Hei Erik!

Svar på spørsmål 1:

Enkelte av de trekkene du skisserer er uheldige. Vi må derfor følge utviklingen tett og med et kritisk blikk, og der vi finner det nødvendig; forhindre en videre utvikling. La meg kort kommentere noen av de trekkene du beskriver:

Ja, det vil være meget uheldig om undervisning og forskning skilles. Vi vil derfor fortsette arbeidet for en tettere kobling mellom de to kjerneaktivitetene (jfr. foubasert undervisning).

Ja, det vil være uheldig om utdanning og forskning blir STYRT av markedet, men at vår virksomhet ’orienteres’ slik at det kan bidra til å dekke viktige behov for velferdsstaten er vårt samfunnsansvar.

Ja, det vil være uheldig dersom vi blir offer for sterk byråkratisering, men en god standardisering i form av klare prosesser og gode prosedyrer vil vi alle være tjent med.

Svar på spørsmål 2:

En viktig oppgave for det nye rektoratet vil nettopp være å jobbe tett opp mot UH-sektoren og se på de ulike rammebetingelser (finansieringsordning, innkjøpsordninger, andre prosedyrer og regler), og sammen med de andre institusjonene jobbe for å legge forholdene godt til rette for vår virksomhet. Viser til et av mine tidligere innlegg i nettdebatten der tema har vært berørt.

Svar på spørsmål 3:

Når det gjelder det å gå ’tettere på samfunnet,’ for eksempel gjennom oppdragsvirksomhet, har vi mange gode eksempler som har vært viktig både for fagutvikling internt hos oss, og som har generert viktig kunnskap som i etterkant også har kommet samfunnet til gode. Jeg vil likevel understreke at i slike ’dialoger' er det sterkt nødvendig at ikke vi blir styrt av omverden (at DE alene setter agendaen for våre undervisnings- og forskningstema), men at vi bevarer vår akademiske frihet til å stille de kritiske spørsmål vi mener er viktige, og
gjøre våre konklusjoner på bakgrunn av dem.

Svar på spørsmål 4:

At det er ingen grunn til uro og at vi sammen SKAL komme frem til en løsning som på sikt vil være til det beste for institusjonen og for den enkelte ansatt. At det NÅ oppleves vanskelig skal vi vise forståelse for, - nære og gode kollegiale vennskap gjennom mange år kan for mange kjennes truet. Dette må vi som ledere ta på alvor; vise at vi bryr oss, at vi forstår, og at vi er tilstede og er støttende for hver enkelt ansatt.

På vegne av team Waaler,

Hilsen Nina

Da tida rant ut på rektorvalgmøtet i går, mandag, var det fortsatt noen som ikke fikk framført sine spørsmål til rektorteamene. Jeg ble sittende igjen med følgende spørsmål:

UTDANNINGSPOLITIKK. Som utdanningsinstitusjon som er på vei fra høgskole- til universitetsstatus, må vi bekjempe en rekke uheldige trekk ved sektoren og den norske utdanningspolitikken, slik som at: undervisning og forskning skilles,
at utdanning og forskning takseres, markedsorienteres og telles,
at organisasjonene standardiseres og byråkratiseres
og at management blir mantra for ledelse og styring.

Spørsmål 1: Er ditt team enig i at dette i hovedsak er uheldige sider ved sektoren?
Spørsmål 2: Ser du som rektor på en av landets største UH-institusjoner det som en viktig oppgave – sammen med ledere på andre UH-institusjoner - å slåss for en alternativ nasjonal utdanningspolitikk?

KOMMERSIALISERING
….litt mer om våre tradisjonelle verdier og utviklingstrekk.
Ved HiO har vi vært tilbakeholdne med å drive ”butikk” i høgskolens organisasjon. Vår avgåtte direktør var en av garantistene for dette. Nå forventes det at den nye høgskolen ”går tettere på samfunnet” gjennom oppdragsvirksomhet, innovasjon og kanskje også entrepenørskap og kommersialisering.

Spørsmål 3: Vil ditt rektorat legge vekt på å problematisere mulig kommersiell virksomhet i UH-institusjonen HiOA?

ADMINISTRASJONSUTREDNINGEN
Det foreligger nå et (noe uryddig) utkast til ny administrativ organisering. Her ser vi at avdelingenes etterspørsel etter økt delegering har gitt resultater. Mange i fellesadministrasjonen uroes over utkastet.

Spørsmål 4: For å dempe denne uroen - hva tenker du som rektor er viktig å formidle til våre kolleger i fellesadministrasjonen?

