 millioner kroner)


Formelle lederverv uten personalansvar:

- Professor i flerkulturelle studier (2003 - d.d.; ledelse av en rekke forskningsprosjekter, initiativtaker til og arrangør av flere internasjonale workshops og konferanser med mer)

- Koordinator, Master programme in International Social Welfare and Health Policy, Avdeling for samfunnsfag (2007-2009)

- Norges-koordinator, Aktion Sühnezeichen/Friedensdienste, Berlin (1986-1987)

- Leder, Arkivarforeningen (2002-2003)


Erfaring med motivasjonsledelse:

- Trener, Skeid yngres, gutter 1999


2. PERSONLIG LEDERKOMPETANSE

Lang ledererfaring er er isolert sett ikke dokumentasjon på lederkompetanse. Lederkompetanse er sammensatt, og ikke nødvendigvis universelt. I en stor og sammensatt organisasjon som vår nye institusjon er dette både viktig og krevende å kjenne organisasjonen godt. Det er også viktig å kjenne sektoren godt, herunder alt fra politiske forhold til de spesielle normene og verdiene som ligger til grunn for akademisk virksomhet. Kjennskap til akademia internasjonalt er også viktig i den fasen vi går inn i med å utvikle en ny type universitet som kanskje er mer vanlig på kontinentet enn i Norge.

Med henblikk på min personlige lederkompetanse vil jeg nevne: kjennskap til organisasjonen (medlem i HiOs sentrale arbeidsmiljøutvalg, HiOs FoU-utvalg og medlem i klubbstyret i Forskerforbundet på SAM) og UH-sektoren; vel utviklede nasjonale og internasjonale nettverk gjennom studie- og forskningsopphold i Tyskland, Frankrike, Danmark (2 år), Sverige (2 år) og Brasil (forskningsprosjekt siden 2006) .

Både gjennom eget forskningsarbeid og gjennom praktisk erfaring mener jeg at jeg har øvet opp evnen til å tenke strategisk og helhetlig, å se ting i sammenheng.

Språkkunnskaper: Norsk, engelsk, tysk (flytende, muntlig og skriftlig); fransk, spansk, portugisisk (lesing)

3. LEDELSESKOMPETANSE I REKTORATET

Til slutt vil jeg også peke på ledelsekompetansen i toppledelsen:

- Høgskolen i Oslo og Akershus vil ha delt ledelse; vi har en profesjonell og dyktig administrasjon som rektoratet vil samarbeide med

- det er viktig å se den samlede ledelseserfaringen i et rektorat; jeg mener jeg, Vera Berg og Rikard Eriksson utfyller hverandre svært godt på dette området.

Vera Berg er høgskolelektor ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier og en av våre mest erfarne studieledere på HiO. Vera har dessuten omfattende og variert ledererfaring fra Forskerforbundets sekretariat, som studieleder på LUI og som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet. Disse lederstillingene har gitt henne god systemforståelse, god innsikt i Universitets- og høgskolesektoren, god innsikt i HiO og HiAk sine studier og god personkunnskap. Veras inngående kjennskap til institusjonen kombinert med hennes sjeldent gode samarbeidsevner gjør henne ideell som prorektor for studier.

Rikard Eriksson er førsteamanuensis ved Avdeling for helse, ernæring og ledelse ved Høgskolen i Akershus. Rikard har omfattende og lang erfaring med ledelse, spesielt innen FoU. Han har både arbeidet som FoU-leder på fem sykehus med til sammen 6000 ansatte i Sverige og samtidig forsket på ledelse og styring innenfor offentlig sektor. Rikard har også vært FoU-sjef på Høgskolen i Akershus og arbeidet som studieleder innen bachelorutdanning i ledelse.

Rikard har arbeidet med evaluering og kvalitetssikring av offentlig sektor for blant annet EU og Nordiska ministerrådet. Han har også utstrakt erfaring med samordning mellom institsjoner.

Jeg håper at dette var et greit svar på spørsmålet deres.

Vennlig hilsen

Kjære Rektorkandidater,

Det var gledelig å høre at samtlige rektorkandidater ønsket å beholde senter for profesjonsstudier i sin nåværende form i den nye organisasjonen.

Imidlertid har vi tre spørsmål til kandidatene som gjelder den videre satsningen mot universitet:

Det første spørsmålet dreier seg om etableringen av nye doktorgradsprogram. Ingen av kandidatene diskuterte doktorgradsprogammene i særlig grad på presentasjonen tirsdag, og det ble heller ikke sagt noe om satsningen på rekruttering til- eller ressursbruk inn mot disse programmene. Vi ønsker derfor at kandidatene utdyper litt rundt dette. Høgskolen HiOAk har tre doktorgradsprogram, og vil sannsynligvis innen kort tid få på plass et fjerde program. Hvilke tanker har kandidatene gjort seg når det gjelder rekruttering og ressursfordeling til disse programmene?

Det andre spørsmålet gjelder karrieren etter endt PhD. Slik vi ser det, er det viktig for høgskolen å beholde kompetansen 'på huset' på veien mot universitet. Vil det nye rektoratet gi flere stillinger til instituttene som kan bidra til dette (post-doc./amanuensis)?

Det tredje spørsmålet er rettet til Kari T. Jenssen. Du snakket varmt om å la førsteårsstudentene møte professorne, de flinke forskerne, for å skape et forbilde ('Jeg vil bli som deg'). Det er bra, men hva med alle de flinke stipendiatene som sitter på de ulike avdelingene? Vi er forskere med et stort engasjement for det vi driver med, og som rollemodeller er vi nærmere studentene. Vi på SPS har ikke studenter, men har mye kompetanse som kan synliggjøres bedre ut mot utdanningene. Et samarbeid vi gjerne deltar i.

Med hilsen Ida Drange og Hilde Karlsen, stipendiater på SPS

Vi sier FoU-tid, men vi måler publiseringspoeng. Dette dreier vår FoU-produksjon bort fra utvikling og innovasjon - i retning av artikkelpublisering i forskningstidsskrifter.

Trine B. Haugens team ønsker å anerkjenne FoU-virksomhet som ikke fanges opp av dagens indikatorer. jeg støtter dette.

Men problemet ligger innbakt i selve tellekantsystemet. Det videreføres ved at HiOs dokumenter stadig refererer til publiseringspoeng som et mål for FoU – selv om man vet at svært mange viktige og ønskede aktiviteter ikke blir tatt med.

For å ta en enkel analogi: la oss si at vi ønsker å måle hvor mye folk veier, men mangler en vekt. Da sier Petter Smart: vi måler høyden i stedet. Jo høyere folk er, jo mer veier de jo.

