– Dette er stort sett et ikke-tema på skoler i Skandinavia, sier forsker Heidi Biseth.

– Mangfold i elevgruppen blir sjelden forbundet med demokrati, men blir gjort til et avvik – og ikke som en naturlig konsekvens av demokrati, sier hun.

Elevenes språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn brukes ikke i undervisningen (Foto: Istockphoto).

Ny forskning

Det er stort sett ungdomsskoler i innvandrertette områder som tar opp problemstillinger knyttet til rasisme, ytringsfrihet, religionsfrihet og andre sider ved demokratiet i undervisningen.

Videregående skoler er mer opptatt av “de akademiske ferdighetene”, som de sier, enn å diskutere slike problemstillinger i undervisningen.

Det går frem av forskning som storbystipendiat Heidi Biseth ved HiO har gjort blant elever og lærere i en rekke skoler.

Hun har fulgt elever med innvandrerbakgrunn på ungdomsskoler og videregående skoler i de skandinaviske hovedstedene over en periode på to år.  

Fikk pris

Heidi Biseth er storbystipendiat ved HiO og fikk nylig en internasjonal forskningspris.

Nylig fikk hun en internasjonal pris for beste forskningsartikkel basert på deler av dette forskningsarbeidet (se faktaboks).

I dag åpner Biseth Vitenskapsåret ved Høgskolen i Oslo med en forelesning om dette temaet.

Opplevd rasisme

Flere elever i Danmark, Norge og Sverige sier de har opplevd rasisme fra lærere.

Ikke nødvendigvis åpenlys rasisme, men for eksempel at de ikke får den hjelpen de trenger, eller at de opplever forskjellsbehandling i klasserommet.

– Disse opplevelsene trenger heller ikke å handle om etnisitet, men det er slik elevene opplever det, og da er det viktig at læreren griper fatt i det, sier Biseth.

Lærere gjenspeiler befolkningen ellers. Og som det finnes rasister blant folk, finnes det også rasister i lærerstanden.

– Men slik vi forventer at lærere er bedre i skrive- og regneferdigheter enn befolkningen generelt, må vi kunne forvente at også lærerne har mer kunnskap om demokrati enn befolkningen ellers, sier Biseth

Demokratisk problem

Biseth sier at skolene først og fremst definerer rasisme som et mobbeproblem, men i hennes øyne er det er det like mye et demokratisk problem.

– Demokrati handler om mer enn det parlamentariske system og valgordningen, demokrati handler også om frihet til å ta egne valg. Å kunne velge ulikt skaper et mangfoldig samfunn, slikt sett er dagens mangfold – både etnisk, religiøst, politisk, seksuelt – en konsekvens av demokratiet.

Det handler kort og godt om hvordan vi håndterer forskjeller, hvordan vi håndterer mangfoldet i dagens skole. 

– Hvorfor må oppfattes det om et problem, når det kan være en ressurs? Spør Biseth.

– Gull verdt

– Dette mangfoldet er gull verdt i undervisningssammenheng. 

Lærere kan bruke elevmangfoldet til å diskutere flerkulturalitetet, demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet.

Slik kan det flerkulturelle aspektet ved skolen være et redskap til å utdanne demokratiske borgere.

– Men dette blir i svært liten grad gjort, sier Biseth, selv om kompetansen finnes i klasserommet. Hos elevene.

Elevene opplever, derimot, at deres bakgrunn – både språklig, kulturelt, religiøst, politisk – ikke er relevant for undervisningen eller samfunnet.

Får kritikk

Hovedproblemet, slik Biseth ser det, er at skolen ikke er opptatt av hva demokrati innebærer i dagliglivet.

Elevene lærer om parlamentarisme og valgordninger, men ikke om hvordan demokrati kan leves hver dag.

– Demokrati blir definert snevert i skolen.

I flere rapporter fra ECRI, Europarådets uavhengige menneskerettighetsorgan, får de skandinaviske landene kritikk når det gjelder rasisme og intoleranse i skolene.

– Derfor er det viktig at skolen blir bedre til å ta opp slike spørsmål i klassen, sier Biseth.

Utdanningen må bli bedre

Biseth mener at lærerutdanningen må gjøre noe med lærernes kompetanse på dette området.

Hun etterlyser lærere som både er tydelig på hvilke krav de stiller og som bruker kompetansen hos elevene til å diskutere ulike sider ved det å leve i et demokrati.  Som ytringsfrihet, religionsfrihet, menneskerettighetene og hva demokratiet betyr i hverdagen.

– Det er ikke rart at foreldre flytter barna sine ut av skoler i Groruddalen, når selv lærerne sier at mangfold er et problem, sier Biseth.

Vi trenger lærere som ser på mangfold som en ressurs, og ikke et problem, påpeker Biseth. Lærere som ser at elevenes ulike bakgrunner kan brukes i undervisningen, lærere som selv praktiserer demokratiske verdier i skolen.

Leserkommentarer til artikkelen