Det er studentene som nå avgjør valget.Dere er grunnmuren ved den nye sammenslåtte høgskolen.

Hvilket lederteam vil dere ha? Dere utdannes til yrker i viktige profesjoner for samfunnet. Det å ha gode basiskunnskaper fra bachelorutdanningen er veien videre både ut i yrket og til de som vi satse på master og doktorgrad senere i yrkeslivet. Derfor er det viktig at ledelsen sammen med lektorer sikrer utdanningen på bachelornivå og legger strategiske valg for å holde oppe kvalitet.Vi utdanner skapende mennesker. Dette er et spennende valg mellom to flotte lederteam.

En ny institusjon skal etableres, og en ny ledelse skal på plass som sammen med studenter og tilsatte skal føre høgskolen på vei mot å bli universitet. Mange viktige og store diskusjoner ligger foran oss i den kommende styreperiode. Men på veien videre må vi våge å ta et tilbakeblikk på de siste årene, og ved det lære hvordan vi kan bli bedre. Det er derfor litt urovekkende å lese i team Jensens program hvor det står (sitat):

"Vi har bak oss en periode med uenighet som har utspilt seg på ulike måter. Det vi kan lære av dette, er at vi aldri blir utlært i hva som beveger menneskelig adferd, verbalt eller i konkrete handlinger".

Er dette det dere har lært? Hva mer har dere lært? For oss så fremstår dette som noe defensivt og derfor litt urovekkende.

Vi mener at med store deler av fusjonsprosessen bak oss, må vi våge å stille konkrete spørsmål som: Hvilke grep og tiltak har vi gjort som har vært til institusjonens beste? Hva kunne vi eventuelt gjort annerledes? Hva var grunnen til uroen vi har erfart og kjent på i forbindelse med fusjonsprosessen så langt?

Dette er noen spørsmål hvor svar vil være viktig med tanke på hvordan vi går videre. Det er ofte av våre feil vi kan bli bedre. Vi lever jo tross alt i en lærende kultur!

Vi har i løpet av valgkampen så langt blitt utfordret og diskutert mange og viktige saker. Men, kanskje noen av de virkelige store spørsmålene og sakene det nye rektoratet vil måtte ta stilling til i den kommende periode kjenner vi ikke en gang til per i dag! Det vi vet med stor sannsynlighet er at de vil komme.

Og da, kjære velgere, er det viktig at vi har et kompetent rektorat som er lyttende, tydelig og samlende, og som kan gjøre de riktige prioriteringer og ta de gode strategiske valg. Og de prioriteringene og valg mener vi best gjøres med bakgrunn i gode prosesser der den som berøres skal høres.

Godt valg!

Hilsen Per Arne, Knut og Nina

Det har i de siste ukene blitt presentert ulike programerklæringer, mange av dere har deltatt på diskusjonsmøter og allmøter, noen av dere har bidratt til debatt på nettet, og jeg vet enda flere har fulgt med og lest. Takk for engasjement så langt!

Temaene har vært mange og viktige. Men er det ett tema som i liten grad har vært berørt, men som er av stor betydning for at vi skal lykkes når det gjelder å (sitat fra Universitetsstrategien)’være et attraktivt studie- og arbeidssted som samvirker aktivt med storbyregionens samfunns-, arbeids- og kulturliv’, er det hvorfor og hvordan vi skal samarbeide mer med omverdenen.

Et tettere samspill med samfunns-, arbeids,- og næringsliv vil være viktig for en god samstemming av behov og kompetanse. Dette handler blant annet om relevans og kvalitet på våre utdanningsprogrammer

Et tettere samspill vil være viktig mtp å videreutvikle, og å etablere nye og gode samarbeidsprosjekter og nettverk i regionen, nasjonalt og internasjonalt. Dette kan i neste omgang være av avgjørende betydning for å få tilslag på forskningsmidler både i forhold til NFR men også i EU-systemet.

Og, gjennom et tettere samspill med omverdenen vil vi også kunne bli mer synlige for potensielle nye studenter og tilsatte.

Skal vi nå målet, vedtatt i Universitetsstrategien, må vi i større grad vise omverden om hvem vi er! Våre studenter og tilsatte jobber godt, og innenfor felt som har stor relevans for samfunns- og næringsliv. Vi skal være synlige, offensive og aktive deltagere i det offentlige rom. Vi skal vise omverdenen vår heterogenitet innen utdanningsprogrammer og fagmiljøer. Et mangfold som gir oss gode muligheter til å videreutvikle spennende studietilbud og forsknings- og utviklingsprosjekter av høy kvalitet preget av både tverrfaglighet og spisskompetanse.

