Sunn mat - god helse

I 1996 til 1997 fikk jeg erfaring med undervisning til mødre med under-ernærte barn på Elfenbenskysten i Vest-Afrika. Gjennom sykepleiestudenter ved Diakonhjemmet Høgskole lærte jeg å se sammenhenger på en enkel og visuell måte.

Barna var underernærte på proteiner. Kjøttet var prioritert til eldre gutter og menn for å gi styrke til å beskytte og skaffe mat til stammen. Bestemødre passet på ved å si at kjøtt var giftig for barn.
Problemet ble løst ved at mødrene ble opplært til å finne alternative proteinkilder i dype røtter, nøtter og ulike bønner. Dette ble most sammen med frukt og etter en periode bedret helsen seg betydelig. Det viste seg i barnets energinivå og friskhet, og magen ble mindre i omfang.

Dette stammefolket hadde ikke vårt språk for matens elementer og huset ble brukt som symbol i undervisningen. Karbohydratene laget varme i huset og produserte dermed raskt energi. Proteinene er vegger og tak i huset og gir styrke. Fettet er grunnmuren og gir utholdenhet og langsom energi.

Vi har et kosthold hvor mange spiser mye karbohydrater. Ifølge analogien med huset gir dette energi, men ikke nok styrke. Sukker og korn er kommet i søkelyset på grunn av industrialiseringen av jord-bruket på godt og vondt for å skaffe til veie nok mat. Det samme med kjøtt og fisk hvor oppdrett gir dyrene mat så de skal vokse raskt. De får heller ikke alltid mat som er naturlig for dyrearten. Målet har vært mest mulig hurtigvoksende proteiner og karbohydrater. Dette gir nødvendigvis ikke mat som bidrar til styrke i våre kropper på lang sikt. Det ser ut til at strategien for å komme ut av denne sirkelen er å legge om til mer økologisk jordbruk og fiskeoppdrett. Helsekosten bør inn i matvarebutikken igjen.

Proteinene danner grunnlaget for reisverket i kroppen og gir cellene styrke. Fett er essensielt for å beskytte og gi kroppen utholdenhet. Karbohydrater gir kroppen varme og rask energi for å si det på en folkelig måte.

Ifølge den legekyndige katolske nonnen Hildegard av Bingen (1098 - 1179) er mennesket helt og holdent kropp. Kroppen er «skaperverkets perle» og den er for oss en gave og en mulighet. Mennesket er skapt med både sjel og legeme, og disse er gjensidig avhengig av hverandre. Sjel og legeme er to aspekter av en virkelighet, men det er kroppen som gjør mennesket til et menneske. Uten den kan ikke mennesket oppfylle sine oppgaver og heller ikke oppnå den glede den gir. Og fordi kroppen er fra Gud, er den i utgangspunktet god og vakker. Det er også menneskets plikt å ta vare på den.

Det siste århundret har frembrakt ny kunnskap om ernæring og dets effekter på kroppen. Det er fremkommet nyoppdagede hjelpere i kosten. Inntil for ti år siden tenkte mange av oss at mat kun ga oss det ernæringsmessig essensielle vi trengte for å holde oss i live. Nå vet vi at ernæring har en helt ny dimensjon: Den kan bli brukt til å avverge, utsette, behandle og rehabilitere sykdomsutbrudd. Vi har i dag et klart bevismateriale for at et kosthold med grønnsaker og frukt, proteiner og fett både forebygger og helse-fremmer ved sykdom.

Det er en gruppe vitaminer, mineraler og enzymer, de såkalte antioksidantene som hjelper til med å beskytte kroppen mot dannelsen av frie radikaler. Frie radikaler er atomer, eller grupper av atomer, som kan forårsake celleskade, hemme immunsystemet og føre til infeksjoner. De kan forårsake sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og mage-tarmsykdommer. Trolig danner de basis for aldersprosessene. Antioksidanter beskytter cellene mot oksidering harskning. Disse finnes i frukt, bær og grønnsaker med sterke farger.

Det nye er oppdagelsen av en annen gruppe helsefremmende næringsstoffer; phytokjemikaliene eller plantekjemikalier. Phyto betyr plante på gresk. Dette er stoffer som er viktige for kroppens kjemiske og energetiske prosesser. De kan ikke regnes som vitaminer, fordi kroppen til en viss grad kan produserer dem selv. Eksperter mener at phytokjemikalier vil komme til å føre ernæringsvitenskapen inn i en ny utvikling.