Og det stemmer jo, på sett og vis. Korrelasjonen er positiv. Men høyden er ikke en GOD indikator for det vi egentlig ønsker å måle – nemlig vekten (dvs. den samlede FoU-produksjonen).

Derfor er jeg svært glad for at Trines team vil ta tak i dette - se

http://bit.ly/gUvesm

Har dere noen konkrete ideer eller forslag til hvordan det skal gjøres? Eller vil dere invitere til et ideverksted?

Svar fra andre team er også høyst velkomne.

Hei!
- Hva mener rektorkandidatene om utdanningsprogram der arbeidsplassen inngår som en sentral læringsarena, f.eks. Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning?

- Hvordan vil dere arbeide for økt fokus på utvikling av studier i samarbeid de profesjoner som HiOA utdanner for?

Ved LUI/FLU har vi gode erfaringer med arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF). ABF ble satt i gang i 2007 og er en fireårig deltids førskolelærerutdanning (bachelor) rettet mot assistenter som arbeider i barnehager. Studiet kjennetegnes ved at studentenes arbeidsplass – barnehagen – inngår som læringsarena. [ mer om ABF, se Kunnskapsdepartementets informasjonsside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/barnehager/arbeidsplassbasert-forskolelarerutdannin.html?id=615627 ]

Vi har nå inne fem ABF-klasser, med et samlet studentgrunnlag på 170, og det arbeides i disse dager med utvikling av fagplan for nye klasser arbeidsplassbasert utdanning, nå som del av ordinær portefølje ved førskolelærerutdanningen. Nevner også at ABF-miljøet ved FLU fikk (delt) årets læringsmiljøpris. Det er knyttet mange FoU-arbeider til studiet, flere presentert på nasjonale og internasjonale konferanser. Og nylig kom en fagbok skrevet bl.a. på bakgrunn av erfaringene med ABF. [http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245009064].

Mvh Kristin

Flere har tatt opp spørsmålet om rektor bør være professor. Det er også nevnt at en av rektorkandidatene er professor. Jeg vil minne om at Trine B. Haugen er professor med høy forskningskompetanse, lang erfaring fra praksisfeltet, allsidig undervisningserfaring og ledererfaring fra HiO og sykehus.

Det er ingen ulempe å være professor som rektor og ambassadør for høyskolen på vei mot universitet. Alle 8 universitetene i Norge har en professor i rektorstolen. Trine B. Haugen har vært HiOs kontaktperson i Forskningsrådet under evalueringen av strategiske høgskoleprosjekter og sitter i sentrale utvalg i Universitets- og høgskolerådet.


Eva Berthling Herberg
Prorektorkandidat for studier

Hvilken lederkompetanse og ledererfaring har du?

Hilsen Trine Ellekjær

Den nye høgskolen skal bli universitet. Det må bli ganske ulikt UiO og de gamle høgskolene. Det skal være en utdanningsinstitusjon av ny type. Ingen må tro at det blir enkelt.

Det rektorteamet som forstår dette i dybden bør få ansvaret. Populisme og publikumsfrieri hjelper lite år for år.

I svar på et spørsmål fra Kristin Holte Haug viser nåværene FoU-rektor Trine B. Haugen til en ganske fersk UHR-rapport om sammenheng mellom FoU og utdanning. Det fikk meg til å lese den. Trine skriver at en arbeidsgruppe på HiO nå jobber med å tilpasse forslagene der til vår institusjon. Det vil jeg gjerne vite mer om.

Jeg synes rapportens innledende del har et svakt samfunnsteoretisk grunnlag. Det er uheldig for et arbeid som er opptatt av det kunnskapsbaserte. Men den har mange konkrete eksempler
på hvordan undervisning kan bli mindre overlevering og mer utforskende og kunnskapsproduserende. Det inspirerer!

Dette er et nøkkelpunkt.

Jeg biter meg også merke i at Trine og hennes team har valgt å formulere seg tydelig i det de gjentar det som også er lovteksten for høyere utdanning, nemlig at

"Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap."

Her fronter dette laget at utdanningene skal bygge på faglig (og kunstnerisk) utviklingsarbeid og erfaringskunnskap i tillegg til forskning. For egen del er det akkurat det jeg "fag-personlig" har vært opptatt av i mange år. Vi skal gå på *begge bein*. Det skal berømmes om lærerne og arbeidskollektivene er flinke på *flere måter*.

Trine og medkandidatene Eva og Jon skriver videre: "Det er et institusjonelt ansvar at dette skal kjennetegne undervisningen både ved høgskolen og i praksisfeltet. Forskning, utvikling, undervisning og internasjonalisering skal gå hånd i hånd fra bachelor- til doktorgrad og involvere både studenter og ansatte."

Les hele programmet deres på http://rektoratet.wordpress.com/program-2/

Rapporten fra UHR er tilgjengelig på http://www.uhr.no/documents/utdanningogfou_ferdigrapport_260810.pdf

Det som skjer nå på nettet er preget av noe uoversikt, da det er opptil flere steder det kommenteres på. Jeg er enig med Kristin Holte Haug som etterlyser en felles side.

Svar vedr alternative karriereveier.

Institusjonen vil ha behov for ulik kompetanse, både bredde og dybde og vi ser behovet for førstelektorkompetanse som nettopp står for bredde, faglig utvikling og i mange tilfelle for praksisnærhet. Det utføres utrolig mye viktig, spennende og bra utviklingsarbeid ved de to høgskolene og dette mangfoldet ønskes videreført. Dessverre er det mange resultater fra utviklingsarbeid som ikke kommer godt nok frem i lyset og vi må jobbe med synliggjøring og fremheving av alle de gode eksemplene. Vi vil utrede muligheten for et kombinert løp, men basert på PhD-forskriften, og med felles grads- og stillingsbetegnelse som en PhD for oppnådd kvalifikasjonsnivå.
Det må da arbeides for insentiv- og støtteordninger og strukturelle forutsetninger som gjør det mulig å arbeide med profesjons-, undervisnings- og praksisforankrete problemstillinger. Målet er at det alternative løpet skal kunne lettere forstås i en internasjonal kontekst. Den internasjonale konteksten vil bli viktig i årene som kommer på veien mot universitet og kamp om midler nasjonalt og internasjonalt.

Høgskolelektorer vil selvfølgelig fortsatt ha stor plass i HiOA og vi er opptatt av at arbeidsforholdene legges til rette for at folk skal få gjort en god jobb der de er - enten de driver med FoU, undervisning eller begge deler.

Svar vedr forskningsstrategi.

Det har i inneværende periode vært en god hånd på FoU-strategien, som blant annet har resultert i at HiO nå sender PhD-programmer til NOKUT. HiAk fikk akkreditert sin PhD innen adferdsanalyse i 2010. Det viser at det har vært klare faglige prioriteringer både på institusjons- og avdelingsnivå.