Vi må i sterkere grad og ved strategisk jobbing komme i god dialog med arbeids-, nærings,- og samfunnsliv, ulike departement, og direktorat, og sammen se for hvordan vi på best mulig vis kan dekke samfunnets behov for kompetanse.

Vi må tilstrebe ekstern representasjon i våre råd, utvalg og arbeids- og utredningsgrupper der det er formålstjenlig, og vi må oppfordre tilsatte til å være mer aktive ’der ute’. Her skjer det allerede mye bra. Vi må bare fortsette!

Hvordan øke sannsynligheten for at FoU-tiden resulterer i noe mer enn det Helge Høivik i sitt innlegg betegner som ”underlagsdokumentasjon for eget kompetanseopprykk”? Og hva kan det nye rektoratet gjøre for at FoU-arbeidet kan bidra til å transformere den nye Høgskolen i Oslo Akershus til et anerkjent og etter hvert også kanskje fremragende universitet innenfor spesialområdene profesjons- og praksisbaserte utdanninger.

Et mulig grep kan være å organisere den nye høgskolen slik at vi i størst mulig grad ser FoU, fagutvikling, innovasjon og entreprenørskap i sammenheng. Dette kan for eksempel gjøres ved å legge til rette for etablering av tverrfaglige- og disiplinbaserte team (internt på fakultetene så vel på tvers av fakultetene der det er hensiktsmessig), av UF-tilsatte og studenter med faglige ambisjoner, samt stipendiater der vi har finansiering til det, støttet av TA-tilsatte med interesse for det eller de fagfeltene de støtter. Disse teamene kan så sammen utforske og utfordre de ulike fagfeltene og profesjonenes teoretiske og praktiske utfordringer og tradisjonell tenkning (”tatt-for-gittheter”). Denne formen for FoU-arbeid vil også bidra til bedre FoU-basert utdanning og undervisning. Koblingen av fremragende fagpersoner og stipendiater sammen med søkende og nysgjerrige studenter som kun i begrenset grad er bundet av de ulike fagfeltenes og profesjonenes historikk og konvensjoner kan gi oss nye og banebrytende løsninger på morgendagens utfordringer.

I noen tilfeller vil dette føre til tradisjonelle vitenskapelige publikasjoner, i andre tilfeller vil det føre til faglig utvikling og innovasjoner som påvirke hvordan vi rent praktisk og teoretisk løser morgendagens utfordringer. I atter andre tilfeller kan FoU-resultatene kommersialiseres til beste for de som har utviklet ideene, høgskolen/universitetet og samfunnet rundt oss. I noen tilfeller kan vi trolig oppnå flere ulike former for publisering.

Resultatene av dette arbeidet må gjøres kjent for omverdenen, slik at de ser betydningen og relevansen av arbeidet som gjøres ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved å organisere arbeidet med FoU, fagutvikling, innovasjon og entreprenørskap på en slik måte at vi fremmer variasjon i ulike tilnærminger, samtidig som vi etablerer mekanismer for å holde på, videreutvikle og forsterke det som faktisk fungerer, så kan tilsatte og studenter sammen transformere Høgskolen i Oslo og Akershus til et anerkjent universitet som knyttes tettere opp mot andre akademiske institusjoner og samfunns- og arbeidsliv på lokalt, regionalt og globalt nivå.

MVH


Knut Boge
Kandidat for prorektor FoU i team Nina Waaler

HVEM har bestemt at andre valgomgang skal skje med lynets hastighet? NÅR ble beslutningen tatt om at neste stemmeomgang skulle finnes sted allerede 8. og 9. mars (en og en halv arbeidsdag etter at resultatet fra første runde var gjort kjent)?

Hvilken plan forelå i forkant av valget om hva som skulle skje hvis det ble behov for to valgrunder? Hvis det forelå en plan (noen man burde kunne forvente) burde a) den andre valgrunden ikke komme før etter en uke, for på den måten å gi folk tid til å vurdere alternative kandidater; og b) tidspunkt for et eventuelt nytt valgmøte skulle vært annonsert som en del av valgopplegget.

Det er forstemmende å se hvordan dette valget gjennomføres.

I vennlighet,
Bennedichte C. Rappana Olsen

I valgets annen omgang (som jeg synes har kommet lovelig brått på offentliggjøring av resultatet fra den første), er det klart at de to kandidat-teamene ikke kan være alt for spesifikke. Men det største problemet så langt i denne i valgkampen har kanskje ikke ligget der?
Jeg vil stille spørsmål om hvordan dere forholder dere til et viktig prinsipp og gjennom det også utfordre dere til å kommunisere tydelig før valget.