For plantene innehar phytokjemikaliene samme rolle som immunforsvaret har for oss. Den vonde lukten og den stramme smaken noen planter har (f.eks. løk) er en del av plantens beskyttelse. Denne beskyttelsen er det phytokjemikaliene som står for. Selv om kroppen vår har naturlige antioksidanter trenger den hjelp utenfra spesielt når noen blir utsatt for bakterier, virus og kreftfremkallende substanser. Phytokjemikalier ser ut til å være i stand til å virke som kritiske antioksidanter både i mennesker og planter. Naturlige tilskudd vi kjenner med disse spesielle egenskaper er Ginkgo biloba ekstrakt fra bladene til tempeltreet, en tresort som har overlevd stor naturkatastrofer. Videre hos alfalfa, hvitløk, ingefær, melkesyrebakterier, spirulina/chlorella fra alger, Aloe vera fra kaktus, kamille, flerumettet fett og essensielle fettsyrer. Kinabarkens egenskaper ble oppdaget av kjemikeren og legen Samuel Hahnemann i behandlingen av malaria, som jeg ser kan få en fornyet renessanse i behandlingen av parasitter som kommer til i et våtere og varmere klima. Hahnemann oppdaget det geniale ved «likt kurerer likt» og senere omdannet han medisinen i fysisk energetisk form for å redusere bivirkningene og øke styrken av medisinen.

Det vi lærer av dette, er at kroppen er en kompleks organisme som har evnen til å helbrede seg selv, bare du lytter til den og svarer med omtanke. Bruk matens ulike elementer for å komme deg etter sykdom. Dersom kroppen trenger hjelp av medisiner, skal de velges ut med omhu. Den menneskelige kropp er den ypperste organismen på jorden når en ser på hastighet på nerve- og hjernefunksjon. Beinstrukturen er av de sterkeste byggmaterialer kjent for menneskeheten når det gjelder ytre og indre stresspåvirkning. Cellene er «minikraftverk» og gir miljøvennlig energi tilbake. Maten og eventuelt medisinen skal være «byggmateriale», «bensin» og «olje» for kroppen og gir cellene kraft til å produsere energi som kroppen trenger for å fungere og kunne yte noe til omgivelsene. Proteiner var her helt essensielt for å bygge sterkere vegger i kroppen, her i barnets mage.

Når sykdom handler om å være i en mangeltilstand, blir det viktigste å forebygge, det vil si å sørge for at mangelen ikke forverres, eller å tilføre noe så balansen i kroppens helhet gjenoppstår. For å bli frisk må pasienten selv medvirke i sin helbredelsesprosess med sin vilje, sine aktive innsats og forståelse. Måten maten og medisiner tilberedes før de møter kroppen, er avgjørende for hvordan den er i stand til å fordøye den og etter hvert lege seg. I dette perspektiv forstår vi bedre betydningen av tilberedningen av mat og medisiner; og valg av naturlig og næringsrik mat.

Vi står nå sannsynlig framfor en tid da det blir viktigere å produsere sunn mat framfor å produsere dyre medisiner. Brasilianske nonner lærer opp fattige mødre til å dyrke urter med medisinsk virkning til å behandle lettere infeksjoner hos sine barn, fordi antibiotika er for dyr medisin å kjøpe. I vår del av verden bør antibiotika prioriteres til de sykeste blant oss. Derfor foreslår jeg en løsning hvor lettere akutte og kroniske lidelser i større grad blir forsøkt løst med sunn mat, naturmedisin, akupunktur og homeopati.

Medisin- og helsefagstudenter kan i større grad enn i dag i løpet av studiet erverve seg grunnleggende kunnskaper om kroppens grunnleggende behov for energi gjennom mat og betydningen av matens elementer i det forebyggende og helsefremmende arbeid. Mange i befolkningen er opptatt av matens indre kvalitet, med god grunn. Det er mye prestisje i å behandle sykdom og administre medikamenter som kontrollerer sykdom framfor å helbrede sykdom. Vi står i en situasjon hvor mange pasienter får vel mye medisiner og ikke tenker nøye igjennom hva en spiser av mat. Medisiner kan bli mat for kroppen, men er det riktig medisin?

God bedring.

Kari Skrautvol