Viktige oppgaver innen FoU, vil selvfølgelig være preget av universitetssatsingen. Økt forskning er en forutsetning for å innfri universitetsambisjonene. Der klare oppgaver blir å styrke forskningskompetanse, forskningsledelse og internasjonalt samarbeid innen forskning. Forskningsprofil og- styrke må bygges rundt fakultetene. Vi må stille krav til de som forsker og de som driver utviklingsprosjekter. Det skal være et krav at FoU-tiden brukes til FoU av høy kvalitet. HiO og HiAk har hatt en god utvikling produksjonsmessig sammenliknet med mange andre institusjoner og vi har veldig mange ledende forskere og personer som driver fremragende utviklingsarbeid. Disse personene skal ha mulighet til skjermet FoU-tid, slik at FoU-arbeidet og-produksjonen får gode vekstvilkår!

Team Kari stiller på HiAk den 23.februar kl.10-11.30 (rom må vi komme tilbake til). Vi stiller på HiO på SAM/IU mandag 28.februar kl.11-12.30. Ta også en titt på vårt valgprogram som ligger på felles nettsider http://hio-hiak.no/Valg-2011/Kandidatsett-3

Ingen andre kandidater fremhever ambisjon og kvalitet på samme måte som Team Jensen. Med disse nøkkelattributene på plass, vil andre viktige ting komme av seg selv.

Professor Frode Eika Sandnes en en verdig og særdeles dyktig representat for nåværende avdeling for ingeniørutdanning ved HiO. Med han som prorektorkandidat for FoU, vil denne virksomheten bli forvaltet og videreutviklet på en ypperlig måte. Det vil derfor bli et lite tap for datautdanningen dersom Team Jensen skulle vinne, men en gigantisk seier for den nye, sammenslåtte høgskolen.

Ønsker alle kandidater lykke til.

mvh
Kjetil Dyrgrav
Masterstudent, Netsys, HiO/UiO

Vi har fått mange spørsmål og takker for dem. Vi tror det er behov for
mer systematikk og oversiktlighet i våre diskusjoner og "samtaler" om institusjonens drift og framtid. Dette gjelder valgkampen, men i like stor grad perioden vi går inn i.

Vi gjør et forsøk med en annen kommunikasjonsform, der vi legger fram det vi står for på ett sted. Der har også kritiske spørsmål, svar og
forslag til forbedringer sin naturlige plass.

Gå til

http://rektoratet.wordpress.com

for å lese svar på de spørsmålene vi får. Der ligger nå svar til Kristin Holte Haug, Bennedichte Olsen og Kaare Skagen (se sidemenyen Siste innlegg). Svar til flere vil komme etterhvert.

Til Erlend Kristoffer Schjelderup om å sette studentene i fokus: Vi ber vi deg lese vårt program og spesielt om studentene på http://rektoratet.wordpress.com/program-2/studentene/

Til Kristen Nordhaug om makt- og ansvarsområder: Se http://rektoratet.wordpress.com/program-2/bemyndige/

Om det er noe vi har utelatt, er vi takknemlige for påpekning om dette - og for alle nye spørsmål og kommentarer.

Team Trine B. Haugen

Vi har fått mange spørsmål og takker for dem. Vi tror det er behov for
mer systematikk og oversiktlighet i våre diskusjoner og "samtaler" om institusjonens drift og framtid. Dette gjelder valgkampen, men i like stor grad perioden vi går inn i.

Vi gjør et forsøk med en annen kommunikasjonsform, der vi legger fram det vi står for på ett sted. Der har også kritiske spørsmål, svar og
forslag til forbedringer sin naturlige plass.

Gå til

http://rektoratet.wordpress.com

for å lese svar på de spørsmålene vi får. Der ligger nå svar til Kristin Holte Haug, Bennedichte Olsen og Kaare Skagen (se sidemenyen Siste innlegg). Svar til flere vil komme etterhvert.

Til Erlend Kristoffer Schjelderup om å sette studentene i fokus: Vi ber vi deg lese vårt program og spesielt om studentene på http://rektoratet.wordpress.com/program-2/studentene/

Til Kristen Nordhaug om makt- og ansvarsområder: Se http://rektoratet.wordpress.com/program-2/bemyndige/

Om det er noe vi har utelatt, er vi takknemlige for påpekning om dette - og for alle nye spørsmål og kommentarer.

Team Trine B. Haugen

Ved HiO blir ein del ”strategiske” tiltak finansiert ved å skattlegge bachelorutdanningane. For eksempel blir det no foreslått å opprette eit ”senter for læring i arbeidslivet”. Dette blir etter alt å dømme eit underskuddsforetak med i beste fall uklare faglege gevinstar.

Korleis stiller rektorkandidatane seg til denne praksisen med kryssubsidiering?

Mvh
Erik Døving

Flere spørsmål er stilt på nettet og jeg gir her noen svar og kommentarer:

1)Tiltak for å iverksette mer tid til forskning

Mange av våre forskere opplever knapphet på tid til forskning som et problem. Dette må vi som ledere ta på alvor, ikke minst med tanke på at vi skal bli et universitet. En reduksjon på omfanget av undervisningstimer, som spørsmålsstilleren antyder som et alternativ, er jeg i utgangspunktet skeptisk til. Dette kan blant annet gå ut over kvaliteten på tilbudet til våre studenter, og i verste fall redusere studiepoengsproduksjonen. Et bedre alternativ kan være å avlaste forskerne med bedre støttefunksjoner som for eksempel forskningsadministrativ støtte og slik frigi mer og konsentrert tid å forske.

Når det gjelder tildeling av FoU-tid bør den være resultatbasert. Men, i utarbeidelse av premissene må vi ta hensyn til den store variasjonen i kompetansenivå vi har både mellom og innen enhetene; noen miljøer er meget produktive, andre i startgropa.

2)Hvordan blir det å være leder for en fusjon som så mange av de tilsatte ved HiO var i mot?

Slik jeg ser det vil motstanden som har vært knyttet til fusjonen gjøre det ekstra utfordrende å skulle være leder for den nye institusjonen. Det blir viktig å motivere og få med seg ’folket’ når vi nå skal implementere vedtakene som er fattet og etablere den nye institusjonen. Egenskaper som blant annet åpenhet, tydelighet og evnen til å lytte vil her være viktig.

3)Hva mener du om kvaliteten på utredningene?

Først og fremst: Det har blitt nedlagt mye tid og vært et stort engasjement fra mange av de tilsatte ved begge institusjoner knyttet til utredningsarbeidet. Derfor: En stor takk til alle som har bidratt! Når det gjelder kvaliteten på utredningen er det lett i etterkant å se hva en kunne gjort annerledes. Et tilbakeblikk tilsier at noen temaer kunne stedvis kanskje vært mer diskutert og analytisk fremstilt. Dette skal vi lære av og tenke at her har vi et forbedringspotensiale!