Det er et utbredt ønske, og svært fornuftig i kunnskapsintensiv produksjon, å la beslutninger tas av eller svært nær dem som kjenner saken og skal sette dem ut i livet. Team Trine B. Haugen formulerte seg programmatisk at de ønsket å knytte budsjettansvar til personalansvar helt ned på programnivå samt å innføre prinsippet om at toppledelsen skal gi overordnede retningslinjer, og at beslutninger skal skje lenger ned i systemet for å sikre nærhet til beslutningstaker.

Det prinsippielle her ligger i at rett og plikt følges ad. Den som må utføre et arbeid skal også ha ressursene til å kunne ta på seg dette ansvaret.

Men høyere utdanning er arbeidsintensiv virksomhet. Det skjer i rammen av en økonomi der hovedtendensen er en omfattende erstatning av levende arbeid med teknologi. Dette gjør at utdanningsfeltet, som annen arbeidsintensivt virke, er under sterkt økonomisk press.
Nærhetsprinsippet gjelder defor ikke bare utgiftssiden. Det gjelder også inntekten. Problemet er i hvilken grad de som skal treffe beslutninger om å bruke penger også må ha rett og plikt til å skaffe dem.

Eksempelvis vil et doktorgradsprogram, som forutsetter 20 stipendiater, koste 20 millioner pr år (en million pr. stipendiat, 350.000 tilbakebetalt fra staten når vedkommende er ferdig etter de planlagte 3 år som gjerne blir til 5 eller mer. Men jeg regner med at denne inntekten dette forsvinner i post-doc-lønninger).
Skal kostnaden til dette dekkes på instituttnivå (helt-nær-prinsippet), fakultetsnivå (ganske-nær-prinsippet) eller institusjonsnivå? Eller er det mer formålstjenelig med en eller annen fordelingsnøkkel?

Mitt spørsmål gjelder ikke hva dere konkret går inn for i så måte, f.eks. hvis det nye faktultet for samfunnsfag får godkjent to nye doktorgrader og det må skaffes 40 millioner kroner. Det går heller slik:

Vil kandidatene gå inn for transparens hva gjelder prinsipp og konkret fordelingsvedtak i slike saker?

Kjære studenter og tilsatte

Vi er dypt takknemlige for alle studenter og tilsatte som gjennom sin stemme har støttet oss. Dere har vist oss stor tillit. Vi ber om at dere også hjelper oss i innspurten med deres stemmer i siste runde. Om vi vinner vil vi ta fatt på rektoratjobben med entusiasme, seriøsitet, respekt og hard innsats. Vi skal yte vårt beste!



Hilsen

Olgunn, Frode og Kari

Flere av de punktene som Døving stiller spørsmålstegn har vært oppe i valgmøtene – spesielt i valgmøtet på HiAK ble disse spørsmålene belyst og team Kari Toverud Jensen har løpende besvart disse spørsmålene. For å oppsummere for de som ikke var tilstede:

Investering i sterke master og Ph.D.-fagmiljøer vil gi avkastninger som vil påvirke bachelorutdanningene positivt på flere måter. Vi vil tiltrekke oss de beste fagpersonene til fagmiljøene. Sterke fagpersoner er en forutsetning for sterke og relevante studietilbud. Masterstudenter og stipendiater vil bli resurser i både planlegging og gjennomføring av undervisning på bachelornivå og det vil dermed være flere «hjelpende hender», mer robusthet og rikere perspektiver. Miljøene skal ikke være avgrenset men gli inn i hverandre slik at UF-tilsatte er involvert i aktivitetene på alle nivåer. Vi ønsker ikke A og B-lag – vi skal bare ha A-lag! Satsningen på alle tre sykluser fra bachelor til doktorgrad mot universitet vil også hjelpe oss med vår internasjonale profil og bedring av de internasjonale tilbudene for både innreisende og utreisende studenter og tilsatte da universitetsstatus vil åpne mange viktige dører internasjonalt.

Døving har også misforstått, muligens med vilje, hva vi står for FoU-messig. Akademisk frihet er vi alle for – vi skal ikke bestemme hvilke spørsmål forskerne stiller og hvilke svar de søker. Vi ønsker det beste for de tilsatte og at de skal kunne glede seg over inspirerende faglig arbeid. Vi ønsker at flere skal sette seg personlige mål om å kvalifisere seg til personlige opprykk – vi skal støtte slike personlige ambisjoner. For å nå slike mål er det nødvendig for den enkelte å jobbe målbevist og være klar over de utslagsgivende kriteriene. Vi mener at de ikke er noe motsetningsforhold mellom akademisk frihet og målbevist forskningsaktivitet. Mange UF-tilsatte ønsker faktisk litt hjelp å støtte med å komme seg videre.