4)Hvordan skal våre utdanninger sette dagsorden i samfunnsdebatten?

Studenter og tilsatte ved våre utdanninger jobber godt og innenfor felt som har stor relevans for samfunns- og arbeidsliv. Kvaliteten på mye av arbeidet er meget god, og vår produksjon av kunnskap er i stor grad etterspurt og formidles i dag gjennom ulike kanaler. Likevel bør vi i sterkere grad formidle denne kunnskapen og erfaringene vi gjør ut til samfunnet. Vi skal være synlige, offensive og aktive deltagere i det offentlige rom. For eksempel bør vi på egen campus, og gjerne i samarbeid med andre, arrangere flere diskusjonsfora, seminarer og konferanser hvor vi invitere folk inn, og hvor resultater av vår virksomhet presenteres og diskuteres og på den måten komme samfunnet til nytte.

Og til slutt: Per Arne, Knut og undertegnede ønsker å komme i tettere dialog med både tilsatte og studenter. Vi vil derfor i morgen sitte i 'glassgaten' i P 52 (utenfor aud 3) fra kl. 13.00 - 15.00. Håper at mange av dere har både lyst og anledning til å komme!

Hilsen Nina

Vera Berg kjenner jeg i hovedsak som leder av høgskolens lokale Forskerforbundsavdeling. Vera Berg og før henne Erik Grønvold og Søren Hvenekilde har måttet bite si seg mange nederlag i møtet med ledelsen. Dette fordi vi over lang tid har hatt en ledelse som ikke har ønsket aktivt å lytte til høgskolens største fagforening.

I fusjonsspørsmålet har ironisering og latterliggjøring over kritikere i Forskerforbundet kommet til syne også blant styrets medlemmer. Dette er sterkt å beklage.

Vera Berg, et spørsmål til deg: På hvilken konkrete måter vil den nye høgskolen merke at vi får et rektorat med en prorektor som har store deler av sin ledererfaring fra fagforeningsarbeid på sentralt og lokalt plan? Vil du bety en forskjell fra det vi har erfart de siste åra?

Bennedichte Olsen

Jeg ser at kun én av rektorkandidatene er aktiv i debattforumet på HiO-HiAk-sida (http://hio-hiak.no/content/view/full/72)

Er det meningen at det debattforumet skal brukes også til rektordebatt, og vil i så fall rektorkandidatene være aktive der?

For oss alle var det vel noen av prorektorkandidatene som var ukjente. Det er naturlig i den situasjonen vi er i. En av dem jeg ikke kjente var Rikard Ericson som inngår som prorektor for FoU i teamet til Frank Meyer. Om jeg forsto det riktig har du, Rikard tidligere erfaring som FoU-leder fra ett eller flere sykehus i Sverige.

Hvordan kan din tidligere erfaring fra sykehussektorens FoU-arbeid komme til nytte som eventuell prorektor i den type kunnskapsorganisasjon som vår nye høgskole representerer?

Hvilke erfaringer fra HiAKs satsing på FoU-arbeidet mener du vi i fellesskap kan dra nytte av?

Imøteser ditt svar.
Vennlig hilsen Bennedichte C. R. Olsen

Jeg setter pris på den skarpe ordveksling, og moret meg fra tid til annet over nettopp det i går, selv om temperaturen gjerne kunne vært langt høyere. Jeg merket meg selvsagt at Frank Meyer og hans team fikk stor oppmerksomhet. I starten kunne en nesten tro at det var TRE TEAM som skulle velges og ikke ETT TEAM MED TRE.

Interessant å se hvor ivrige kandidatene Waaler, Toverud og Haugen var i sine forsøk på å få inn en fulltreffer på Meyer og co. Dagens prorektor Per Arne Olsen som ikke ville være dårligere i slagferdighet forsøkte mot slutten å arrestere Meyer som hadde pekt på det kritiske signal som lå i at mer enn 60 prosent av de ansatte i fjor høst sa at de enten var i mot en fusjon (40 %) eller at de ikke visste (23 %). Per Arne Olsen stilte da spørsmålstegn ved Meyers professorale kompetanse med henvisning til det ANTALLET som hadde deltatt i studien. Undertekst: Svarprosenten var ifølge Olsen så lav at tallene ikke kunne ha verdi.

Hva er så realiteten? Jo, at MMI stilte spørsmålet til 1390 ansatte ved Hi0. 990 av disse svarte. Det tilsvarer en svarprosent på 71. Per Arne, når tid leste du sist en studie på dette feltet med en tilsvarende høy svarprosent? Hvor ofte leser du overhode om undersøkelser med tilsvarende høye svarprosenter?

Apropos det professorale. Det er ikke til å komme fra at Frank Meyer var særdeles uheldig, da han stilte to av kandidatene spørsmål om ikke den kommende rektor burde ha professorkompetanse. Vi hørte det rykke til i salen. Og det rykket i meg også. Meyer innså at det kunne høres arrogant ut, og han fikk da også sitt pass påskrevet av både Waaler og Toverud.

Dagen derpå er vel de fleste mindre forurettet, og kanskje kan spørsmålet stilles på nytt: Bør den rektor som skal lede den nye institusjonen inn mot universitetsstatus ha professorkompetanse? Eller er dette ett av de spørsmåla som skal få tabustatus i den videre valgkampen?

Har team Haugen noen formening om dette?

Bennedichte Olsen

Kjære Kari Toverud!

Jeg kan ikke si annet enn at jeg skvatt i stolen da du i gårdagens møte fant det opportunt å MINNE Frank Meyer om at FoU ikke var en RETTIGHET for de ansatte, men en PLIKT for institusjonen. Det er selvsagt ingen ukjent trosbekjennelse; tvert i mot har det vært en del av rektoratets liturgi på forskningsområdet de siste åra. Men å høre det fra en rektorKANDIDAT med det jeg opplevde som en insisterende innlevelse, var til å skvette av.

For å falle til ro, vil jeg derfor gjerne ha svar på følgende spørsmål: Hvordan ser du for deg at institusjonens plikt skal ivaretas på en for de ansatte god måte, uten at det utvikles et A- og et B-lag?
Jeg tør også minne om et tidligere spørsmål stilt under bloggen ”Fire rektorkandidater”:

Hva mener du om den forskningsstrategien vi har hatt i inneværende periode. Hvilke utfordringer mener du den nye høgskolen vil ha på forskningsområdet, og hvordan vil du angripe disse utfordringer?

Lykke til i den videre valgkampen!

Hilsen Bennedichte C. Rappana Olsen

Jeg støtter Kristin i at det hadde vært fint om de 3 andre rektorkandidatene også kommer på banen og svarer på spørsmål her inne.

Vi begynner å få et godt bilde av Frank og hva hans team står for, men før valget hadde det vært fint å få vite litt mer om hva de andre teamene står for også. Møtet igår ble litt preget av "festtaler" der en kandidatet (Toverud Jensen) f.eks så for seg at vi skal bli det beste universitetet i Norden. For i det hele tatt å få universitetsstatus må det blir mer fokus på forskning og da lurer jeg på hvilke synspunkter rektorkandidatene har på hvordan denne skal styres. Skal det være toppstyrt med fokus på noen få hovedområder som idag? Hva da med de som ikke passer inn i noen av fokusområdene, skal ikke deres forskning prioriteres?

Særlig fra de som representerer dagens rektorat er det interessant å høre om det blir en endring her eller om de vil følge den nåværende strategien.

Som student veldig engasjert i dette valget vil jeg først av alt oppfordre alle studenter til å bruke stemmeretten sin den 1.-3 mars, og stemme på de rektoratkandidatene dere mener tjener dere best! Samtidig vil jeg også ytre en klar støtte til Nina Waalers kandidatur. Deres helt klare budskap om at de ønsker å sette studentene i fokus er noe jeg som student mener er veldig positivt, og jeg oppfordrer til å støtte hennes kandidatur.

Med det sagt ønsker jeg alle kandidater lykke til, og ser frem til et godt valg! Måtte den nye Høgskolen få det beste rektoratet mulig.

Med vennlig hilsen,
Erlend K. Schjelderup
Grunnskolelærerutdanningen

I gårsdagens valgmøte snakket en av kandidatene varmt om betydningen av å la studentene (bachelor) møte professorene (”de beste”, ”de høyt kompetente forskerne”) tidlig i studiene sine (”da vil de bli som deg”). Ja, våre professorer er utvilsomt dyktige fagfolk og formidlere som våre studenter ganske sikkert vil ha stor glede og nytte av å møte. Men i salen satt også mange ikke-professorer; lærere, lektorer og førstelektorer. De som står i klasserommet, som har den daglige kontakten med bachelorstudentene, fysisk eller elektronisk, som løser praktiske og administrative saker, som lager eksamensoppgaver, fagplaner, semesterplaner, som veileder, og som etter beste evne forsøker å levere kvalitativt god og forskningsbasert undervisning – i tillegg til å produsere FoU. Hvilke vyer har rektorkandidatene for denne store andelen av vitenskapelig ansatte ved HiOA? Hvilke arbeidsbetingelser skal til for at (noen) studenter også skal ønske å bli som *oss*?

Ellers venter jeg fortsatt på svar fra tre av kandidatene/teamene (kun Frank Meyer har svart) på mitt spørsmål annet sted på denne siden: Hvilke tanker har dere om den alternative karriereveien (lektor – førstelektor – dosent) ved Høgskolen i Oslo og Akershus – og, etter hvert, profesjonsuniversitetet?

Hei Kristen,

la meg først si at jeg er kritisk til måten valgkampen er blitt organisert. Du er nok ikke den eneste som ikke kunne være til stede i går. Konklusjonen min er at det er utilstrekkelig med bare ett allmøte der alle trioene presenteres og alle spørsmål skal drøftes.

Dette veier spesielt tungt, fordi undervisning og annet mer som vi vanlige ansatte holder på med er blitt avtalt og tidfestet for svært lenge siden - så hadde du tilfeldigvis forelesning eller seminar i går, kunne du ikke få med deg dette eneste møtet.

Dersom Vera, Rikard og jeg danner rektoratet vil vi ha en kritisk gjennomgang av nominasjonsprosessen til og avvikling av valget og vi kan love at vi skal organisere dette slik at det blir flere møter og flere fora for diskusjon. (Kollegene på HiAK har for eksempel heller ikke mulighet til å ha debatt på institusjonens hjemmesside.)

Så til ditt spørsmål:

Vera, Rikard og jeg er svært opptatt av maktaspektet og av å flytte makt nedover og utover i organisasjonen. Det er derfor vi har gjort den demokratiske forankringen av alt som skjer på den nye høgskolen i Oslo og Akershus til det første punktet i programmet vårt.

Vi vil gi de ansatte reell medvirkning i alle prosesser som angår dem. Vi vil gi den nye høgskolen en demokratisk infrastruktur som bidrar til dette. Vi vil etablere møteplasser hvor ansatte og studenter får mulighet til å drøfte så vel faglige som organisatoriske spørsmål med rektoratet. Fra idé til implementering, skal prosessene være åpne. Jeg håper at vi mener det vi sier når jeg svarer på spørsmål og kommentarer som kommer opp.

Vi sier i programmet vårt at instituttene skal være organisasjonens kraftsentre. Det sier seg selv at kraftsentre trenger ressurser. De administrative ressursene må derfor i første rekke være på fakultets- og instituttnivå, og ikke på sentralt nivå. Det blir i denne sammenhengen naturlig å vurdere hvilke funksjoner som kan og bør overføres fra dagens sentraladministrasjon til de fire fakultetene. Hvordan vi gjør dette konkret må vi se på. Ingen skal flyttes mot sin vilje.

Maktfordeling berører også de to campusene. Jeg kan tenke meg at kollegene campus Lillestrøm frykter at store administrative ressurser overføres til campus Bislett. For Vera, Rikard og meg er det selvsagt at høgskolens campus på Kjeller skal få de administrative ressursene som er nødvendige.

Til slutt er det et viktig aspekt ved maktutøvelse at den kan gjøres transparent og at den kan forandres. Tiden vil vise hvordan de nye fakultetene vil fungere - enkelte fakulteter vil romme svært ulike utdanninger; to av fakultetene vil være lokalisert på begge campusene. Vi vet ennå ikke hvordan dette vil fungere. Så vi vil evaluere den foreslåtte fakultetsinndeling raskt - vi skal starte med evalueringen i løpet av de første to årene. Som selv Jan Grund, som jeg vil gi æren for å ha fått fusjonsvedtaket på plass, sa: "Ingen vedtak er hogget i stein."

Jeg håper at dette besvarer spørsmålet ditt. Men spør gjerne mer!

Beste hilsen,

Frank

Jeg var dessverre ikke til stede ved presentasjon av rektorkandidater. Hvis jeg hadde vært der, ville jeg ha spurt hvordan kandidatene stiller seg når det gjelder makt- og ansvarsområder i forholdet mellom sentraladministrasjon, fakulteter og institutter i det omorganiserte HiO-HiAk.

Er dere sporty nok til å svare på det her på veven?