Døving ønsker seg konkrete lovnader,som mer FoU-tid – ganske forstålige ønsker. Det rektoratet som blir valgt vil måtte operere innenfor et avgrenset handlingsrom – og det er derfor uklokt å være spesifikk om detaljer vi vet lite eller ingenting om nå. Det at et rektorat har «frie tøyler» og «fritt mandat» er en myte. Vår forsiktighet er en anerkjennelse at det å styre Norges største høgskole er en meget krevende oppgave med mange komplekse sammenhenger og hensyn som må tas. Det vi kan love er at vi skal gjøre vårt beste og ta velfunderte beslutninger som vil tjene studentene, de tilsatte og institusjonen på best mulig måte.

Frode, Olgunn og Kari

Team Jensen står sterkt foran andre valgomgang.

Det er en stor og spennende lederoppgave det vinnende teamet står overfor. Jeg tror en levende debatt kan gjøre jobben lettere. Derfor har jeg lest og kommentert hele valgprogrammet på Plinius: http://bit.ly/gIU0u6.

Et par eksempler:

TEKST 1

.... hvis vi faktisk skal heve kvaliteten på bachelorutdanningen må vi få de med høyest kompetanse til å også være der.

KOMMENTAR 1

* Det finnes i hvert fall tre former for høy kompetanse: utøverkompetanse (“den strålende pedagogen”, “den ledende kirurgen”), utviklingskompetanse (Anna Sethne, Katti Anker Møller, Eva Balke) og teoretisk-akademisk kompetanse.
* Studenter har godt av å treffe alle tre.

TEKST 2

Vi skal bestrebe oss til å skjerme fou-tiden, slik at fou-arbeidet får gode vekstvilkår. For forskerrollen omfatter akademisk frihet tre hovedelementer som både fremheves i internasjonal faglitteratur og policydokumenter:

1. Frihet til å stille spørsmål – også ved det autoriteter anser som etablert kunnskap og forståelse, og ved saksforhold og teser som det knytter seg sterke interesser eller følelser til.
2. Frihet til å bestemme hvilket materiale og hvilke metoder man vil benytte for å finne svar; mer presist et sant eller holdbart svar.
3. Frihet til å legge frem hypoteser, resultater og resonnementer offentlig.

KOMMENTAR 2

* Dette er grunnleggende prinsipper, ikke bare for akademisk forskning, men for faglige debatter i sin alminnelighet (faglig offentlighet).
* Det første og det siste punktet er også nødvendige betingelser for meningsdannelse i den politiske eller borgerlige offentligheten.
* De færreste ledere og forvaltere setter pris på disse prinsippene – når det er deres autoritet som blir utfordret.
* Derfor er det ikke nok med en frihet til å argumentere: motparten må også være forpliktet til å svare (Habermas).

Det er underlig å lese dette og flere innlegg.
Hvordan er det kommet frem at medbestemmelse ikke er / har vært til stede? I forhold til administrativ organisering har gruppen vært sammensatt av medlemmer fra Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo, derav 2 rep. fra organisasjonene, disse to representantene har representert ALLE organisasjonene (det er slik det har fungert på HiAk), og dermed kunne tale organisasjonenes sak i prosessen.

På HiAk hadde vi hyppige møter med representantene som satt i de ulike gruppene, for å få/gi innspill til arbeidet. Jeg er ikke kjent med hvordan HIO har organisert dette, men det blir vel feil å hevde at mulighet for medbestemmelse ikke har vært til stede?

Når nå fusjonen er et faktum, er det et ønske at man kan se fremover,og at alle jobber for å skape positivitet, samhold og faglig utvikling mellom HiAk og HiO.

Kari Toverud Jensen er med 46 % i første omgang klar favoritt framfor andre omgang. Dette gir grunn til uro. Team Kari har eit program med stikkorda: ambisjon, kultur og kvalitet. Det er positive ord, men samtidig utprega vagt og uspesifikt. Dette står i skarp kontrast til Frank Meyers klare og poengterte program, og til Trine Haugens relativt nøkterne og konkrete tilnærming. Nina Waaler har også gitt relativt tydelege og gode svar på konkrete spørsmål. Vi står dermed i fare for å velje eit rektorat med tilnærma fritt mandat - det er vii ikkje tent med. Det er altså vanskeleg å få tak i kva Kari Toverud Jensen eigentleg står for. Dette burde uroe veljarane.