Hei alle sammen,

Vera, Rikard og jeg vil være et rektorat i dialog med studentene og de ansatte på Høgskolen i Oslo og Akerskus. Gi oss innspill til vårt arbeid, still spørsmål og få svar. Du kan blant annet skrive en kommentar nedenfor (Si din mening), ta kontakt med meg per epost (frank.meyer@sam.hio.no) eller på facebook:

http://www.facebook.com/Frank.Meyer.Oslo

Du kan også se på en del spørsmål og kommentarer som kolleger har kommet med og som jeg har besvart eller skal besvare fortløpende - da må du gå til artikkelen Fire rektorkandidater på HiO-nytt.

Beste hilsen

Frank

PS: Visste du at jeg har fagbrev som møbelsnekker? :-) Mer informasjon om meg, rektortrioen min og programmet vårt finner du på denne siden:

http://www.hio.no/content/view/full/51008

Hei Kaare,

svaret mitt er ganske enkelt ja. Jeg har alltid vært i mot dette kuttet som nåværende rektorat (med rektorkandidatene Trine B. Haugen og Per Arne Olsen) gjennomførte på HiO i 2009.

Har du fått noen tilbakemeldiger fra de øvrige kandidatene - for eksempel Nina, som har Per Arne Olsen med på laget? Eller Kari Toverud Jensen som i går i diskusjonen understreket at det er institusjonens plikt til å bruke en viss tid på forskning, og ikke den enkelte forskerens rett til å forske. Hva vil Trine B. Haugen gjøre dersom hun blir rektor?

Jeg er også interessert i hva de mener!

Vennlig hilsen

Frank Meyer

Hei Kristin,

spørsmålet ditt handler om framtida til førstelektorprogrammet. Jeg vet at dette spørsmålet om alternative veier til kompetansebygging er noe som mange kolleger- spesielt i bachelorutdanningene - er opptatt av. Dette er også et vesentlig spørsmål når vi skal bli profesjonsuniversitet - der praksisnærhet og yrkesrelevans skal ha særlig vekt. Vi vil - kanskje mer enn noensinne før - ha behov for å få de gode praktikkere til oss, og å gi dem mulighet til å heve kompetansen sin ytterligere!

Jeg tenker at vi fortsatt bør ha en slik prasksisnær vei for å heve kompetansen som førstelektorprogrammet. Vi trenger både F og U. Førstelektorprogrammet har vært et godt valg for mange - jeg er helt enig. Programmet har nå vart i ti år og blitt bedre og bedre. Mitt inntrykk er at det fungerer godt nå.

Likevel har jeg hørt om visse problemer også; spesielt at enkelte kolleger som har gått gjennom førstelektorprogrammet har fått problemer med å få godkjent dette for å få førstekompetanse. Jeg har imidlertid ikke oversikt over hvor mange personer det gjelder.

Det jeg kan tenke meg å gjøre som rektor er å forsøke framover å be KD (i forskriften) og UHR (i veiledningen til forskriften) om å presisere tydeligere hva de legger i ”Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgrad” (§ 1-5 Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor).

Nå er det slik at sentrene skal evalueres om litt, og da bør vi utrede framtida til programmet også. Kanskje det kan gjøres enda bedre? Kanskje det kan gjennomføres i tettere tilknytting til doktorgradsprogrammene? Jeg har, som nevnt ovenfor, visse forestillinger og ideer, men disse er ikke hogget i stein. Har du - eller andre kolleger, som leser dette - innspill, ta kontakt; jeg er lutter øre!!!

Beste hilsen

Frank

Tore Vogt spurte nedenfor om jeg ser det som et problem at jeg har vært en uttalt fusjonsmotstander? Svaret mitt er:

- Nei, tvert i mot! Folk flest på HiO var jo kritiske og har etterlyst reell medvirkning i prosessen. Og jeg har snakket med en rekke kolleger på HiAK som sier at de ville vært kritiske til fusjonen dersom de hadde vært ansatt på HiO.

Det er åpenbart at utredningene ikke har gitt oss svar på hvordan den nye høgskolen skal se ut. Dette har selv en fusjonstilhenger som Steinar Stjernø påpekt. Og det ble lagt opp til et hasardiøst tempo, som det nåværende rektoratet vil fortsette med fram til 1. august. De administrativt ansatte er nå redde for at de må flytte, bytte miljø eller lære seg helt nye
oppgaver. Sykefraværet har gått opp ved alle avdelinger i det siste.

Problemene som fusjonsprosessen har skapt, er på ingen måte løst eller tilbakelagt. Det var riktig å være kritisk mot prosessen, og vår viktigste lærdom av denne er å åpne den nye høgskolen for dialog. Alle ansatte skal ha reell medvirkning i de sakene som angår dem, fra idé til implementering.

Vi vil gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø. Ingen skal miste arbeidsplassen sin på grunn av fusjonen. Ingen skal bli tvunget til å flytte. HiOs ingeniørutdanning skal fortsatt være på Bislett. Alle ansatte skal få god tid og støtte til å bygge opp sin kompetanse og til å finne seg til rette i den nye organisasjonen. De ansatte er vår viktigste ressurs når vi skal bygge den nye høgskolen. Og det er bare i fellesskap at vi kan lykkes med det.

Jeg har et spørsmål til alle rektorat-kandidatene.
I 2009 fjernet HiO-ledelsen uten kjent begrunnelse 5% ressurs til faglig fornyelse i alle professorstillingene. Få kjente til dette, men i 2010 undertegnet alle professorene et opprop der det ble bedt om at HiO-ledelsen tilbakeførte denne ressursen til stillingene.

Denne saken gjelder ikke bare én gruppe, men alle som har FoU-tid. Det må bli en høyere terskel for å gjøre inngrep i ansattes FoU-tid. Slike avgjørelser bør også begrunnes og være i tråd med institusjonens langsiktige mål for sin virksomhet.

Spørsmålet til alle rektorat-kandidatene lyder slik:

Vil dere tilbakeføre 5% ressurs til faglig fornyelse(FoU) til professorstillingene hvis dere blir valgt?

Til Trine B. Haugen har jeg et tilleggsspørsmål:

Reduksjonen av ressurser til faglig fornyelse/FoU i professorstillingene har skjedd i din tid som prorektor. Det er fortsatt mulighet for å reversere dette mens det nåværende rektoratet fungerer. Vil du sørge for at dette skjer?

Hilsen

Fredag skulle vi presentere oss med 3-5 programpunkter og kortfattet cv. I dag er det mulighet til å legge ut en mer utfyllende tekst. Denne finnes på http://hio-hiak.no/Valg-2011/Utfyllende-Program-Kandidatsett-1.

Vi besvarer spørsmål på presentasjonsmøtet i morgen, ved besøk rundt på HiO og HiAk og på nettside senere i uken.

Trine B. Haugen (rektorkandidat)

Hei!
For mange fagtilsatte har den alternative karriereveien (lektor – førstelektor – dosent) vært et godt valg. Pedagogisk utviklingssenter (PUS) har som kjent drevet et ”Førstelektorprogram” i rundt 10 år, der både interne og eksterne deltakere har fått anledning til å arbeide systematisk fram mot førstekompetanse.

Hvilke tanker har dere om den alternative karriereveien ved Høgskolen i Oslo og Akershus – og, etter hvert, profesjonsuniversitetet?

Jeg tror at en vesentlig del av svaret mitt vil komme fram i det oppropet som jeg tok initiativ til i mars 2009, da nåværende rektoratet (Sissel Østberg, Per Arne Olsen og Trine B. Haugen) ville - slik som vi opplevde det - innskenkre og (topp-)styre FoU på HiO. Dette dokumentet er muligens spesielt interessant å lese for kollegene på HiAK:

"Til rektor

Hvordan styre og lede forskningen i HiO?

Vi som har undertegnet dette oppropet har vært fornøyd med den sterke viljen til å legge vekt på forskning og utviklingsarbeid som preger HiOs nye strategiplan for videre utvikling og satsing på FoU. Vi har derimot med stor uro merket oss at HiOs ledelse går inn for at alle ansatte – også professorer og ansatte med forskerutdanning – hvert år skal måtte søke om FoU-tid, og at søknaden skal være i tråd med HiOs føringer og i strategier og planer og avgjøres av studieleder.

Vi er blitt gjort kjent med at lignende formuleringer har vært brukt i noen år, men mener at denne formuleringen og at det samtidig slås fast at 60 prosent av de ansattes FOU-tid skal tildeles innen avdelingenes satsningsområder gir grunn til å spørre hvordan disse ting skal iverksettes. Til sammen gir dokumentene og signalene grunn til bekymring for hva slags faglig ledelsesfilosofi som nå legges til grunn for utviklingen av HiO som forskningsinstitusjon – og hva som skal være forholdet mellom forskernes akademiske frihet, faglig inspirasjon og stimulering fra ledere på ulike nivåer, finansielle insentiver, stillingsbeskrivelser ved utlysning av stillinger og stipend, direkte styring gjennom vedtak fra styringsorganer og ledere.

Vi mener at

• forskere må – slik det er fastsatt i loven om akademisk frihet – ha rett til å velge sine temaer, problemstillinger og metoder innenfor rammen av den stilling de er ansatt i,

• forskning utvikles best ved at forskernes egen faglige lyst og nysgjerrighet legges til grunn eller stimuleres ved et godt faglig miljø og/eller økonomisk støtte,

• ansatte bør årlig i medarbeidersamtalen med sin leder drøfte sine FoU-resultater og FoU-planer, og de som ikke viser resultater av sin FoU-tid over en viss tid, bør naturligvis heller ikke ha slik tid,

• strategisk styring fra ledelsen når det gjelder forskningsfelt og temaer kan best skje gjennom beskrivelser av stillinger og stipend slik at disse blir besatt av personer som har lyst til å arbeide med definerte temaer og gjennom tildeling av økonomiske ressurser til temaer som HiO bør satse på,

• en ordning der ansatte med professorkompetanse eller med doktorgrad skal søke om forskningstid i stedet for å samtale om det vil være demotiverende,

• en slik ordning vil gi et negativt inntrykk av HiO ved rekruttering av professorer og personer med doktorgrad – noe som kan virke ekstra skadelig for HiO i en situasjon der det forventes økende konkurranse om akademisk arbeidskraft i årene framover,

• for utdanninger som ikke er blant de faglige satsingene vil det virke sterkt negativt på den faglige utviklingen hvis det ikke gjøres klart at også disse skal kunne utvikle sin FoU i fag som utdanningen omfatter, og at det ikke er aktuelt at disse skal avgi sin FoU-tid hvis avdelingen ikke på annen måte bruker 60 prosent av den samlede FoU-tid på de vedtatte strategiske satsingene.

Vi mener alt i alt at beskrivelsen av den måten FoU-strategien skal iverksettes på er gitt i et språk som ikke balanserer de ulike elementene som god faglig ledelse av FoU-virksomhet bør inneholde.
Hvis strategien skal iverksettes slik den er beskrevet, er vi sterkt uenige i den og vil be om at rektor og styret drøfter den. Hvis den ikke skal forstås slik den er beskrevet, og avdelingene skal kunne fortolke det vekk, slik ledelsen i Avdeling for samfunnsfag ønsker, ber vi om at rektor sørger for at høyskolen finner et språk som er dekkende for det som den faglige ledelsen mener."

(PS: Den endelige teksten av dette dokumentet ble utformet av prof. Steinar Stjernø på grunnlag av innspill fra en rekke kolleger.)

Jeg er svært takknemlig for de to spørsmålene som Bennedichte R. Olsen stilte nedenfor, nettopp fordi rektorat som jeg ønsker å lede skal være kjennetegnet ved åpenhet og dialog.

Spørsmål 1: HVORDAN VIL DU YTTERLIGERE UTVIKLE EN MULTIKULTURELL PROFIL VED DEN NYE HØGSKOLEN?

Med HiOs og HiAKs beliggenhet og samfunnsoppdrag er det klart at vi må videreføre og videreutvikle dette arbeidet. Som professor i flerkulturelle studier ved HiO og som lærer ved et engelskspråklig
masterprogram med 50 prosent internasjonale studenter, er jeg naturligvis spesielt opptatt av dette feltet. Svaret mitt har to, tre elementer – de første to går på studiemiljø, det tredje på FoU.

STUDIEMILJØ I: DAGENS STATUS
Det er på HØY tid at vi skaffer oss oversikt over dagens status. Vi må få en rimelig oversikt over hva som er de egentlige status med henblikk på minoriteter i studiemiljøet. Mitt inntrykk er at det er store variasjoner mellom utdanningene. Ved enkelte utdanninger er dette overhodet ikke noe problem. Ved andre utdanninger ser vi høyt frafall av minoritetsstudenter; ved enda andre utdanninger har vi vansker med å rekruttere ansatte med minoritetsbakgrunn. Hvilke tiltak er blitt prøvd tidligere, og hvilke resultater har de gitt? Hvilke forskjeller og likheter kan vi se på campus Lillestrøm og campus Bislett? Denne oversikten trenger vi for å satse riktig og for å se om vi oppnår det vi ønsker over tid.