Kari Toverud Jensen har svart på ein del av dei konkrete spørsmåla i den forrige debatt-tråden. Dette har ført til klargjering på eit par punkt, men tvilen og uroa har på ingen måte gitt seg. For eksempel sa Kari Toverud Jensen klartekst (på eit møte) at bachelorutdanningane fortsatt skal vere mjølkekua. Dette kan vere eit problematisk syn på vår klart viktigaste oppgåve, verre er det at Jensen tilsynelatande ikkje har tenkt gjennom korleis denne kryssubsidieringa i neste omgang skal kome bachelorutdanningane til gode. Kari Toverud Jensen ser også ut til å ha eit syn på FoU-aktivitet som frontkolliderer med både reglar og solide tradisjonar for akademisk frihet. Organisering av FoU-aktivitet slik Jensen antyder vil dessutan gje magre vilkår for kollegialitet og fagleg synergi. Alt dette burde uroe studentar og tilsette.

mvh
Erik Døving

Hovedtrekket i utkastet til administrativ organisering er bra, og samsvarer godt med team Waalers program; desentralisering av makt og myndighet ut til fakultetene og slik en styrking av fakultetenes autonomi.

Når det gjelder selve prosessen, har det i løpet av den siste uken vært en sterk misnøye blant tilsatte spesielt med tanke på tidsperspektivet for behandling av saken. Dette er en reaksjon jeg forstår godt, og som ledelsen må ta på alvor.

Her er minst to viktige anliggender: ett er å følge de formelle rammer og føringer for hvordan slike prosesser skal foregå, - en selvfølge. Et annet, og vel så viktig, er hva som her er klokt å gjøre før et endelig vedtak skal fattes.

At det nå i de kommende to uker er lagt opp til ytterligere møter mellom de tillitsvalgte og ledelsen slik at saken kan bli grundig diskutert, er både nødvendig og klokt for å få et godt resultat av en viktig sak.

Hilsen Nina

Nordmenn er et sekulært, men dypt religiøst folkeferd. Hos oss folder denne kulturbestemmelsen seg nå ut under overskriften "forskning". Da blir det nok bra!

Men ser vi da ikke at forskning i sin brede alminnelighet nettopp er det: En bred alminnelighet? Produksjonsmidlene for slikt virke, - innsamling, analyse og presentasjon -, er i rastløs utvikling (1970-2030) Hver mann sitt e-tidsskrift! Med begrenset opplæring kan hvem-som-helst føre sin seilbåt på Middelhavet. Ja! Det er nok en statistisk signifikant korrelasjon mellom hvor mye vi trener og hvor beinstøe vi blir. Vi *bør* utvikle en slik forståelse og en slik praksis. Det er praktisk og nyttig! Studentene bør kunne det. Men er det spesielt *interessant*?

Den ene spenningen i dette rektorvalget går mellom et forskningens HALLELUJA! og en annen side av norsk kultur: Det trauste. For i forskningens verden gjelder Paretos gyldne snitt. 20% av deltakerne står for 80% av leveransen. Det øvrige er underlagsdokumentasjon for eget kompetanseopprykk. Anvendt rekursivt så er det bare 1 av 25 (20% av 20%) som leverer den *betydningsfulle* forskningen. Hun vet det godt selv og krever betalt deretter.

La oss derfor slippe det nyfrelste og ta det med traust ro når det gjelder perspektiv, omtale og skalering. Sette opp et mål og et regime for FoU som om det var det det er: Håndtverk!

Men dette er uttrykk for den globale akademiske omdanning gjennom intellektuell teknologi og intellektuell massifisering. De 25-årige Bachelorer og Mastere i Kina, India og Arabia som må ta jobb i
hotellresepsjoner og som telefonselgere på gata til 1500 kroner pr måned, er sultne. De vil har mer. De kan også regne. De dybdeintervjuer gjerne.

Frp vil la pengene følge studentene. Dette er utlagt: Legg studielassene ut til salgs som i England. Det gamle Europa og det halvgamle USA går gjennom en produktrasjonalisering av den akademisk utdanningen. Selv med oljen til å smøre Store Norske, gjelder dette oss også.

Som Team Trine B. Haugen skriver på sin valgkampblogg: "Nedslående å høre unisont fra en gruppe på 3-4 studenter at 50% av forelesningene ved utdanningen deres var dårlige. Andre studenter, ved IU, påpekte at personer med ferske doktorgrader og liten undervisningserfaring la forelesningene for “høyt” for studentene."