STUDIEMILJØ II: MULIGHETER FOR LOKALE LØSNINGER
Som vi skriver i vårt program, ønsker vi at instituttene skal være kraftsentrene i den nye organisasjonen, og at de derfor trenger ressurser. Vi vil sørge for at ressursene til dette arbeidet skal være lett tilgjengelig så nær instituttene som overhodet mulig. Derfor må vi også få svar på hva den sentrale satsingen Interkult har oppnådd, og hva som er en rimelig fordeling mellom sentrale og lokale tiltak.

FOU OM PROFESJON OG MANGFOLD
Det er behov for forskning og kunnskapsutvikling på feltet profesjon og mangfold. I dag mangler vi fortsatt studier av forholdet mellom profesjoner og urbefolkning, nasjonale minoriteter og innvandrere (flyktninger, asylsøkere, familiegjenforente, papirløse). Profesjonshistorie er en viktig del av dette forskningsfeltet. Hvordan profesjoner har arbeidet med minoriteter før, vil gi en teoretisk og empirisk ramme for studier av forholdet mellom profesjoner og "nye" minoriteter i dag. Dessuten er det fortsatt behov for studier av hvordan profesjonsutdanningene kvalifiserer studenter for profesjonell yrkesutøvelse i det flerkulturelle samfunnet.

Jeg kan bare slutte meg til at vi er i en heldig situasjon som har fire rektortrioer å velge mellom. Ideelt sett hadde det vært enda bedre om noen av trioene var mer integrerte, slik at ulike fløyer ble representert i toppledelsen.

Jeg har to spørsmål til alle kandidat-trioene:

1. Hvilket tiltak ønsker dere å iverksette for å få mer tid avsatt til forskning? Er det f.eks aktuelt å redusere omfanget av undervisningstimer pr. studiepoeng for å redusere undervisningsintensiteten for den enkelte uf-tilsatt?

2. Nye Høgskolen i Oslo og Akershus vil ha fire store fakulteter, mot 11 avdelinger totalt i dag. Hvordan ser du som rektortriokandidat på oppgavefordelingen mellom institusjonsnivå og fakultetsnivå?

Og et særegent spørsmål til Frank Meyer:

1. Du var fram til sommeren 2010 en markert motstander av fusjon mellom HiO og Hiak. Hvordan blir det å bli rektor for Høgskolen i Oslo og Akershus, en høgskole du var sterkt i mot i utgangspunktet?

Bennedichte har stilt bra spørsmål.

Slik prosessen har vært lagt opp, må velgernes vurderinger gjøres i hui og hast. Med unntak av Frank Meyer og Vera Berg (som gikk ut selv i forkant) presenteres navn og programmer rett før valget.

Vi har nå to uker på oss for å vurdere fire grupper med tre navn. For meg selv betyr det at jeg bare har et visst bilde av halvparten av kandidatene:

Prorektor Trine B. Haugen har markert seg i FoU-debatten. Frank Meyer og Vera Berg deltok i fusjonsdebatten. Vera kjenner jeg også fra fagforeningsarbeid. Olgunn Ransedokken har jeg hørt på et par møter. Prorektor Per Arne Olsen kjenner jeg godt fra arbeidet med HiOs sommerskole, der jeg har holdt kurs. Frode Eika Sandnes kjenner jeg ikke personlig, men han har fyldig dokumentasjon om sitt faglige arbeid på nettet.

Jeg trekker to konklusjoner:

1. Kandidatene bør vise hva de står for på nettet, slik at velgerne ikke må bruke alt for mye tid til å gå på valgmøter (som hovedsaklig består av enveis kommunikasjon). De bør vise sine standpunkter i sentrale saker. De bør svare på spørsmål på nettet - ikke bare muntlig. De kan gjerne lage personlige nettsider (hvis de ikke har det allerede), slik at det blir lett for oss å lese om hver enkelt kandidat.

2. Den avkortede og tungt adminstrerte nominasjonsprosessen styret vedtok, har vist seg lite egnet for faglig, politisk og strategisk engasjement.

Som velger oppfordrer jeg ALLE medlemmene av nominasjonskomiteen til å skrive noe om sine erfaringer med arbeidet - slik at vi og styret kan lære av dem. På nettet, selvsagt.

Som det står i vår informasjonsstrategi: "Den åpne HiO-veven på internett er høgskolens viktigste kommunikasjonsverktøy både eksternt og internt."

Flott at fire rektorkandidater stiller til årets valg! Det KAN gjøre valget spennende. Men med unntak av programmet til Meyer. Berg og Ericson representerer de framlagte programmene i hovedsak en samling overskrifter, og det er lite som skiller mellom programmene til Toverud, Waaler og Haugen.

At substansen ikke framkommer skyldes vel den realitet at valgkabalen har vært vanskelig, og for noen var jo ikke trioen klar før i ellevte time. Langt mindre et program. Så da får vi følge Grunds oppfordring om å utfordre kandidatene på viktige spørsmål. Jeg regner med at alle fire vil benytte anledningen til å svare på veven.

Spørsmål til Trine Haugen: Som HiOs prorektor for FoU har du hatt store muligheter til å markere deg. På hvilke områder mener du selv at du har markert deg som FoU-rektor? Er det særskilte områder innafor FoU du mener vi må utvikle i den nye høgskolen? Hvordan skal du sikre at ansatte får den nødvendige tid til forskning? Hva vil høgskolen tape på FoU-området om du ikke blir valgt til rektor?

Spørsmål til Nina Waaler: I ditt program framgår det at ansatte og studenter skal sikres bred representasjon i framtidige utvalg. Hvordan analyserer du den utvalgsprosessen vi har vært gjennom så langt: Hva mener du om kvaliteten på utredningene og om ansattes representasjon? Å sette dagsorden i samfunnsdebatten er ikke lett. Hvordan ser du for deg at våre utdanninger skal bidra til å gjøre dette?

Spørsmål til Kari Toverud: Hva mener du om den forskningsstrategien vi har hatt i inneværende periode. Hvilke utfordringer mener du den nye høgskolen vil ha på forskningsområdet, og hvordan vil du angripe disse utfordringer?

Spørsmål til Meyer: Ifølge ditt program skal de ansatte sikres tilstrekkelig med FoU-tid, og det skal ikke være en toppstyring av forskningen. Kan du utdype dette? Hvordan vil du ytterligere utvikle en multikulturell profil ved den nye høgskolen?

Jeg imøteser deres svar.
Hilsen til dere alle fra Bennedichte Olsen

Hei alle sammen,

Vera, Rikard og jeg vil representere "grasrota" på HiO og HiAK - vanlige studenter og ansatte.

Gi oss innspill til vårt arbeid, still spørsmål og få svar:

http://www.hio.no/content/view/full/51008 (klikk på rektorvalet i høyremenyen)

http://www.facebook.com/Frank.Meyer.Oslo

Beste hilsen

Frank

PS: Sidene er under utvikling - akkurat som HiO og HiAK!