Den andre spenningen i dette rektorvalget går derfor etter mitt syn mellom undervisningens gamle og håndverksmessige produksjonsform og kravet om høyere læøringsproduktivitet fra det sosiale og teknologiske (les: sosiotekniske) systemet.

Disse to utfordringene krever andre former for ledelse og andre former på lederne enn på 60-tallet. Lett blir det ikke! En markedsavsondret institusjon, der en vesentlig motivasjon for de tilsatte lå i denne betingelsen, er på vei inn i markedet. Det finnes også noen frihetsgrader. Men de må tilkjempes av institusjonene som helhet - ikke enkeltpersoner.

Hvilke eksempler på "best practices" kan rektor-kandidatene her vise til? Hvilke erfaringer har dere som dere særlig vil legge til grunn i fortsettelsen? Hvilken omvedensanalyse - framfor "visjon" - bygger dere på?

Som ledere vil jeg be dere reflektere offentlig over: Hvor ligger frihetsgradene våre 2011-2021? Hvordan kan dere utvide og utnytte et slikt handlingsrom?

Del to av valgkampen er nå i gang og team Waaler er fornøyd med å være med videre. Takk for alle stemmer fra studenter og tilsatte så langt!

Debatten på HiO-nettet fortsetter og de gjenstående team har blant annet blitt utfordret på hva vi mener vi om organisering av nettdebatten, opplegget og rammene for valgkampen?

Nettdebatten har vært og er viktig. Men beskrivelsen som Tord Høivik gir av den så langt, har klare trekk som vi må ta på alvor. Blant annet er svært få tilsatte ved HiAk samt studenter ved de to høgskolene representert. Hva er dette et uttrykk for? Hva hindrer flere tilsatte og studenter fra å delta aktivt i nettdebatten? Engasjerer ikke de aktuelle sakene? Er mangel på tid en forklaring? Og, hvorfor stiller så få studenter opp på de to debattmøtene som er arrangert spesielt for studentene? Med klare unntak av mange studenter som på en imponerende måte viser et flott engasjement og stor arbeidsinnsats tilknyttet valgkampen, er det også flere studenter som mitt team har snakket med som ikke engang kjenner til at det er et valg. Her har vi en jobb å gjøre ikke minst med tanke på å bedre informasjonsflyten mellom høgskolen og studentene.

Når det gjelder deltagelse ved selve valget er det gledelig at en såpass stor andel av de tilsatte har gitt sin stemme. Takk til dere! Men hvordan forstå den lave valgdeltagelsen fra studentene på kun 5,8 prosent? Dette er noen av mange spørsmål det er viktig å finne svar på. En total analyse av debatten, samt planleggingen og gjennomføringen av hele valgkampen, mener jeg vi bør ta når kampen er over og det endelig resultat foreligger.

Inntil videre vil mitt team gjøre vårt for at flere studenter skal bli engasjert og delta aktivt inn i kampen. Vi vil oppsøke studentene der de er og invitere til diskusjoner på tema som er viktige for dem! Utover det er vi fornøyd med at det arrangeres et nytt valgmøte kommende mandag. Jeg håper på et godt frammøte av både studenter og tilsatte ved de to høgskolene, et stort engasjement, og gode diskusjoner. Team Waaler skal gjøre det vi kan for at den kommende debatt ikke skal bli ’tam og tannløs’ (jfr. Erik Døving).

Hilsen Nina

Først og fremst gratulerer jeg Kari og Nina og deres lag til de gode resultatene de har oppnådd!

Dernest takker jeg hjertelig for all den støtten og tilliten som Vera, Rikard og jeg har fått. Valgkampen har vært en verdifull og uforbeholden positiv opplevelse. Vi har møtt tallrike kolleger og studenter fra mange ulike enheter av organisasjonen vår og fått verdifulle innblikk i deres situasjon, deres problemer og deres forhåpninger.

Til slutt vil jeg ønske det laget, som til slutt vinner valget, lykke til med å bygge den nye Høgskolen i Oslo og Akershus!

Vennlig hilsen, også på vegne av Vera og Rikard,

Frank Meyer

Vi var i år i den heldige situasjon at vi har hatt fire forskjellige rektortrioer å velge mellom. Det har tydeligvis engasjert de tilsatte, men neppe studentene. Valgdetakelsen var aller høyest blant Teknisk-administrative tilsatte, den tilsattegruppen som blir vektet lavest pr. stemme.

Blant studentene er valgdeltakelsen katastrofal lav. Hvordan vil de to gjenværende rektorteamene bidra til at studentenes valgdeltakelse blir langt høyere neste uke?

Neste runde i rektorvalget vil bli avholdt samtidig som det er stor uenighet rundt forslag til administrativ organisering som skal behandles i høgskolestyret 17. mars. Valgt rektor vil bli styreleder fra 01.08.11. Hvordan ser de to gjenværende rektorkandidatene på forslag til administrativ organisering?

Jeg har kopiere inn tittel og innhold på et tidligere innlegg fra Erik Grønvold nedenfor. Jeg kan ikke se at noen av de to gjenværende rektorteamene har svart på det.

Spørsmål fra meg:

1. Har Grønvold rett i at direktørens forslag bryter med prosedyren i hovedavtalen?

2. Hvis svaret er ja, ønsker noen av teamene å rette opp dette om de blir valgt inn?

<<<<<<<

MEDBESTEMMELSE OG PÅVIRKNING
Rektorteamene lover medbestemmelse. Hovedavtalen gir rammer og andre føringer for hvordan dette skal foregå i formell forstand.

FRA HURTIGTOG TIL CONCORDE
Mens rektorvalget foregår, sender høgskoledirektøren ut ”Forslag til organisering av det administrative arbeidet” til fagforeningene ved HiO (mottatt tirsdag). Hun legger samtidig opp til at fagforeningene skal ha satt seg inn i forslaget, behandlet det organisasjonsmessig, kommet fram til standpunkter på mange områder - og forventer at fagforeningene HAR FORHANDLET SAKEN FERDIG med ledelsen FØR resultatet fra valget foreligger på fredag!

Hvordan skal fagforeningene kunne fange opp responser fra medlemmene sine uten å ha tid?

TO LIKESTILTE PARTER
Dette er selvsagt en prosedyre som bryter med hovedavtalen. Direktøren bør også vite at en slik forhandlingssak ikke kan settes opp ensidig etter direktørens almanakk. Dette er en sak hvor organisasjonene har et utvidet ansvar ved sin eksplisitte forpliktelse til å FORHANDLE saken.

KJÆRE REKTORTEAM
Dette kan da umulig stemme med de prinsippene jeg finner i valgprogrammene?

MELD I FRA UMIDDELBART! Det er vel ikke slik vi har tenkt å ha det i den nye høgskolen?

Kjør debatt og vær tydelige på strategier og visjoner. Det kan bli en interessant innspurt i valgkampen!

Jeg vil utfordre de to teamene som går videre til å legge fram hvert sitt syn på opplegget og rammene for denne valgkampen.

Dette spørsmålet har stor betydning for videre utvikling av institusjonskulturen i den nye institusjonen. Det er på ganglag og sæletøy at storfolk skal kjennes.

Synes dere at opplegget har vært i tråd med de kravene til kvalitet og myndiggjøring som den nye høgskolen på vei til universitet skal kjennetegnes av?

Anton Havnes stiller gode spørsmål under den forrige debatt-tråden for rektorvalget. Eg er enig med Havnes i at desse debattane knytta til oppslag her på HiO-nytt er eit uttrykk for open diskusjon og ”kritisk offentlighet”. Viktige konsekvensar av dette valget med mange kandidatar er dermed at debatten har blitt skjerpa og at syn på utviklinga av denne institusjonen har blitt lufta.

Men fortsatt er det mange store saker som ikkje har blitt skikkeleg drøfta, og mange saker der kandidatane ikkje har sagt klart kva dei står for. Frank Meyer, den kandidaten med det klaraste programmet, gjekk ikkje vidare til finalen, dermed er det fare for at debatten vidare blir tam og tannlaus. Det er også ein fare for at dei viktige sakene som Meyer fremma, no blir gløymt. Eg vil derfor oppfordre Nina Waaler til å vere tydeleg slik at vi får eit godt og reelt alternativ til Kari Toverud Jensens team. Det trengst.

God helg
Erik Døving

Gratulerer til de to teamene som går videre!

Og da er det vel bare å fortsette valgkampen. Det ligger ubesvarte spørsmål til teamene på den noe uhåndterlige nettsiden for valgdebatt - blant annet om hvordan teamene ser på tempoet i behandlingen av den administrative organiseringen.

Gratulerer til teamene til Kari og Nina. Vi gjorde et dårlig valg, men har hatt en interessant, intens og hyggelig valgperiode. Vi har snakket med mange, og se gjerne bloggen "I felten" på http://rektoratet.wordpress.com/rundt-omkring/
Her oppsummeres meninger og kommentarer fra noen av dem vi møtte.

Vi takker de som stemte på oss og ønsker teamene lykke til med neste valgomgang.

Hilsen Eva, Jon og Trine i Team Haugen